Vegard Venlis utfordringer til PFU og presseforbundet er interessante å diskutere

Norsk Presseforbunds (NP) viktigste oppgave er sikre en profesjonell selvjustis og et godt etisk rammeverk. Derfor setter vi pris på alle innspill som har som mål å gjøre bransjens selvdømmeordning enda bedre.

Vegard Venli peker i sitt innlegg på noen viktige utfordringer, som vi til dels også har gitt oss selv.

PFU er blitt pressens dømmende og lovgivende utvalg

I strategien for PFU slår vi fast at PFU skal være en «selvdømmeordning av høy kvalitet, som respekteres av både klagere, mediene og allmennheten». NP skal også bidra til økt presseetisk standard i mediene.

Rom for etisk skjønn

Venli etterlyser «verktøy som setter meg i stand til å manøvrere trygt innenfor det etiske rammeverket jeg er underlagt, fra sak til sak». Ønsket om å ha grundige veiledere eller forarbeider til Vær varsom-plakaten (VVP) er lett å forstå, men det kan samtidig støte an mot rommet for redaksjonelt og beslutninger i det enkelte medium.

NP er opptatt av at det skal være et betydelig rom for godt etisk skjønn i den enkelte redaksjon og ikke minst hos den enkelte redaktør. Vær varsom-plakaten skal ligge til grunn, men vi har vært skeptiske til å utarbeide veiledere som raskt kan se ut som etiske regler på toppen av det som alle har sluttet seg til.

I tillegg er det slik at ingen klagesak er lik, og også i PFU er det behov for skjønnsmessige vurderinger basert på Vær varsom-plakaten. Etikk er ikke juss eller matematikk, og bør heller ikke være det.

Nytt etisk verktøy

Når det er sagt, er vi enig i at vi bør gi verktøy som i større grad enn i dag kan gi innsikt i hvordan PFU har behandlet ulike spørsmål. Verktøyene må kunne brukes både av klagere, journalister og redaktører.

Vårt svar er at vi ønsker å utvikle PFU-basen til et slikt verktøy. Der ligger i dag alle saker som har fått full behandling i PFU, med både sammendrag og uttalelser. Vi ønsker å utvikle en vesentlig bedre base, med bedre søkemotor som gjør at brukerne raskt kan finne fram til aktuelle saker og etiske problemstillinger.

Nødvendig ryddesjau i PFU

Videre foreslår vi å flagge viktige saker, som skal gi redaksjonene innsikt i hvordan PFU tidligere har behandlet tilsvarende problemstillinger. Slike uttalelser kan være knyttet til enkeltpunkt i VVP, som hvordan PFU har vurdert klager på identifisering, samtidig imøtegåelse, kontroll av opplysninger, bilder av barn osv.

På toppen av dette tror vi at det er behov for ytterligere veiledningssider, da særlig rettet til klagere og publikum. Det er nok mest dem som har behov for veiledning fra oss, ikke minst fordi proffene (altså mediene) har sine organisasjoner å henvende seg til for råd.

Åpenhet

Når det gjelder åpenhet så er PFU uten sammenligning den mest åpne selvdømmeordningen i verden. Ingen andre har som oss en hovedregel om åpne dokumenter og åpne møter. Vi mener åpenheten i PFU er en klar styrke. Den bidrar til flere presseetiske diskusjoner i redaksjonene, i spaltene og i presseforbundet. Den åpner for viktig kritikk av ordningen og av enkeltbeslutninger. Kritikken omfatter både PFUs behandling av saker og sekretariatets arbeid.

Vegard Venli tar opp at sekretariatets innstillinger først er åpne i det de leses opp i møtet. Det stemmer, og ordningen er forankret i PFUs vedtekter. Begrunnelsen for at innstillingene ikke er åpne før, er ikke å skjerme oss for kritikk. Den kan komme – og vil komme – dersom sekretariatet gjør feil.

Vi er likevel skeptiske til å åpne opp om innstillingene på et tidligere tidspunkt. Det er viktig av hensyn til klagerne. Kontradiksjonen mellom klager og innklagde er viktig å balansere, og den er i dag veid slik at partene kommer likt til orde før PFU vurderer saken. Denne likebehandlingen er et viktig prinsipp i selvdømmeordningen.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.