Kvinner dominerer ikke blant de mest omtalte personene i norske medier.
Det har både totaloversikten for 2020 - og oversikten over de mest omtalte idrettsutøverne i fjor allerede vist.
I anledning kvinnedagen 8. mars har imidlertid analysebyrået Retriever sett nærmere på omtalen de siste to årene, og den viser at kun 30 prosent av personene i medieomtalen er kvinner.
Sagt på en annen måte: Av de 40 mest omtalte personene i norske medier i 2020 og 2019 er bare 12 kvinner.
– Med kjønnsperspektivet for øye har vi har sett på de 40 mest omtalte personene i norske medier i 2020. Ikke overraskende finner vi at menn dominerer nyhetsbildet. Vi fant akkurat samme kjønnsfordeling blant de 40 mest omtalte personene i norske medier i 2019, sier fungerende analysesjef i Retriever, Ane Kathrine Strand, til Medier24.
NRK Vestfold og Telemark avdekket også mandag formiddag sin egen undersøkelse, som over fire måneder fant kun 38,6 prosent kvinneansikt - av totalt 18 038 ansikter - på forsidene til de største norske nettavisene.
Politikere dominerer
Strand synes Retrievers funn er lite oppløftende.
– Det har blitt gjort lignende undersøkelser gjennom en årrekke som avdekker hvor underrepresenterte kvinner er i mediene. Det er trist å fastslå at kjønnsbalansen i avisspaltene fortsatt er så skjev i 2020, sier Strand.
Det er - som Medier24 har omtalt tidligere - statsminister Erna Solberg som topper omtalelisten for 2020. Det gjorde hun også for 2019.
Neste kvinne på omtalelisten er imidlertid sju plasser ned, med justis- og beredskapsminister Monica Mæland.
– Det er først og fremst kvinnelige politikere som sørger for at det er 12 kvinner blant de 40 mest omtalte personene. Mens mannlige idrettsprofiler er tungt representert på listen, finner vi kun én kvinnelig idrettsutøver som har fått plass i det gode selskap, Therese Johaug, sier Strand.
Sammenfaller med andre undersøkelser
Hun forteller at funnet sammenfaller med en kjønnsmessig skjevfordeling i andre undersøkelser de har gjort.
– Også funn fra andre analyser Retriever har gjort er i tråd med hva vi finner her. Vi har blant annet undersøkt andelen kvinnelige «elitekilder» i kulturjournalistikken, og kunne fastslå at to tredjedeler av kildene var menn, forteller Strand.
De omtalte personene identifiseres gjennom bruk av språkmodeller. Kildegrunnlaget inkluderer majoriteten av norske riks- og regionaviser på papir, samt papirutgavene av en rekke lokalaviser, magasiner og tidsskrift, alle landets nettaviser samt de største og mest toneangivende fjernsyns- og radiosendingene.
