Bernt Olufsen kaller document.no-redaktør for en versting, men mener han må få fortsette å være i Redaktørforeningen.
Skjermdump fra Etikkåret 2021 / Erik Waatland
KOMMENTAR:
Verstingen blant oss
«Hans Rustad deler åpenbart ikke presseetikkens fundamentale idé om at journalistikk ikke er det samme som ubegrenset ytringsfrihet. At journalistikk er en metode som utøves innenfor etiske og rettmessige normer.», skriver Bernt Olufsen.
I dag finner jeg det opportunt å henge ham ut med navn og bilde: Ansvarlig redaktør Hans Rustad i Document.no er verstingen blant de som jobber i mediene.
Han ønsker å være en alternativ røst til «mainstream media», alle oss «venstreradikale» som ynder å bestemme dagsorden i norsk samfunnsdebatt.
Denne uka fikk han sitt pass påskrevet under fremleggelsen av årsregnskapet til Pressens Faglige Utvalg (PFU): Hele sju ganger presterte den vesle redaksjonen å bli felt for eklatante brudd på god presseskikk i løpet av fjoråret.
Omfanget av de presseetiske brudd har fått kolleger, bl.a. redaktøren her i Medier 24, til å kreve at Rustad må fratas medlemskapet i Norsk Redaktørforening, hvor medlemmene er forpliktet til å følge pressens etiske normer, slik de er uttrykt i Vær varsom-plakaten. Denne forpliktelsen er vedtektsfestet, men det står ikke noe sted at brudd på god presseskikk er uforenlig med medlemskap.
Jeg ville i så fall vært ekskludert for lengst, skyldig som jeg er i en rekke brudd på presseskikken gjennom et langt redaktørliv i VG.
Forpliktelsen ligger i at man som ansvarlig redaktør anerkjenner PFUs avgjørelser, publiserer fellende uttalelser og arbeider aktivt med presseetikken i redaksjonen.
Tør der andre tier?
Document.no kan utvilsomt pynte seg med det gamle slagordet «Tør der andre tier». Nettstedet publiserer navn på gjerningspersoner, og slipper mellom fingrene usannheter i kommentarfeltene. Dette så vi eksempel på i slutten av 2021.
Jeg er ingen trofast leser av innholdet på Document.no, men registrerer at de fleste fellende uttalelser fra PFU gjelder de samme punktene som flest medier synder mot: Kravet til kildebredde, kildekritikk og kontroll av opplysninger. Retten til samtidig imøtegåelse eller tilsvarsrett fra den angrepne part.
Hvis PFUs årsregnskap skulle legges til grunn er jeg heller ikke sikker på om kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen ville komme helskinnet fra en vurdering av medlemskap i Norsk Redaktørforening.
NRK har nemlig en fortid som versting i PFU, og var i fjor en god nummer to på oversikten over mediene med flest brudd på samvittigheten.
Sammen med Rustad og Eriksen står Trygve Hegnar på pallen for presseetikkens største syndere. NRK og Finansavisen fikk fem fellende uttalelser hver i 2021.
Eriksen og Hegnar soler seg neppe i selskapet med Hans Rustad.
Fra AKP til ytre høyre
Den 71-årige redaktøren av Document.no må sies å være en mann med betydelig sans for ytterliggående synspunkter. Han har vandret fra en *ungdom i Arbeidernes Kommunistparti (AKP) til det nokså ekstreme og ultrakonservative ytre høyre.
Som evig student med kurs mot hovedfag i historie ble han redaksjonsassistent med nattevakt på VG-desken. I disse årene var jeg vaktsjef samme sted. Her var han også kjent som broren til den militante, venstreorienterte feministen Unni Rustad, som preget nyhetsbildet tidlig i 1980-årene. Senere ble Hans Rustad journalist i Morgenbladet og utenriksmedarbeider i NTB. Det må sies å være en ganske lang reise fra AKP til der han befinner seg nå, som redaktør av det ultrakonservative nettstedet.
«Vi har en annen integritet enn dere», sa Hans Rustad da han tirsdag møtte presseetikerne fra Norsk Presseforbund og PFU. Han mener at norsk presse har gått glipp av polariseringen som preger mange av Vestens samfunn og at mediene - og PFU - opptrer konsensusorientert på venstresiden.
- Norske mediers utenrikspolitiske kildegrunnlag er utelukkende venstreorientert, hevdet han med henvisning til undersøkelser som viser at norske journalister i stor grad stemmer på venstresidens partier.
Rustad viser til at det han kaller «den andre siden i USA» ikke kommer til orde i NRK og andre norske medier.
Norske medier «mørklegger»
Document.no legger også til grunn annerledes fortolkning av reglene om kildebredde, relevans og opplysningskontroll. Når det gjelder identifikasjon av gjerningspersoner så «mørklegger mediene hva som egentlig foregår». Når 20-30 prosent av befolkningen vil være uenig i den konsensus som PFU styres etter, representerer dette et demokratisk problem, sier han.
Hans Rustad deler åpenbart ikke presseetikkens fundamentale idé om at journalistikk ikke er det samme som ubegrenset ytringsfrihet.
At journalistikk er en metode som utøves innenfor etiske og rettmessige normer.
Han bedyrer likevel at redaksjonen i Document.no vil forholde seg til vår presseetiske selvdømmeordning. Fellelsene for manglende imøtegåelser karakteriserer han lettvint som «slurv», som vil bli rettet opp.
Han vil stramme opp sin redaksjon gjennom å invitere Redaktørforeningens avtroppende generalsekretær Arne Jensen til etikkseminar.
Det er et positivt signal.
Skal vi stenge dem ute?
Jeg tror ikke det tjener vår åpne samfunnsdebatt å stenge ute kontroversielle stemmer som ytrer seg gjennom nettsteder som Resett og Document.no. Like lite som det er tjenlig å stenge sosiale medier for ytterliggående debattanter.
I USA har ledelsen i Facebook nylig gått til det oppsiktsvekkende skritt å stenge kontoen til et folkevalgt medlem av Kongressen, på grunn av innlegg som grovt feilinformerer publikum om Korona-pandemien. Tidligere har Facebook også forsøkt å stenge ute vår egen tidligere statsminister Erna Solberg.
Det er viktig å ansvarliggjøre sosiale medier for innhold som spres gjennom deres tjenester, men presseetikken bør først og fremst pålegge pressefolk å ta til motmæle mot uakseptabel feilinformasjon og avsløre alle forsøk på å føre folk bak lyset.
Desinformasjon som utgir seg for å være journalistikk bør avsløres av uavhengig og kritisk journalistikk.
Gift i kommentarfeltene
Det er for øvrig interessant at PFU i fjor registrerte en fordobling av antall fellelser som gjelder ytringer i medienes kommentarfelt. Dette gjelder brudd på pkt. 4.17 som lyder: «Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.»
I dag har mange mediehus et uttrykt mål om å øke lesernes engasjement gjennom ytringer i kommentarfelt.
Dette krever bevisste holdninger til kontroll og hva slags tema man inviterer leserne til å kommentere. Mange ser på kommentarfeltene som et demokratisk gode, men hvis de skal fungere etter hensikten vil det også kreve redaksjonell innsats og policy.
Her er det bare å si til landets redaktører:
-Skjerpings, folkens!
Og til Hans Rustad spesielt: Du kan ikke fortsette å la dine lesere spre løgner om navngitte personer i debattinnlegg!
———————————————-
* For ordens skyld: Medier24 er i mars 2023 blitt gjort oppmerksom på at Rustad ikke var medlem i AKP. Han hadde en ungdom i SUF (forløperen til ungdomspartiet til AKP (m-l)), men opplyser til Medier24 at han reserverte seg derfra da ungdomspartiet ble SUF (m-l).
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
