Bildet er fra Anniken Huitfeldt besøkte Colombia i oktober i år.
Bildet er fra Anniken Huitfeldt besøkte Colombia i oktober i år.

MENINGER:

En utenriksminister må nødvendigvis vektlegge å svare korrekt, fremfor lettbeint og tabloid

«Utenriksminister Anniken Huitfeldt ønsker å være en åpen og tilgjengelig utenriksminister. Å ta del i det offentlige ordskiftet og svare på spørsmål fra mediene, er en viktig del av denne åpenhetslinja.», skriver Tuva Raanes Bogsnes i Utenriksdepartementet.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et svar på Kristoffer Rønnebergs innlegg «De siste årene er det blitt stadig vanskeligere å få statsråden i tale».

Dette er også årsaken til at UD alltid legger opp til intervjuer med norsk presse når utenriksministeren er på reise der det er mulig og media er til stede. Som for eksempel de siste 14 dagene. Da har utenriksministeren vært i Brussel, Bardufoss, Trondheim, Kyiv, Bucuresti, Lódz, Berlin og London.

Det har vært satt av tid til presse på alle disse stedene, nettopp fordi hun er opptatt av at norske lesere og seere skal vite hva norsk utenrikspolitikk er, og for å svare på de spørsmål pressen har. Det er en viktig del av demokratiet.

Det samme gjelder når utenriksministeren får besøk av sine kolleger her i Norge. Alle kan følge med på ministerens kalender som ligger tilgjengelig på regjeringen.no. Journalistene inviteres også direkte gjennom informasjon som sendes redaksjonene før reiser. Der mediene trenger UDs hjelp for reiser, gjør vi det vi kan for å bidra.

Men en utenriksministeren får svært mange mediehenvendelser hver eneste dag, sju dager i uken, inkludert kvelder og ferier. Ikke sjelden får hun spørsmål som konstitusjonelt delvis eller helt hører inn under en annen statsråds ansvarsområder. Da må vi henvise til et annet departement eller koordinere svarene som skal gis.

Noen av spørsmålene vi mottar svares ut av politisk ledelse gjennom deltakelse i debatt-programmer på radio eller TV, eller gjennom intervjuer. Andre spørsmål får departementet skriftlig, og er mer krevende. Da vil politikerne be om råd fra embetsverket for å sikre at svarene er basert på et godt informasjonsgrunnlag og er korrekte. Slike svar sendes gjerne skriftlig tilbake, alltid etter at de er godkjent av politisk ledelse. Et departement kommuniserer alltid på vegne av statsråden.

I det tilfellet det her vises til, ble spørsmålet besvart, selv om svaret ikke var som journalisten hadde ønsket. En utenriksminister må nødvendigvis vektlegge å svare korrekt, fremfor lettbeint og tabloid. Hun må også ta utenrikspolitiske hensyn, som ikke alltid kan omtales i et kort svar i media.

At det noen ganger kan ta tid å få svar fra UD skyldes at våre saksbehandlere også skal håndtere en rekke andre oppgaver. Tidsforskjell gjør dessuten at spørsmål der for eksempel en ambassade bør inn for å sikre at svaret som gis er korrekt, tar noe mer tid.

For utenrikstjenesten er målet at vi skal svare innen rimelig tid, og at svaret som gis alltid skal være korrekt og tilgjengelig for det publikum vi skal nå. Vi svarer ut spørsmål fra pressen sju dager i uka. Vi ønsker å være et departement som aktivt tar del i det offentlige ordskiftet, som er tilgjengelig og åpent. Vi har derfor fortsatt et mål om at flere av våre fageksperter og ambassadører skal være kilder i mediene, der det er hensiktsmessig. For det skjer mye i verden hver eneste dag, som mediene gjerne ser at vi kommenterer.

Så vil nok en utenriksminister ikke nødvendigvis være den som raskest kommenterer på løpende utenrikspolitiske saker.

Norge er neppe tjent med å ha en utenriksminister som er mer opptatt av å komme først på i mediene, enn å sikre at det hun svarer er til det beste for nasjonen.


———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS