Varsku fra Oslo, Trondheim og Bergen

Regjeringens forslag til endring av mediestøtten er ingen god nyhet for folk og folkestyret i Oslo, Trondheim og Bergen. Realiseres forslaget blir resultatet mindre lokal journalistikk og redusert mediemangfold.

Den direkte mediestøtten, produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier, har siden 1969 bidratt til at Norge har verdens største tetthet av lokalaviser. Ordningen skal stimulere til mediemangfold i store og små markeder. Regjeringens nye forslag reduserer støtten til storbyaviser radikalt. Men det er ingen skam å snu. Regjeringen må sikre storbyenes offentlighet og mediemangfoldet i tråd med mediestøttens intensjon.

Mediemangfoldet taper

Vi er grunnleggende positive til en modernisering av mediestøtten. Men det er uforståelig at regjeringen foreslår endringer som bidrar til å svekke mediemangfoldet i storbyene. Anslått risikerer Nidaros, Bergensavisen og Avisa Oslo samlet å miste et sted mellom 15 og 20 millioner kroner av støtteberettigede midler i året.

Dagen-Selbekk med stikk til Vårt Land: – Nå har de fått en verdig konkurrent

Hvis regjeringens forslag hadde vært gjeldende politikk, er det tvilsomt om Avisa Oslo og Nidaros ville blitt etablert. Uten dagens ordning ville det vært umulig å etablere bærekraftige redaksjonelle utfordrere i Oslo og Trondheim. Hadde støttenivået vært det regjeringen nå foreslår, er det vår påstand er at vår eier, Amedia, ikke hadde våget å starte disse nye avisene. Hvis Amedia, som et stiftelseseid medieselskap, ikke hadde turt å satse, ville heller ingen andre turt. Regjeringens forslag er dermed i praksis et hinder for økt mediemangfold i storbyene.

Viktigheten av lokal offentlighet

Bergensavisen (BA), Nidaros i Trondheim og Avisa Oslo representerer selve formålet med mediestøtten: Avisene bidrar til større mediemangfold og sterkere lokal offentlighet, og ville ikke eksistert uten ordningen. Da ville mange samfunnsviktige avsløringer fra våre avisers undersøkende lokaljournalistikk aldri nådd folk og folkestyre i storbyene. Nylig så BA driften på McDonalds i kortene, som endte med at ansatte fikk tariffavtale og konsernsjefen gikk. Avisa Oslo gransket på nyåret frisørkjeden Gevirs arbeidsforhold. En gransking som resulterte i tarifflønn for frisørene når de gir kjendiser hårbehandling. Som følge av artikkelserien avstår nå mange kjendiser også fra å motta gratis sponsbehandling. Nidaros har på sin side avslørt kritikkverdige forhold i boligbyggelaget TOBB.

Vår redaksjonelle kraft bidrar til en bredere samfunnsdebatt nært folk og mer kritisk søkelys mot lokale institusjoner og maktpersoner. Dette er bare noen få eksempler på hvor avgjørende vår tilstedeværelse er og for viktigheten av alternative medietilbud til de dominerende avisene Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen.

Norges journalistiske blindsone var Medietilsynets beskrivelse av Oslo så seint som i 2020. Samme år etablerte Amedia Avisa Oslo som førte til en ny vår for lokaljournalistikk i hovedstaden. Schibsteds Aftenposten svarte som forventet med sin egen lokale satsing. Det er dobbelt positivt for Oslo-offentligheten. En tilsvarende effekt ser vi også i andre byer, som Adresseavisens redaksjonelle respons da Amedia etablerte Nidaros.

Redaksjonell kraft er prinsipielt viktig

I regjeringens forslag er storbymedier strøket som egen tilskuddskategori. Det er prinsipielt problematisk, og i strid med ordningens faktiske formål. De støtteberettigede storbyavisene representerer en selvstendig verdi for den lokale offentligheten og mediemangfoldet i disse byene. Storby-kategorien er prinsipielt viktig og må bestå.

Amedia-redaktører reagerer på ny forskrift om presse­støtte: – Vi straffes kjempehardt

Når regjeringen med et pennestrøk fjerner storbymediene som egen kategori, illustrerer det at man ikke tar hensyn til det faktum at storbyene er egne mediemarkeder med særskilte utfordringer, som skiller seg vesentlig fra lokale mediemarkeder for øvrig. Disse avisene er blant annet helt avhengige av høyere redaksjonell bemanning for reelt å kunne utfordre Adresseavisen, Aftenposten og Bergens Tidende (nummerénmediene). For å illustrere dagens situasjon har Avisa Oslo kun 15 prosent av den redaksjonelle bemanningen til Aftenposten, og representerer én – 1 – prosent av Aftenpostens omsetning.

Hvor er forutsigbarheten?

Vi tror ikke regjeringens intensjon er å sette ulike støtteberettigede lokalaviser opp mot hverandre. Men det er konsekvensen av forslaget. Slik det fremstår, mener regjeringen nå at det er viktigere å ivareta mediemangfold i små kommuner på bekostning av de største byene. Vi støtter at mindre lokalaviser får noe mer støtte. Men mangfoldet svekkes hvis disse pengene tas fra andre støttemottakere. Ønsker regjeringen å oppnå sin intensjon må de øke potten.

Mediestøtteloven ble vedtatt i 2020 med bred tverrpolitisk enighet om at mediestøtten skal bidra til forutsigbarhet for aviser som mottar støtte. To år senere er den forutsigbarheten borte i regjeringens forslag. Konklusjonen er at de tre avisene vi leder vil blø betydelig, og må redusere sine redaksjonelle ambisjoner. Politiske omprioriteringer er legitime, men er det dette utfallet regjeringen egentlig ønsker seg? Konsekvensen kan i tillegg bli at de ledende mediene reverserer de journalistiske investeringene som er gjort i lokal storby-journalistikk.

Straffer digitalt lederskap

Regjeringens ambisjon er å lage et «modernisert regelverk for produksjonstilskudd for å imøtekomme utviklingen». I forslaget endres støttemodellen ved å gå fra dagens beregningsgrunnlag med opplag og antall utgaver, til å bruke størrelsen på abonnementsinntekter (brukerinntekter). På generelt grunnlag støtter vi en modernisering. Konsekvensen av dette forslaget vil imidlertid straffe mediene som har kommet langt i den digitale utviklingen. Rene digitalaviser som Avisa Oslo og Nidaros kommer dårligst ut i den nye modellen, i strid med regjeringens egen ambisjon for mediestøtten i Hurdalsplattformen: «Regjeringen vil auke innovasjons- og pressestøtta på ein måte som sikrar god utvikling i lokalmedia, utan at det går ut over dei større riks- og regionmedia.»

Nidaros har snudd den negative trenden - doblet inntektene og bedrer resultatet med 6 millioner

Brukerinntekter alene er heller ikke et godt nok parameter for å sikre mer journalistikk på digitale plattformer. Beregningen må derfor suppleres med parametre som antall redaksjonelt ansatte og andelen egenproduserte saker for å sikre likebehandling og plattformnøytralitet. Vi registrerer at Schibsted, som direkte og indirekte eier av landets største aviser i storbyene, støtter regjeringens forslag om å kutte i støtten til storbyaviser som konkurrerer med deres aviser. Deres frykt for konkurranse i storbyene er etter vår mening den beste illustrasjonen på at mediestøtten virker etter sin hensikt, og skaper det nødvendige mediemangfoldet.

Ingen skam å snu

Konsekvensene av regjeringens forslag er neppe tilsiktet. Regjeringen har tid til å snu. La storbyene bestå som egen tilskuddskategori og oppretthold støttenivået til storbyavisene. Supplér modellen med antall redaksjonelt ansatte og andelen egenproduserte saker. Mediemangfold kommer ikke av seg selv, men skapes av flere frie, uavhengige medier som løpende opplyser, informerer og skaper andre debatter enn ledende aktører. Derfor trenger Norge fortsatt sterke nummertomedier som Avisa Oslo i Oslo, Bergensavisen i Bergen og Nidaros i Trondheim.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.