SKUP-prisen for beste undersøkende journalistikk i 2016 gikk til Mona Grivi Norman (t.v.) og Synnøve Åsebø (t.h.) i VG for avsløringene om tvangsbruk i psykiatrien.
SKUP-prisen for beste undersøkende journalistikk i 2016 gikk til Mona Grivi Norman (t.v.) og Synnøve Åsebø (t.h.) i VG for avsløringene om tvangsbruk i psykiatrien.

KOMMENTAR:

Slik vinner du SKUP-prisen

«Nå har du en måned på deg til å legge grunnlaget for å kunne motta den gjeveste prisen i Norge for kritisk og undersøkende journalistikk.», skriver Bernt Olufsen.

Publisert

Som leder av SKUP-juryen har jeg i høst hatt møter med jurymedlemmer og SKUP-styret for å tydeliggjøre hvilke kriterier juryen arbeider etter når vi vurderer kvaliteten på journalistikk som setter dagsorden. Her er en oversikt over hva vi ser etter i en god metoderapport:

NYHETSVERDI – At saken handler om et forhold som ikke tidligere er kjent for offentligheten. At nyheten er oppsiktsvekkende og setter dagsorden. Gjerne det vi kaller en avsløring. Det er viktig for juryen at nyhetsverdien kan referere til så vel lokale som nasjonale eller internasjonale forhold.

NY METODE – At arbeidet inneholder elementer av ny journalistisk metode, som kan inspirere kolleger eller benyttes i andre sammenhenger. At rapporten beskriver journalistiske grep som kolleger kan lære av.

KONSEKVENSER – At forholdene som avdekkes fører til konkret endring. At urett eller feil kan bli rettet, hvis dette er mulig. Mange metoderapporter til SKUP lister opp debattinnlegg eller spørsmål fra politikere, men dette er ikke konsekvenser som juryen vil legge spesielt stor vekt på.

EGNE UNDERSØKELSER – At arbeidet består i selvstendige undersøkelser av de forhold som arbeidet omhandler, og ikke er basert på arbeid som andre medier eller eksterne kilder har utført. I den utstrekning andres arbeid benyttes skal det framgå av kildehenvisning.

ORIGINALITET – At arbeidet er basert på en egen idé, som andre ikke har utført tidligere. Hvis utgangspunktet er inspirert av andre, skal det framgå av metoderapporten.

MOTSTAND – At arbeidet består i å bryte ned motstand fra maktutøvere eller krefter som ønsker å tildekke de forhold som søkes avdekket. At man ikke gir seg selv om arbeidet er tidkrevende, men holder i saken og finner nye veier til målet.

VESENTLIGHET – At saken handler om å avdekke kritiske samfunnsforhold eller urett som er begått mot enkeltperson eller grupper av mennesker. At man lever opp til medienes samfunnsrolle i et opplyst demokrati.

DOKUMENTASJON – At faktaopplysninger, påstander og kritikk som framsettes ledsages av konkret dokumentasjon, og at denne er gjort tilgjengelig for allmennheten på en god måte.

KILDEKRITIKK – At det redegjøres for kildenes motivasjon og at det er stilt kritiske spørsmål til kildene. At arbeidet bygger på et bredt kildegrunnlag.

KILDEHÅNDTERING – At det er tatt hensyn til sårbare kilder, at saken i størst mulig grad baserer seg på åpne kilder, at det er utvist skjerpe aktsomhet ved bruk av anonyme kilder. At upublisert materiale og anonyme kilder er tilstrekkelig beskyttet i henhold til kildevernet.

ETISKE PROBLEMSTILLINGER – At arbeidet er utført i samsvar med Vær Varsom-plakatens regler. At spørsmål som berøres av disse er gjennomdrøftet i redaksjonen. Etiske veivalg bør forklares i metoderapporten.

FORMIDLING – At saken er fremstilt på en måte som er lett forståelig for allmennheten, og presentert på en måte som vekker interesse og engasjement. At det er benyttet gode presentasjonsgrep, visuelt eller innholdsmessig.

TIL SLUTT – At metoderapporten i seg selv inneholder en god beskrivelse av samtlige punkter som er nevnt ovenfor. Metoderapporten bør bygges opp etter en tydelig struktur, som gjerne innledes av en samlet prosjektbeskrivelse i kortform og forklarer hvordan arbeidet kom i stand. Rapporten skal være på maksimum 20 sider og vedlegg begrenset til en oversikt over publisert materiale, gjerne med lenker. Hvis materialet ligger bak betalingsmur må juryen utstyres med brukernavn og passord.

Journalistskole for viderekomne

Samlingen av metoderapporter som hvert år publiseres på SKUPs hjemmeside, er en journalistskole for viderekomne. En fantastisk inspirasjons- og kunnskapskilde for journalister som vil være noe mer enn et mikrofonstativ for kilder som ønsker medieoppmerksomhet.

Metoderapportene gir innsikt i hvordan du som journalist bryter ned hemmelighold i forvaltningen og hvordan du finner fram til nye, kreative grep i arbeidet med å avdekke kritikkverdige samfunnsforhold. Ideen er at journalister kan lære av hverandre og sammen heve kvaliteten på journalistikk i Norge.

Må ikke være datanerd

Du må ikke være datanerd, mattegeni eller være utstyrt med autistiske tilbøyeligheter for å kunne levere en god metoderapport. Mange av de beste metoderapportene er skrevet av journalister som benytter seg av klassiske metoder som nysgjerrighet, observasjonsevne, kildearbeid – evnen til å utforme hypoteser, stille gode spørsmål, sjekket fakta. Og selvsagt evnen til å finne nye veier til målet.

Formålet med SKUP-prisen er å stimulere til bruk av egne undersøkelser og journalistisk metode. Prisen skal motivere til økt satsing på undersøkende journalistikk og stimulere til økt kvalitet gjennom å løfte fram og dele metode.

Samlingen av metoderapporter skal ikke bestå utelukkende av arbeider fra de store og mest ressurssterke redaksjoner. Det er viktig at små og mellomstore redaksjoner deltar i denne kunnskapsdugnaden. Det er mange eksempler på at lokale medier inspirerer hverandre og bidrar til økt kvalitet i lokal journalistikk. Viktig samfunnskritikk løftes også fram med utgangspunkt i lokale forhold. De siste årenes SKUP-diplomer til Tønsbergs Blad og NRK Sørlandet er eksempler på dette.

Åpen og ærlig beskrivelse

Metoderapportene til SKUP er dessuten et vesentlig bidrag til mer åpenhet omkring journalisters arbeid og journalistiske metoder. Dette er vesentlig for tilliten til nyhetsmediene. Metoderapportene bør derfor inneholde åpne og ærlige beskrivelser av problemstillinger som oppsto underveis.

Og la for all del ikke innleveringsfristen til SKUP komme på deg som julekvelden på kjerringa i midten av januar (!). Juryen får hvert nyttår henvendelser fra redaksjoner som har startet arbeidet med metoderapporten for seint og ber om utsettelse med dårlige begrunnelser. De blir som regel avslått.

Jobben starter i dag!

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS