PFU-lederen ønske til mediene: – Få denne statistikken ned

Under Etikkåret-fremleggingen var PFU-leder Anne Weider Aasen klar på at mediene har en jobb å gjøre.

Torill Henriksen Journalist

Publisert 11.01.2022 - 09:31 Sist oppdatert 11.01.2022 - 10:47

Denne artikkelen er over to år gammel.

Tirsdag la Norges Presseforbund og Pressens Faglige Utvalg frem sin statistikk for Etikkåret 2020.

Leder i Pressens Faglige Utvalg (PFU) Anne Weider Aasen presenterte tallene for året som er gått.

Tallene viser at antallet klager til PFU øker for tredje året på rad.

Hans Rustad om å være PFU-versting: – Føler litt at vi var tvunget til å stille opp

– Tankekors

I 2020 meldte PFU at de hadde mottatt rekordmange klager, men 729, etter å ha hatt rekord med 575 klager året før. I 2021 var tallet 777, en liten økning fra i fjor.

– I år ble 251 av 777 klager behandlet. Sekretæriatet må bruke mye tid på å behandle klager, det er et stort gap mellom klager som er berettiget og ikke, sa Weider Aasen.

NRK er et av mediehusene som står for mange av sakene. Rikskringkasteren hadde i 2021 en dobling av saker til full behandling, fra syv til 14.

Som Medier24 også meldte i desember, ble det også et rekordår for fellelser på punkt 3.2 i Vær Varsom plakaten med 36 fellelser.

– Det har aldri vært så mange fellelser på dette punktet. Og det er et tankekors at denne grafen ser ut som den gjør, sa Weider Aasen.

– Burde vært helt unødvendig

Hun påpekte også at mange medier felles for både punkt 3.2 og 4.14.

Antall fellelser på «tvillingpunktet» gikk fra 8 fellelser i 2020, til 19 fellelser i 2021.

Punkt 4.14 endte med 31 fellelser i året som gikk. Det er også en økning fra i fjor, hvor det var 24 fellelser på punktet.

PFU-lederen ønske til mediene: – Få denne statistikken ned

Weider Aasen viste til at 22 av 4.14 fellelsene var fordi den som er utsatt for sterke beskyldninger ikke var kontaktet.

– Dette burde være helt unødvendig av norske medier. Det er ganske grunnleggende at de skal kontaktes.

Hun kom med en klar oppfordring til norske medier:

– Ha dette som nyttårsforsett i 2022. Få denne statistikken ned.

I tillegg til økningen i brudd på punkt 3.2, var det også en stor økning i brudd på punkt 4.17, om kommentarfelt.

– Tallet burde vært høyere

Møtet ble åpnet av generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen. Hun startet med å rette en stor takk til PFU-medlemmene.

– De leser og vurderer et stort antall saker. De gjør en veldig god jobb, sa Floberghagen.

Slik vil de unngå 4.17-fellelser: – Vi må lete etter bedre verktøy

Generalsekretæren la også frem flere punkter Norsk Presseforbund i tiden fremover skal jobbe med.

– Vi mener det er viktig at det ikke går for lang tid fra en person klager til PFU, til saken blir behandlet. I dag tar det for lang tid, og vi har satt oss mål for å få den tiden kraftig ned.

Hun la til at de også skal jobbe for å gjøre PFU-basen til et presseetisk oppslagsverk.

I tillegg skal forbundet jobbe for å få opp antallet minnelige ordninger. I fjor var antallet minnelige ordninger 27.

– Det tallet burde vært høyere, det er altfor få i dag som oppnår en minnelig ordning. Gode løsninger mellom partene vil være mye bedre i mange saker enn en behandling i PFU.

I desember meldte Medier24 at VG gikk fra å ha mest saker oppe til full behandling til å bare ha en sak oppe, og ingen fellelser. Sjefredaktør Gard Steiro fortalte at avisen jobbet mye med minnelige ordninger.

– Alle som klager inn VG til PFU møter vi fysisk. Noen ganger dreier klagene seg om veldig små uenigheter, og det kan løses ved at klager føler at de blir hørt, og at man får snakket sammen, sa Steiro.