Heldigvis har vi ikke vært snille barn i år heller

Da jeg var nyhetsjournalist, hendte det at jeg intervjuet internasjonale big shots som naturlig nok aldri hadde hørt om Dagens Næringsliv. For at disse toppsjefene skulle gidde å bruke tid på oss, forklarte jeg at DN er «the biggest financial newspaper in the world – per capita». Da smilte de store gutta overbærende.

Men det er faktisk eksepsjonelt at en næringslivsavis er den fjerde største abonnementsavisen i sitt marked. Og i tillegg har den mest imponerende premiehylla i norsk presse.

SAP DOI push to Quorum

Jada, det ender fort med NM i selvskryt når en redaktør oppmuntres av Medier24 til å fortelle om hva hun vil og hvilken journalistikk hun er mest stolt av.

Men la det være sagt: Økonomijournalistikk kan fort bli teknisk, kildestyrt og politisk korrekt. Alt det vi i DN ikke vil være. For fellene er mange. Selv de mest oppsiktsvekkende historiene er gjerne basert på komplekse transaksjoner eller tørre regnskaper, juridiske dokumenter og revisorrapporter.

Det var også tilfellet med avsløringen om Equinors ukontrollerte pengebruk og giganttap i USA, som vant Skup-prisen i år. Det krever fagkunnskap og sterke historiefortelling-skills å overføre internrevisor-sjargong i Equinor til engasjerende journalistikk.

For eksempel handlet et avsnitt i den hemmeligstemplede internrapporten «Audit 2015–14 Internal controls over financial reporting – Phase III» om et massivt antall søksmål mot Equinor. Der måtte våre journalister dechiffrere tre ulike alternativer for løsninger: «1. SAP DOI push to Quorum; and 2. Quorum DOI push to SAP 3. Third party push to SAP and Quorum». Keen på å oversette?

Etterlønn og skatteamnesti

Det samme gjelder breaking-journalistikken, der nyhetspulsen ofte sikres ved lynkjapp analyse av børsmeldinger skrevet på alt annet enn menneskespråk. Du må ha peiling for å kunne formidle kompliserte ting på en enkel måte. Og for å komme på innsiden av de lukkede rom.

Det er alltid gøy med redaktører som skriver 19.000 tegn om hvorfor noe ikke er en sak

Vi har tøff konkurranse, særlig fra E24 og Finansavisen, men ingen kommer tettere på de store selskapsdramaene enn DN, enten det er krise i flyselskapet Norwegian eller John Fredriksens Seadrill.

I disse dager går Boligbygg-saken for retten, enda en avsløring vi har vunnet Skup for. De siste månedene har vi dratt fram i lyset politikernes misbruk av karantene- og etterlønnsordninger. Sakene om de rikes politiske diskusjoner i en lukket Whatsapp-gruppe skapte heftig debatt i forkant av stortingsvalget.

Historien om hvordan Wilhelmsen-familien hentet hjem sin utenlandsformue i ly av det norske skatteamnestiet, representerer noe av den beste journalistikken i 2021. Listen med saker å være stolt av er lang som en femårings ønskeliste til jul.

Arven etter Djuve og Valebrokk

Den kritiske, undersøkende og avslørende journalistikken er kjernen i arven etter uredde sjefredaktører som Amund Djuve og Kåre Valebrokk. DN-redaktør Gry Egenes bygget opp og er fortsatt helt sentral i landets mest prisvinnende gravemiljø.

Tidligere nyhetsredaktør Tor M. Nondal dyrket den frekke og maktkritiske nyhetsjournalistikken, helt fra han og nyhetssjef-makker Magne Storedal i 2001 duret inn i DN med «å faen»-tankegangen fra sin tidligere arbeidsplass VG.

Det er denne kulturen jeg vil utvikle og bygge videre på når jeg tar over som sjefredaktør i mai neste år.

Elsket og fryktet

DNs visjon er at vi skal være «elsket og fryktet». 2021 har gitt mye å bli elsket for – de mest innsiktsfulle kommentarene, de råeste reportasjene, de mest leseverdige intervjuene og den smarteste livsstilsjournalistikken.

Dette sier DNs nye sjefredaktør om veien videre: – Har som ambisjon å vise alle hvem som er sjefen

Aksjespillet «Fantasyfond» er blitt en hit blant unge børsinteresserte. DNs tydelige tilstedeværelse under Arendalsuka viste hvordan hele huset, både redaksjonelt og kommersielt, tar eierskap til samfunnsdebatten.

Jeg vil jobbe for at vi skal bli elsket av mange flere. Samtidig skal vi bli enda mer fryktet av maktpersoner med noe å skjule. Det betyr flere dagsordensettende saker – fortalt av skarpe penner og med førsteklasses visuelle kvaliteter.

Mitt nyttårsforsett er å sørge for at ingen økonomi- og samfunnsinteresserte nordmenn skal være i tvil om at DN er landets viktigste avis.

Evne til å stå i konflikt

Men du blir ikke viktig av å skrive om viktige temaer. Det er ikke nok å dekke digitalisering, det grønne skiftet og mangfold. Den viktigste journalistikken er temaoverskridende. Den handler om konflikt, drama, maktmisbruk, pengesløsing, udugelighet, lovbrudd og umoral.

Den krever journalister med evne til å stå i konflikt – enten det er direktører, investorer, advokater eller kommunikasjonsrådgivere som fyrer seg opp underveis. Den krever reportere med modus operandi å få maktpersoner til å svette.

Som når DNs Tore Gjerstad inviteres til en prat inne i den fasjonable saudi-arabiske ambassaden i Oslo. Tre år etter drapet på journalist Jamal Khashoggi i Saudi-Arabias konsulat i Istanbul, fyrer Gjerstad av sitt første spørsmål til ambassadøren: «Kan du garantere at vi kommer til å forlate denne ambassaden i live?»

Heldigvis har vi ikke vært snille barn i år heller. Det skulle tatt seg ut.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.