Det ser kanskje ikke så pent ut at en holden journalist går løs på en mann som har sittet uskyldig fengslet i 21 år, for å ta fra ham 4,4 millioner kroner. Men la det være klart: Eivind Pedersen kan ha rett på millioner fra sin tidligere venn Viggo Kristiansen. I alle fall har Agder tingrett satt av tre dager til å vurdere spørsmålet i mars.
Justismordet på Viggo Kristiansen etter Baneheiadrapene i 2000 har avstedkommet et etterspill som gå i årevis: Først kommer en offentlig granskingsrapport om alt som gikk galt i saken i desember. Den kan legge grunnlaget for nye søksmål.
Kaka er ikke satt i ovnen
Så kommer 2025 med to sivile søksmål: Tidligere støttespiller Terje Helland og tidligere journalist Eivind Pedersen har hver for seg saksøkt Viggo Kristiansen for å få en bit av kaka når Kristiansen får sin endelige erstatning. Men den kaka er ikke satt i ovnen. Kravet om 90 millioner kroner er ikke engang berammet til rettslig behandling.
Før den skal nemlig ankesaken mot Jan Helge Andersen opp i Gulating lagmannsrett i april. Hvis retten frikjenner Andersen for å stå bak drap og voldtekt alene, vil det slå hardt tilbake på frifinnelsen av Viggo Kristiansen. Få tør tenke på hvordan det vil se ut, men sikkert er det at 90 millioner kroner til ham og en frikjent Andersen vil se merkelig ut.
I dette dramaet står altså en 66 år gammel journalist fra Kristiansand, som krever to årsverk, beløpt til 4,4 millioner kroner, for sitt arbeid for frikjenningen av Kristiansen. Som han selv har sagt: Viggo Kristiansen hadde fortsatt sittet på cella om det ikke var for ham.
Når Svarttrost går inn i søksmålet fra den fallerte journalisten, virker ikke redaksjonen å ha brukt et journalistisk gram på selv å undersøke om Eivind Pedersen kan ha et gyldig krav. Det er synd.
Kastet seg over papirene
Det startet i 2008. Viggo Kristiansens tok inn advokat Sigurd Klomsæt som forsvarer. Han delte etterforskningsdokumenter med Eivind Pedersen. Klomsæt hadde ikke tid eller kunnskap til å skille snørr fra barter. Men det hadde Pedersen. Den tidligere krim- og sørlandsreporteren hadde blitt reiselivsreporter i halv stilling. Han kastet seg over papirene.
Noen uker senere lanserte Klomsæt teorien om at Viggo Kristiansen var uskyldig, fordi Jan Helge Andersen hadde begått drapene sammen med en ukjent, tredje drapsmann.
Lørdag 6. september ryddet Fædrelandsvennen forsiden til Klomsæt: «Hevder en morder går løs».
Dagen etter publiserte Dagbladet en annen artikkel: «– Jeg tror at gutten er uskyldig. Familien støtter gjenopptakelsen av Baneheia-saken.»
Reportasjen var skrevet av avisens egen Eivind Pedersen, som også leverte bildene.
Til sin arbeidsgiver den gangen fortalte Pedersen at han dekket saken som journalist, og at han hadde betryggende avstand til kildene. Da etterlatte angrep hans rolle, klarte Pedersen med hjelp av sin arbeidsgiver Dagbladet å overbevise Pressens Faglige Utvalg om det samme i 2010.
Bruker storslegga
Det er grunn til å tro på Dagbladet den gangen. Pedersen var kjent for å være tett på kildene. Slik han hadde vært tett på drapsofferet Stine Sofies mor Ada Sofie Austegard i flere år etter drapene, limte han seg nå på den andre siden.
Men fortellingen sprakk for to år siden. Da innrømmet Eivind Pedersen at det var han selv som skrev den første begjæringen som Klomsæt gikk ut med høsten 2008. Dette var viktig å få fram i 2022, ettersom støttespillerne skulle til seters for å gjøre seg fete på staten for et nødvendig arbeid for Viggo Kristiansen.
Men Eivind Pedersen fikk ingen penger. Han hadde jobbet på fritiden, og kunne ikke dokumentere tapt arbeidsfortjeneste. Dessuten støttet ikke Viggo Kristiansen ham.
Derfor bruker han nå storslegga for å vise hvor viktig arbeidet hans var: Han hadde lurt arbeidsgiveren hele tiden, ved å love å ikke skrive saker som gikk imot Viggo Kristiansens sak. Han hadde jobbet tett med Kristiansen i et forpliktende avtalerettslig forhold, sier Pedersen.
Ganske utrolig
At han sto på begge sider av bordet allerede i 2008 er etisk uansvarlig, og burde ført til et oppgjør fra Dagbladet da dette kom fram. Å skrive en reportasje hvor Dagbladet fremmer troen på uskyld samme dag som du i skjul bak en advokat fremmer en begjæring om gjenopptakelse er ganske utrolig.
At han nå går lenger, og selv innrømmer å ha lurt arbeidsgiveren med vilje, er kanskje ikke verdt mer enn et skuldertrekk. For nå handler det åpenbart om penger.
Hvis Eivind Pedersen kan bevise at han hadde en avtale om å jobbe for Viggo Kristiansen, kan han kanskje ha krav på penger. Ikke vet jeg, det er juss. Men da må han også si det: Jeg jobbet med Viggo, Dagbladet visste ikke – jeg ville fått sparken om de forsto.
Andre ser ikke ut til å ha oppfattet at Eivind Pedersen hadde forpliktet seg så tydelig til én side. Tvert om har Viggo Kristiansen de siste årene distansert seg så mye som mulig fra ham. Hva konflikten handler om er det vanskelig å ha bastante meninger om.
Ser ikke pent ut
Konflikter preger manges uttalelser i saken. Det er en grunn til at Svarttrosts reportere beklager at Bjørn Olav Jahr ikke kan være i studio, så de må klare seg selv (sic). Han har nemlig stått i en konflikt med Eivind Pedersen. Det kaster skygge over dekningen.
Det er også konflikt mellom Pedersen og Klomsæt. Og det er konflikt mellom Klomsæt og etterfølger Arvid Sjødin, og en gruppe av medhjelperne mot de andre, og sikkert litt til. I det hele tatt må man ha kart og kompass for å navigere i dette landskapet.
Det er til å forstå at Eivind Pedersen oppfatter at han var vesentlig for å få Viggo Kristiansens sak inn i et mer konstruktivt spor. Det er også mulig å forstå hans behov for å ønske betaling for innsatsen.
Men det ser ikke pent ut å trekke arbeidsetikken så ettertrykkelig ned i søla, i iveren etter å skaffe noen ekstra penger ut av en mann som har opplevd det verste i livet.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
