Kun tre kvinner blant de 30 mest omtalte idrettsutøverne i Norge i fjor: – Oppsiktsvekkende

Blant de 30 mest omtalte personene i Norge i fjor var det kun tre idrettsutøvere. Norske og internasjonale politikerne dominerte listen fullstendig, viste tall fra analysebyrået Retriever.

Men Retriever har også hentet ut en egen topp-30-liste over de mest omtalte idrettsprofilene i norske medier. Den viser en tydelig skjevhet mellom de mannlige og kvinnelige idrettsutøverne som blir omtalt i norske medier.

For blant de 30 mest omtalte utøverne i 2020 var det kun tre kvinner: Langrennsløper Therese Johaug, skiskytter Maren Olsbu Røiseland og skihopper Maren Lundby.

Se den komplette listen nederst i saken!

Politikerne dominerer igjen. Dette er de mest omtalte personene i 2020

Haaland og Solskjær på topp

Johaug er den tredje mest omtalte idrettsprofilen totalt sett, med kun Erling Braut Haaland og Ole Gunnar Solkjær foran seg.

Olsbu Røiseland og Lundby klokker inn på henholdsvis 23. og 28. plass.

– Alle de 30 mest omtalte profilene har generert mer enn 1000 artikler, men det store forskjeller fra topp til bunn. De absolutt mest omtalte idrettspersonlighetene er Erling Braut Haaland og Ole Gunnar Solskjær, med rundt 12 000 oppslag hver. Nederst på listen finner vi Jarl Magnus Riiber og Flamur Kastrati med om lag 1000 oppslag hver, forteller Retriever-sjef Guro Lindebjerg til Medier24.

– Men de største ulikhetene finner vi når vi sammenligner kvinnelige og mannlige utøvere. Kjønnsforskjellene er svært store. Av de 30 mest omtalte personene finner vi totalt tre kvinner. De øvrige 27 idrettsutøverne norske medier har skrevet mye om i året som har gått, er menn, sier hun.

Johaug genererte i fjor rundt 8000 medieoppslag, mens Olsbu Røiseland og Lund ble omtalt i henholdsvis 2900 og 1900 oppslag.

– Til sammen har norske medier omtalt disse tre kvinnene i 12 800 medieoppslag. Til sammenligning er de 27 mannlige utøverne er omtalt i totalt 120 000 oppslag, sier Lindebjerg.

– Overraskende

Hun sier skjevheten mellom kjønnene er en kjent sak når Retriever ser på omtaletall.

– At det er kjønnsforskjeller blant hvem som kommer til orde i mediene er ikke noe nytt. I en analyse vi gjennomførte i fjor fant vi at om lag hver tredje navngitte kilde i politikk- og kulturomtalen er kvinne, sier Lindebjerg.

– I økonomi- og næringslivsstoffet kun hvert fjerde. Funnene våre nå kan tyde på at det er enda dårligere stilt i sportsjournalistikken, og kanskje spesielt når vi snakker toppidrett, sier hun.

Tror du norske medier skriver mye om korona? I Sverige er det dobbelt så mange oppslag

Lindebjerg innrømmer at funnet forbauser henne.

– At det er noe kjønnsforskjeller blant hvem som kommer til orde er naturlig. Men at 90 prosent av de mest omtalte idrettsutøverne er menn, det er overraskende, sier hun.

– Mediene på sitt beste reflekterer mangfoldet i samfunnet, og gir gode forutsetninger for å inspirere både gutter og jenter til å nå sine mål, enten det er på fotballbanen eller i politikken, sier Lindebjerg.

Lundby: – Oppsiktsvekkende

Hoppstjernen Maren Lundby er forelagt funnene fra Retriever.

OL-gullvinneren fra 2018 og verdensmesteren fra 2019 lar seg også overraske.

– Jeg tenker det er oppsiktsvekkende så klart, men det er kanskje litt tilfeldig også. Per dags dato er kanskje de aller største verdensstjernene mannlige, men likevel kan det virke som det er en slags skjevfordeling uansett, skriver hun i en melding til Medier24.

Lundby frontet for to uker siden - sammen med bryteren Grace Bullen og friidrettsutøveren Amalie Iuel - likestillingsprosjektet «Like muligheter», som ønsker å jobbe for bedre kjønnsbalanse innen barneidretten.

Hun tror mediene selv bør tenke gjennom hvilke saker de velger å lage om toppidrettsutøverne.

– Når det bare er tre kvinner blant de 30 mest omtalte, så tenker jeg at det ikke bare er idrettsprestasjoner som ligger bak. Vanskelig å si hvorfor det blir slik, men det er jo litt slik at mediene skriver om det folk vil lese.

– Samtidig ville man kanskje lest mer om de kvinnelige også, om de hadde blitt prioritert mer. Mediene har jo en ganske stor påvirkningskraft, skriver Lundby.

Kildegrunnlag for listen er majoriteten av norske aviser på papir, magasiner og tidsskrift, i tillegg til alle landets nettaviser og de største og mest toneangivende redaksjonelle fjernsyns- og radiosendingene.