Hevder han holdt Baneheia-jobbing skjult for Dagbladet-ledelsen: – Jeg kunne fått sparken på flekken

Tidligere Dagbladet-journalist Eivind Pedersen har stevnet Viggo Kristiansen for 4,4 millioner kroner for det han mener er sitt arbeid gjennom 13 år med å få saken til Kristiansen gjenopptatt.

I perioden 2008-2010 var han ansatt i en halv stilling som reisereporter i Dagbladet. I samme periode skal han ha hatt tilgang på alle straffesaksdokumentene i Baneheia-saken av Kristiansens forsvarer, Sigurd Klomsæt, hevder Pedersen.

Overfor Medier24 hevder han at de hadde en felles forståelse av et felles mål, og det målet skal ha vært å bevise at dommen mot Viggo var feil.

– Jeg beveget meg nok utpå tynn journalistisk is ved å kjøre et sololøp i samarbeid med Kristiansens advokat. På den annen side mener jeg fortsatt at det ikke hadde vært mulig å avsløre justismordet på andre måter, sier Pedersen.

Han trekker fram bokbadet med journalist Connie Bentzrud og forfatter Bjørn Olav Jahr fra 2017 som et eksempel på hvordan tidsånden også var i perioden 2008-2010.

– På dette tidspunktet var Kristiansen så forhatt at det var verre enn å banne i kirka å antyde at bevisene i Baneheia-dommen ikke holdt vann, sier han.

Advokat Klomsæt, Dagbladet-ledelsen og Kristiansens forsvarer er blitt forelagt påstandene fra Pedersen i denne saken. Les deres svar nederst.

«Journalistisk nødverge»

I perioden 2008-2010 skrev han flere saker om Baneheia for Dagbladet, blant annet et intervju med Kristiansen. Han beskriver sin innsats som «journalistisk nødverge».

– Min motivasjon var ene og alene et spørsmål om rettssikkerhet og rettferdighet. Jeg jobbet for å avdekke overgrep mot et enkeltmenneske - selv om det førte meg ut i et svært ulendt og uryddig journalistisk landskap, sier han, og fortsetter:

– I ettertid er alt så mye enklere å vurdere. Der og da, sittende over klausulerte saksdokumenter som stadig ga nye svar og løsninger, var ikke tiden inne for å løpe til redaktøren for å melde saker. Da hadde hullet blitt tettet og Viggo Kristiansen hadde aldri blitt frikjent.

I pressens egen Baneheia-rapport står det følgende:

«I sitt arbeid med en gjenopptakelsesbegjæring, får Klomsæt assistanse fra den ene journalisten, Eivind Pedersen, som ikke trodde at dommen var riktig. Pedersen får innsyn i sakens dokumenter, gjør research og bidrar med kunnskap fra tida da han dekket saken i retten.»

At Pedersen ble invitert med på laget skriver også Kristiansens psykolog, Atle Aurstad i Dagsavisen 2. mai 2023, samt at Pedersen bisto med informasjon, dokumentgjennomgang og skriving av begjæringen.

Avtale?

Pedersen dekket også saken da jentene forsvant i Baneheia i 2000, og de påfølgende rettssakene i 2001 og 2002. 

Pedersen sier han ble han kontaktet av Klomsæt i april 2008 og at forsvareren skal ha fortalt at han hadde blitt satt på saken, og at han skal ha spurt Pedersen om å bli med.

Da hadde Pedersen, gjennom en spørreundersøkelse i regi av Institutt for Journalistikk blant ca. 30 journalister som dekket rettssakene, tilkjennegitt at han var den eneste som mente dommen var feil.

Her mener han avtalen, eller den felles forståelsen, skal ha blitt opprettet.

– Avtalerett var vel det siste vi tenkte på. Vi tenkte først og fremst på strafferetten som hadde feilet, og fått Viggo dømt, sier han.

I podkasten Svarttrost Dok hevder Pedersen at han hadde avtale med Kristiansens side om at sakene han skrev ikke skulle skade Kristiansens sak.

I et tilsvar til Disiplinærnemnden fra 2010, der Klomsæt var klaget inn for brudd på god advokatskikk for å ha vist et sluttinnlegg til Pedersen, skriver advokat Arvid Sjødin på vegne av Klomsæt, følgende:

«Da arbeidet med gjenopptakelsen startet i 2008 så ble Eivind Pedersen en naturlig del av det lag som skulle arbeide videre»

I samme dokument står det også:

«Han (Pedersen, journ.anm.) har også ut fra den fullmakt som han har fra Klomsæt og Viggo Kristiansen til å skrive om åpenbare opplysninger som fremkommer og som ikke kan gå ut over noen fornærmede i saken».

Pedersen sier til Medier24 at de skal ha hatt en «gjensidig forståelse» om en avtale.

På spørsmål om hvordan han så på sin egen rolle svarer han:

– Sett i ettertid så legger jeg huet på blokka med å fortelle alt dette. Men jeg var sikkert naiv på det tidspunktet, sett gjennom etterpåklokskapens briller. Men jeg føler ikke at jeg gjorde noe overtramp, forteller han og utdyper:

– Det var én ting som telte, og det var at jeg hadde fått en unik mulighet til å bevise at Viggo-dommen var feil. Så drysset det litt innside-artikler som bonus til Dagbladet.

Ingen visste

I sitt krav skriver Pedersen at arbeidet hans med å renvaske Viggo Kristiansen måtte nødvendigvis skje i skjul for sin arbeidsgiver Dagbladet.

Det samme bekrefter han til Medier24.

– Det var ikke en kjeft i Dagbladet som visste noe. Det viser vel bare hva som var mitt anliggende. Mitt fokus var å avdekke justismordet mot en av Norges mest forhatte menn, sier han, og fortsetter:

– Hadde dette blitt oppdaget i Dagbladet så kunne jeg fått sparken på flekken. I ettertid var ikke alt etter boka, men boka var ikke skrevet med en slik situasjon i tankene. Den var ekstraordinær.

Sommeren 2009 skal han ha begynt å skrive utkastet til gjenopptakelsesbegjæringen som ble levert 22. mars året etter.

– På dette tidspunktet, skrev du saker for Dagbladet om saken?

– Jeg hadde en sak i april der jeg beskrev innholdet i gjenopptakelsesbegjæringen.

– Hva tenker du om det?

– Det er ingen som har syntes at det var noen dårlig sak. Det var en helt ordinær nyhetssak.

– Men at du omtaler noe som du selv har vært med på å forfatte?

– I vårt nåværende samfunn er det ikke vanskelig å finne fram bjerkeris og store fy-ord, men husk at dette er 15 år siden. Det lå i bakhodet at med å få ut dette, så ville kanskje noen forstå at her er vi i ferd med å overse et veldig stygt justismord, selv om den dømte heter Viggo Kristiansen.

I 2010 ble Dagbladet klaget inn til PFU for rolleblanding av Ada Sofie Austegard, som er mor til en av de drepte jentene i Baneheia-saken.

Dagbladet gikk fri etter samlet vurdering.

Til Svarttrost Dok skriver Pedersen at:

«Den eneste som nesten gjennomskuet opplegget var Ada Austegard. Det holdt med nød og neppe til frifinnelsen i PFU, men etterpå våget jeg ikke å levere en eneste Baneheia-artikkel til Dagbladet».

– Ikke riktig av meg å kommentere

Medier24 har forelagt påstandene til Pedersen for advokat Sigurd Klomsæt. Han viser til at han har svart på spørsmålene flere ganger tidligere til flere redaksjoner.

Han skriver:

«Det er ikke riktig av meg å kommentere dette når Eivind Pedersen har saksøkt min tidligere klient, Viggo Kristiansen, med krav om betaling. I den grad Pedersens påstander har betydning for søksmålet, vil det være riktig at jeg eventuelt gir min forklaring i retten, ikke til media.»

Etter publisering har Klomsæt svart mer utdypende. Han bekrefter at Pedersen fikk tilgang til dokumentene, men for å få tilgangen måtte han akseptere taushetsplikt.

Klomsæt skriver også at innlegget han sendte til Gjenopptakelseskommisjonen 22. mars 2010 ikke var en begjæring, men et sluttinnlegg til begjæringen fra september 2008.

«Pedersen sendte meg en sammenfatning av det han hadde kommet frem til ved å studere saksdokumentene. Jeg mente dette var så bra i dette at jeg tok det inn i mitt sluttinnlegg. Andre enn meg får avgjøre om Pedersen arbeidet i tråd med presseetikken.»

Han tar også opp påstanden om at Eivind Pedersen var medhjelper for han fra saken Disiplinærnemnda fra 2010.

«Sjødin var da min advokat i klagesaken mot meg. Dette var en uheldig uttalelse fra Sjødins side. Både Eivind Pedersen og jeg har imøtegått påstanden om at Pedersen var medhjelper.»

Han viser ellers til en Nettavisen-artikkel fra 2022 da boken til Pedersen kom ut. I artikkelen sier Kristiansen at Pedersen ble engasjert av Klomsæt til å bidra med gjennomlesning av dokumenter før gjenopptakelsesbegjæringen i 2010.

– Pedersen hevder han har vært sentral i gjenopptakelsen og prosessene som førte til gjenopptakelse. Jeg har absolutt ikke den samme oppfatning av Pedersen som sentral i denne prosessen i det hele tatt, sier Kristiansen til Nettavisen.

Kristiansens forsvarer, Carl Aasland Jerstad, skriver følgende i en e-post til Medier24:

«Kristiansen kan ikke se at det er inngått noen avtale om betaling mellom ham og Pedersen eller via andre.»

«Det er ikke fremlagt noen avtale fra Pedersens side. Det ble heller aldri fremlagt noen avtale eller engang påstått å være noen avtale da hans krav om betaling ble fremmet for Borgarting lagmannsrett i 2023. Avtale om betalingsplikt er for øvrig et vilkår for å kunne få betaling tilkjent for denne type arbeid.»

– Ukjent for oss

Ansvarlig redaktør i Dagbladet i 2010, Lars Helle, er blitt forelagt kommentarene til Pedersen.

– Det var selvsagt helt ukjent for oss at han hadde en rolle som han nå sier han hadde. En rolle som ikke ville være forenlig med å skrive om saken, sier han.

– Dersom det han nå sier stemmer - og ikke bare er en slags etterrasjonalisering som et ledd i prosessen han nå kjører mot Team Kristiansen – så er det snakk om en journalistisk forkastelig opptreden og dessuten en svært illojal opptreden overfor arbeidsgiver og kolleger.

Helle forteller at de problematiserte Pedersens sololøp og var omhyggelige før de publiserte sakene, som de fant at holdt vann og var viktige.

– Hvis rollen hans var slik han nå forklarer, ville vi umiddelbart tatt ham av saken og overlatt til andre reportere å gå videre på dette, sier han.

Helle spør samtidig om Pedersen konstruerer et upresist faktum.

– Vi gikk mange og grundige runder med ham etter at han fortalte oss om arbeidet sitt og før vi publiserte resultatene av dette og det var ingen indikasjoner på at han hadde limt seg så tett til laget rundt Viggo som han nå forklarer, sier han.

Se svar fra Pedersen lenger nede i saken.

På spørsmål om Pedersen kunne fått sparken om det ble oppdaget svarer Helle at det blir teoretisk, men at de ikke løste personalsaker på den måten.

– Det er mest trolig at vi hadde brukt andre personalmessige virkemidler i tillegg til at vi selvsagt hadde tatt ham av saken, kommenterer han.

Helle mener sakene Pedersen hadde var viktige for å nyansere bildet av dommene i Baneheia-sakene.

– Jeg vet at andre redaksjoner også satt på materiale som kunne problematisert rettsprosessen, men at de ikke tok den enorme belastningen det ville være med publisering, sier han, og fortsetter:

– Vi visste vi ville få bråk, det ble bråk, men det var riktig å gjøre det. På dette tidspunkt var det heller ikke Pedersen som hadde styring med sakene. Det var redaksjonsledelsen som avgjorde hva som skulle publiseres og hvordan.

Har evaluert dekningen internt

Nåværende ansvarlig redaktør i Dagbladet, Frode Hansen, sier at Pedersens rolle har vært, og er, helt ukjent for ham.

– Slik han beskriver det, er det naturligvis ikke forenelig med journalistrollen i Dagbladet, og det er svært beklagelig og oppsiktsvekkende at han da skal ha holdt dette skjult for ledelsen, sier han.

Pedersen svarer følgende på Hansens og Helles kommentarer:

– Jeg mener fortsatt at dette var VKs eneste mulighet til å få saken gjenåpnet. Reaksjonene underbygger min frykt om at jeg risikerte jobben for å avdekke justismordet mot Kristiansen. Slik skal det ikke være i en rettsstat. 

Hansen forteller at de har gjort en omfattende internevaluering av Dagbladets dekning av saken.

– Det prisverdige i dekningen vår var at vi valgte å publisere svært kontroversielle saker, og det var det redaksjonsledelsen som bestemte. Ikke Pedersen. Vi var et av de få mediene som over tid dekket de ulike gjenopptakelsesbegjæringene fra Viggo Kristiansen fra 2008. For dette fikk vi mye kritikk, men jeg mener disse sakene står seg i ettertid, forteller han.

Samtidig gjentar han det Helle sier om at hvis de hadde visst om det Pedersen beskriver som en dobbeltrolle, så ville han ikke ha dekket saken.