Kun tre kvinnelige idrettsutøvere var blant de 30 mest omtalte sportsprofilene i fjor, viser ferske tall fra Retriever.
Hoppesset Maren Lundby - som er én av de omtalte på topplisten - beskrev funnet som «oppsiktsvekkende» overfor Medier24 tirsdag. Hun mener sportsredaksjonene bør prioritere bedre.
Også Høyres medie- og idrettspolitiske talsperson, Tage Pettersen, hever øyenbrynene over den skjeve kjønnsstatistikken.
– At 90 prosent av de mest omtalte idrettsutøverne er menn er ikke bare overraskende, men svært skuffende, sier Pettersen til Medier24.
– Disse tallene gir grunn til å refse mediene og sportsredaksjonene for fullstendig feil prioritering. I Norge har vi mange svært dyktige kvinnelige idrettsutøvere og de prestere på et høyt internasjonalt nivå. Ofte et høyere nivå enn gutta, sier Pettersen.
Han mener tallene er både «overraskende» og «skuffende».
– Mediene er opptatt av nyheter om at idretten selv ikke er flinke nok på sitt mangfoldsarbeid. Det er et viktig og riktig fokus, men da bør jo mediene selv spille på lag ved å løfte jentene og kvinnene frem i sine spalter, sier han.
– Politisk løfter vi mediemangfoldet vi er stolte av her i Norge. Mediene er ofte gode på å reflekterer mangfoldet i samfunnet, og bidrar til å reise gode og relevante debatter. Når det gjelder idretten må vi dessverre si at mediene selv bidrar til det stikk motsatte, sier Pettersen.
NRK: – Et delt ansvar
Medier24 har tatt en sjekkerunde på e-post til fire av de største sportsredaksjonene i Presse-Norge. Alle innrømmer at kjønnsfordelingen er for dårlig.
NRK sportsredaktør, Egil Sundvor, mener sportsredaksjonene ikke er gode nok til å løfte frem bredden blant utøverne.
– Profilene som ligger på topp er profiler fra de største vinteridrettene og med de store resultatene. Her mangler vi kvinnelige profiler fra en rekke idretter. Vi speiler ikke bredden godt nok, skriver han til Medier24.
– Undersøkelsen ikke er bra nok for oss som bransje, og vi må bli bedre på kjønnsbalanse også i nyhetssaker. Det er et delt ansvar mellom alle redaksjonene. Alle kan alle bli bedre, legger han til.
Sundvor understreker at NRKs egne, interne statistikker fra i fjor ikke gir samme skjeve fordeling, og at de er «omtrent på 50-50 på vintersport», hvis man også tar med livesendingene.
Han påpeker også at kvinnelige idrettsutøvere er en viktig strategisk satsing for NRK.
– Vi må bli enda flinkere til å løfte fram våre mange dyktige kvinnelige utøvere, også de som ikke alltid får oppmerksomhet på grunn av de gjeveste medaljene. Vi må også fokusere på et bredere område enn de tradisjonelt største idrettene. Dette viser først og fremst at vi henger igjen i en kultur der mannlige utøvere får vår største oppmerksomhet for slik har det «vært», sier Sundvor.
– Vi gjør rett og slett ikke en god nok jobb for å vise det faktiske bildet av norske utøvere. Det er langt mer mangfoldig enn denne listen illustrerer. En større bevissthet på dette, vil gi resultat. Og vi skal bidra, sier han.
VG: – Noe vi jobber med
Avdelingsleder på VG Sporten, Eirik Borud, er enig.
– Dette er ikke veldig overraskende funn, men de er interessante - og noe vi jobber med hele tiden. Hvis vi i VG skal nå målet om å være hele Norges primære nyhetsdestinasjon, må vi treffe flere kvinner og flere unge lesere, skriver Borud til Medier24.
– For å greie det, og levere interessante nyheter for et bredere publikum, tror jeg vi må treffe bedre i kjønnsbalansen på det vi lager. Det vil si flere kvinnelige kilder og flere saker om de største, kvinnelige profilene, slår han fast.
Borud peker på et statistisk poeng i at det er flere menn enn kvinner som både utøver profesjonell idrett og jobber i bransjen, samt at herrefotball spesielt er den idretten med størst interesse i Norge.
Han gir likevel Lundby rett i at de må bli flinkere til prioriteringen.
– Jeg vil berømme Lundby for å være en frittalende og tydelig stemme i små og store debatter. Der håper jeg flere av de kvinnelige profilene følger etter henne, sier Borud.
– Når det er sagt, er det et uomtvistelig poeng at det er en overvekt av herrer blant de aller største, internasjonale stjernene våre akkurat nå. På vår egen Topp 100-liste for 2020 var ni av topp 30 kvinner. Dette spiller inn, men er som Lundby påpeker, ikke hele svaret, sier han.
Borud legger til at han er glad for å fått en vekker, og at de fremover vil «ta bedre valg i hverdagen».
– Vi kommer ikke til å skrive mindre om de aller største mannlige stjernene, men det er klart at vi har kvinnelige stjerner som vi kan bli flinkere til å dyrke enda mer, sier han.
– Bør ta redaksjonelle grep
Sportsleder i Nettavisen, Egil Sande, er også glad for at tallene nå er lagt på bordet, og redaksjonene kan ta grep.
– Jeg er naturligvis helt enig i at det er viktig å gjøre skjevheten minst mulig, men samtidig har jo Lundby et poeng når det gjelder at av norske idrettsutøvere, per dags dato, er flest mannlige verdensstjerner, skriver han til Medier24.
– For Nettavisens del får vi, i motsetning til mange av de vi konkurrerer med, ikke én krone i verken pressestøtte eller momsfritak, og dermed er det mer utfordrende for oss å prioritere mindre profilerte utøvere som kanskje ikke genererer like mange klikk som de største profilene - enten det er på kvinne- eller herresiden, fortsetter Sande.
– Vi skriver like gjerne og kanskje mer om Therese Johaug som Johannes Høsflot Klæbo, så for oss handler prioriteringen utelukkende om hvem som er mest interessante for leserne.
Sande mener likevel både hans egen avdeling - og andre - bør bli mer bevisst problematikken.
– Vi bør ta aktive redaksjonelle grep for å bedre kjønnsbalansen i dekningen. Nettavisen har for eksempel aktivt forsøkt å gjøre noe med dette tidligere, og i 2019 hadde vi en artikkelserie som fikk navnet «Tøffe idrettsjenter». Der viet vi mye plass til kvinnelige utøvere og idrettsgrener som ikke alltid når opp i konkurranse med Martin Ødegaard & co. Planen var å ta lignende grep i 2020, men så kom koronaen og stjal fokus, skriver han.
– Må ut av ekkodalen
Også hos TV 2 er de klare for å bedre kjønnsfordelingen, forteller sportsredaktør Vegard Jansen Hagen.
– Det kan kanskje finnes noen sportslige faktorer som påvirker 2020-utfallet, men fremfor å bruke tiden på å lete etter mer eller mindre gode forklaringer tror jeg en samlet norsk sportspresse skal strekke hendene i været og bare innse at dette er pinlig dårlig. 10 prosent blant topp 30 er oppsiktsvekkende lite - og ditto svakt, skriver han til Medier24.
Jansen Hagen gir også Lundby rett i sin kritikk.
– Selvsagt har Maren Lundby et godt poeng. Vi må ut av ekkodalen og finne nye stemmer, nye profiler, nye historier, nye helter. Og der er det ingen grunn til at ikke kvinnene skulle være langt bedre representert enn de ynkelige 2020-resultatene, sier han.
– I TV 2 Sportens nye strategi er mangfold et sentralt satsingsområde. Det går også på bedre kjønnsbalanse i valg av kilder og saker. Hvis vi ikke klarer å bli dyktigere her så gjør vi heller ikke jobben vår, understreker Jansen Hagen.
