Flere detaljer om bakgrunn i alvorlige krimsaker gir myndigheter og andre viktige instanser viktig innsikt, skriver Holst.
Flere detaljer om bakgrunn i alvorlige krimsaker gir myndigheter og andre viktige instanser viktig innsikt, skriver Holst.

MENINGER:

For å kunne forebygge kriminalitet, må vi få vite hvor folk kommer fra

«Medie-Norge kan begynne med å vurdere å justere Vær varsom-plakaten», skriver Inga Ragnhild Holst.

Publisert

Voldtektssaken på Sortland driver debatt i sosiale medier. Noe av kritikken er rette mot NRK som skriver at de fire siktede har tilhørighet i Nordland. Document har så langt som eneste medium gått ut med informasjonen som publikum etterspør, nemlig de siktedes landbakgrunn.

Foreløpig har mennene i saken i Sortland status som siktet, og saken er ikke avsluttet. Men vi har eksempler på domfellelser, der land- og kulturbakgrunn underslås i medieomtalen.

En slik sak det er verdt å legge merke til, er et slagsmål i Tøyengata i 2021. Avisa Oslo beskriver tørt at en mann fikk brudd i ansiktet og at fem menn ble dømt for volden. Én av årsakene til volden, skal ha vært etnisk konflikt. Hva slags etnisk konflikt dette er, nevnes ikke. Hva slags strukturer som ligger til grunn – eller eventuelt ikke – er viktig informasjon. Hvordan skal vi diskutere hvordan løse etniske konflikter når de bare omtales som menn på Tøyen eller fra en landsdel, og unngår å berøre kjernen i utløsende faktorer?

Vi vet fra for eksempel svensk forskning at brorskap, klan og ære, kan være deler av bildet.

En annen oppsiktsvekkende sak, er en nylig familievoldssak på Romerike, der en firebarnsfar fra Øst-Europa ble dømt til nesten ni års fengsel for å ha utøvet vold mot hele familien, og holdt dem under det som beskrives som «ekstreme forhold». Med de sparsomme opplysningene, etterlates publikum i skumringen, uten innsikt til å forstå hva som skjer i nabolagene. Å ha kjennskap til at ekteparet ble giftet mot hverandres vilje hadde gitt leserne flere nyanser til å forstå hva som har skjedd og hva som kan foregå.

Stigmatiserende å være afrikaner?

Kutymen med å ikke nevne landbakgrunn er for alle mediefolk åpenbar, men kanskje ikke like åpenbar for publikum. Dette er hjemlet i Vær varsom-plakatens paragraf 4.3 som heter: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende».

Praksis har vært at man ikke nevner landbakgrunn. Denne etiske regelen vedtok Norsk Presseforbund i 1956. Det var en utvidelse av den første regelen fra 1936, der man i kriminalitetsdekningen ikke skulle trekke fram politisk eller religiøs tilhørighet i krimsaker. Da var den demografiske sammensetningen annerledes enn i dag, og intensjonen var god.

I dag utgjør innvandrerbefolkningen i Norge rundt en million og paragrafen kan synes som en feilslutning. Det er ikke stigmatiserende å ha røtter i for eksempel Somalia, Afghanistan eller Pakistan. Å gå ut fra at det å ha landbakgrunn fra Midtøsten eller Afrika, er stigmatiserende eller respektløst, er desto mer uheldig.

Man er ikke nødvendigvis sårbar i kraft av å være innvandrer. Vi har mange politikere med innvandrerbakgrunn i posisjon og har hatt det i over 20 år. De har makt til å ta beslutninger. Man kan også spørre seg om hva som skal til for å være i minoritet. Det er 43 000 somaliere i Norge mot kanskje et sted mellom 30 til 50 000 samer. Ellers verdt å merke seg at veldig mange innvandrere lykkes stort i Norge.

Riksrevisjonen: – Vi mangler kunnskap

Riksrevisjonen har en rapport om vold i nære relasjoner. Verken politi, skole eller helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap om tvang og æresvold til å kunne avverge dette, kommer det fram. Det er altså de som står i førsterekken som ofre i alvorlig kriminalitet, Vær varsom-plakaten ønsker å beskytte mot stigmatisering.

Det er ikke vi som samfunn tjent med. Flere detaljer om bakgrunn i alvorlige krimsaker gir myndigheter og andre viktige instanser viktig innsikt, og får på dagsorden hva vi må undersøke.

Bidra til opplyst debatt

Punktet 4.3 i VVP er jo en avveining mellom personvern og hensyn til opplysning. «Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende». I nevnte saker er nettopp landbakgrunnen avgjørende for å forstå hva som har skjedd. Å ha kunnskap om sosial kontroll og om etniske konflikter, gjør at vi kan sette inn støtet der det er nødvendig.

Skal pressen håndtere sitt samfunnsoppdrag, kan det være nødvendig å diskutere mulige justeringer i Vær varsom-plakaten slik at den bedre speiler dagens demografi og samfunn.

Det vil nok også være nødvendig for å beholde publikums tillit. Alternativmediene har høye lesertall.

Viktigst av alt er at publikum og beslutningstakerne vet hvem som gjør hva og hvorfor. Dette trenger vi for å føre opplyst debatt og iverksette egnede tiltak.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS