Jeg begynte å bli forbanna tirsdag kveld og håpet det skulle gå over. Men nå har jeg sovet på det to netter og er fortsatt sur.
Ikke sånn «regjeringen tror visst at en dom fra høyesterett bare er et uforpliktende tips»-forbanna, eller «se på alle mennene på internett i går som påpeker hvor uviktig kvinnedagen er og dermed beviser det motsatte»-matt. Men nok til at jeg ble nødt til å rante litt.
Tirsdag kveld publiserte min arbeidsgiver Dagbladet en kommentarartikkel skrevet av Morten Strand – som altså er avisens faste utenrikskommentator. Bildet desken brukte for å lokke lesere inn til saken, var et bilde fra årets sesong av en av mine andre arbeidsgivere: «Kompani Lauritzen».
Overskriften var «Masochistisk hjernevasking».
(Om yrkesforholdene mine er forvirrende, her er litt kontekst: Jeg jobber altså som frilans manusforfatter og skribent. Blant annet anmelder jeg film- og tv for Dagbladet. I tillegg jobber jeg i redaksjonen på «Kompani Lauritzen» og har vært med å lage det siden 2019, inklusive sesongen som går på tv nå.)
Frontbildet fikk stå i flere timer tirsdag kveld, inntil det ble byttet ut med bilde fra en annen tv-serie. Saken Morten Strand valgte å skrive, handler nemlig om et annet program som går nå, dokumentarserien «Klar til strid», om norske rekrutter i førstegangstjenesten.
Det er denne serien Strand eksplisitt omtaler som «masochistisk hjernevasking», dyrking av «kadaverdisiplin», «patriotisme», «identitets-utslettende», «ukritisk dyrking av militarisme som idé», der «ungdommene bli ydmyket og hundset» og får «skreket ørene fulle av skjellsord om hvor ubrukelige de er», i det han kaller den «brutale og brutaliserende TV-redigerte virkeligheten».
Jeg skal ikke uttale meg om Strand har rett i sine vurderinger av «Klar til strid».
Kall meg gjerne nørd, men jeg pleier ikke trekke konklusjoner om programmer jeg ikke har sett.
Sånne bagateller hindrer ikke Strand. Etter å ha ramset opp hvor moralsk forkastelig «Klar til strid» er, føyer han til: «I tillegg har vi Kompani Lauritzen, som jeg har forskånet meg fra å se på, men som jeg skjønner dyrker de samme idealene, bare med etablerte kjendiser i hovedrollene.»
Jeg trives med å jobbe i Dagbladet. Jeg synes det er en avis som har mye for seg, og selv om det er lett å forstå leseres frustrasjon over tabloide overskrifter og klikkagn, går jeg ofte langt i å forsvare den.
For Dagbladet har tross alt mye bra innhold også. Jeg har pleid å si at de har blant de dyktigste kulturskribentene i landet (present company excluded), og ikke minst en meget kompetent, uredd og samvittighetsfull kommentaravdeling.
Men sånt blir det mer og mer vrient å si med hevet hode. Jeg skal ikke argumentere for hvorfor jeg mener påstandene hans om «Kompani Lauritzen» er dundrende feil, et minimumskrav for å gidde det er at påstandene begrunnes. Det er uansett ikke dét dette handler om.
Det bør vel ikke engang være nødvendig å si hvor useriøst det er å felle moralsk dom over et tv-program man ikke engang har sett.
At Strand nærmest gladelig påpeker sin manglende kunnskap om det han doserer om, vitner om at det heller ikke kan avfeies som en glipp.
Denne teksten har gått gjennom samtlige «sikkerhetsventiler» en skribent har, fra idé til tastetrykk til egenrevisjon til innsendelse til redaksjonell tommel opp til desking. Og de to sistnevnte instanser har ikke bare tenkt at det argumentet var noe Dagbladet kunne stå inne for, de valgte til og med å bruke et bilde fra «Kompani Lauritzen» – som artikkelforfatteren eksplisitt påpeker at han ikke har sett – til å fronte overskriften «Masochistisk hjernevasking» – som refererer til et helt annet tv-program enn det som er avbildet.
Det er flaut, det er uproft og det er ræva.
Men det er jo strengt tatt Morten Strands rett, han skal få lov å være så uproff han vil. Det er egentlig ikke det jeg blir sur for. For meg blir dette et symptom på noe større.
For i tillegg til alt det ovennevnte, så er det også *dårlig gjort*. På alle måter.
Det er respektløst overfor alle mine kolleger, som jobber beinhardt for å lage et tv-program som ikke bare vil underholde, men som representerer – etter vår mening – de stikk motsatte verdiene av det Strand tillegger oss.
Du trenger ikke like serien, men det betyr ikke at det er greit å bruke sin kommentarplasspondus i en av landets størrste aviser til å avskrive det uten selv å utvise et minimum av den mest basale journalistiske redelighet, fordi det bare er et reality-program.
Det er uredelig overfor befalsteamet i serien, som ivaretar deltagerne både med og uten kamera på slep, og har en omsorg for aspirantene sine som alltid går foran ethvert annet hensyn. De setter både sin egen faglige integritet, grunnleggende filosofi og verdisyn på blokka for å hjelpe mennesker til å hjelpe seg selv, ved å utfordre dem, gi dem egenverd nettopp ved å vise at de er en essensiell del av et større «vi», og ved å gi dem verktøy for mestring som kan inspirere gjennom skjermen.
Og ikke minst er det ødeleggende overfor alle de journalistene og kommentatorene, som med stor faglig integritet, ansvarsfølelse og grundig arbeid, hver eneste dag, prøver å motarbeide den mistilliten media aktivt undergraves med i vår tid, snarere enn å bekrefte den som legitim.
Avfei meg gjerne som hårsår og selvhøytidelig.
Det finnes også åpenbart langt mer alvorlige eksempler enn det som fikk en sikring til å gå hos meg på tirsdag.
Jeg er bare så lei av at vi ikke klarer å holde oss til et høyere nivå enn dette, og jeg blir matt av at det nok en gang er min arbeidsplass det gjelder.
Det er heldigvis ganske lite skyting og krigshissing i «Kompani Lauritzen». Vi løper stort sett rundt i skogen i slaps og gjørme. Men en av de første, enkleste lærdommene både de foran og vi bak kamera tar med oss derfra, er viktigheten av samarbeid.
Når lagkameratene dine dingler over en hinderløype og er avhengig av at du gjør en god jobb, blir du skjerpet. For hvis du ikke er det, ender du ikke bare med å dra deg selv ned i gjørma, men de rundt deg også.
———————————————-
Denne teksten ble først publisert på Pahles Facebook-profil, og er gjengitt med tillatelse.
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
