George Santos ble valgt inn i Kongressen i USA.

MENINGER:

Storløgneren George Santos til Kongressen: Hvor var pressen?

«Republikaneren George Santos ble innvalgt til Kongressen til tross for at CVen og historien hans var blank løgn. Det kan skyldes medieutviklingen i USA», skriver Berit Enge.

Publisert

De siste ukene har omfanget av New York-representantens kreative omgang med fakta blitt rullet opp i amerikanske medier.

Glitrende karriere på Wall Street? Bløff. Universitetsutdanning innen økonomi og finans? Ingen sted å finne. Dramatisk familiehistorie med besteforeldre på flukt fra Holocaust og mor som nesten omkom i 9/11? Oppdiktet. Herskaphus, fete bankkonti, millioninvesteringer – løgn alt sammen. Men valgt ble han.

Hvordan kunne dette skje uten at noen oppdaget det? I en valgkamp der motstandere og medier er kjent for å dypdykke i politiske kandidaters personlige gjøren og laden?

Hvor var pressen, før valget, da publikum burde ha fått vite at Santos var en eventyrforteller? Det er det mange som spør seg om nå. Svaret kan være å finne i medieutviklingen i USA de siste to tiårene.

Avisdøden i USA er godt dokumentert. Siden 2004 har mer enn 2500 aviser forsvunnet, en fjerdedel av alle aviser i USA. Og mange av de overlevende avisene er så vingeklippet av innsparingstiltak at de ikke lenger er i stand til å fylle sin rolle som lokale vaktbikkjer.

Rundt 70 millioner amerikanere bor i områder uten lokalavisdekning. I 2025 regner man med at en tredjedel av alle aviser er borte. Av de som er igjen, ser vi et betydelig antall såkalte «spøkelsesaviser», der pengesterke eiere har sagt opp de fleste journalistene og erstattet lokalt innhold med intetsigende masseprodusert stoff.

Slik har det også vært på Long Island, der George Santos’ lemfeldige omgang med sannheten ikke ble kjent for publikum før han var på vei inn i Capitol. Men det mest interessante her er at det faktisk var en avis som tidlig begynte å snuse rundt og sette søkelys på hullene i Santos’ CV og presentasjoner. Avisen var bittelille North Shore Leader, en lokal ukeavis som allerede før valget avslørte at Santos ikke var den han ga seg ut for å være.

«Vi visste at han ikke snakket sant. Vi som er i lokalavisene hører saker og ting. Det er bare å gå ut av døra, så får vi vite mye», sier Grant Lally, eier og publisher av North Shore Leader. Flere uker før valget skrev avisen om Santos’ uforklarlige økonomiske forhold, og konkluderte med at han drev med løgn.

Hva skjedde? Hvordan kunne en så viktig sak bare forsvinne? Lally forteller at de ikke fikk en eneste telefon fra andre medier da de slapp nyheten i høst.

Her hadde lokalpressen gjort en solid gravejobb. Hvorfor ble ikke saken spredt videre og forsterket gjennom andre og større medier?

«For 25 år siden ville vi hatt 20 andre medier på telefonen umiddelbart. Nå var det ingen», sier Lally.

Kanskje hadde saken tatt av om den hadde blitt spredt på sosiale medier, men i North Shore Leader, der alle inkludert ledelsen har avis som ekstrajobb, var det ikke kapasitet til å følge opp. Andre regionale aviser hadde stort sett forsvunnet. Og siden gravesaker nesten aldri finnes i lokalaviser lenger, var det ingen større medier som fulgte med.

Steven Waldman, grunnlegger av organisasjonene Report for America og Rebuild Local News, viser i en nylig artikkel til ressursmangel som et kjempeproblem og en krise for aviser i USA.

Det gjør også Victor Picard, professor ved University of Pennsylvanias Annenberg School for Communication, som sier til Nordic Press Center at:

«Medienes økosystem har brutt sammen. Det finnes ikke lenger en kjede av regionale medier som kan videreutvikle og spre en slik sak videre til de større mediene. Santos-saken blottlegger alvorlige strukturelle sykdomstegn i pressen», mener han, og legger til at dette er en utvikling som fører til at mer korrupsjon og uetterrettelighet går under radaren, særlig på lokalnivå.

North Shore Leader hylles nå for å ha vært de første til å avsløre Santos. Men kanskje er saken enda viktigere ved at den avslører konsekvensene av at pressen i USA sultefores og lokalavisene forvitrer.

«Mange politikere og lokale myndigheter er nok fornøyd med en tannløs lokalpresse. Kanskje kan denne saken sette søkelys på nyhetshullene og vise hva det kan føre til om vi ikke følger med», avslutter Victor Picard.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS