Andreas Ryen Eidem.
Privat
KOMMENTAR:
Det er på tide å invitere ungdom inn i redaksjonene igjen
«Det er forskjell på å lage journalistikk om ungdom og journalistikk for ungdom», skriver Andreas Ryen Eidem.
Dagsavisens debattansvarlig Selma Moren har satt i gang et spennende prosjekt som flere mediehus bør la seg inspirere av.
Med satsingen Dagsavisen Ung og en egen skrivekonkurranse for ungdom, skal den tradisjonsrike avisen få en ny generasjon til å engasjere seg i nyhetsbildet og bli med i samfunnsdebatten.
– Jeg synes vi har overraskende lite tilbud for ungdom å komme inn i samfunnsdebatten, uttaler Moren til Medier24 og ønsker selskap av flere plattformer for unge.
Jeg syns satsingen er modig. Og at det ellers er på høy tid at norske medier utfordres på hvordan de oppfyller sitt samfunnsoppdrag overfor ungdom.
For mens mange norske medier feirer solid vekst i Pluss-abonnenter ved å ta hull på marsipanlokk, er deres tak på ungdommen ikke verdt å spise mye kake for.
Hvis vi legger siste Barn og medier-undersøkelse fra oktober 2020 til grunn er 9–18-åringenes foretrukne nyhetskilder Supernytt, sosiale medier og tv. Kun 22 prosent svarer for eksempel at de ofte leser nettaviser.
Hvor mange av de nettaviselesende ungdommene som er logget inn på foreldrenes Pluss-abonnement og aktivt bruker det, hadde også vært interessant å vite. Selv om jeg har mine bange anelser.
Så er uansett utfordringen at tilgang er en ting, at det finnes saker bak muren som er relevante for de yngre, er noe annet.
For det er forskjell på å lage journalistikk om ungdom og journalistikk for ungdom. Vi snakker i dag om og til en generasjon som aldri har hatt noe forhold til Berliner-format, begrepet «stopp pressen» eller som har følt kriblingene og forventningene fersk trykksverte kan gi.
De digitale flatene er en helt annen slagmark. Og her konkurrerer norske medier med influencere fra Bardufoss og youtubere fra Brentford – som alltid føles tilgjengelige og tett på.
Men å få kontakt med de unge trenger ikke å være så vanskelig. De har faktisk gjort det før. Mange aviser, kanskje spesielt lokalaviser og regionaviser, har historisk sett holdt seg med ungdomsredaksjoner. Nå ser de fleste ut til å ha kvittet seg med dem.
Som rekrutteringsarena var ungdomsredaksjonen fantastisk. Mange som hadde sin første byline i en ungdomsredaksjon, finner vi i dag som journalister og ledere i norske mediehus.
Selv fattet jeg interesse for journalistikken rundt tusenårsskiftet nettopp på grunn av at jeg fikk sjansen i Filter i Trønder-Avisa. Senere fikk jeg prøvd meg i ungdomsredaksjonen i Drammens Tidende. Vi var unge og nysgjerrige, sultne på pizza og på å lage sakene som vi ville ha lest selv – og forhåpentligvis også våre jevnaldrende.
Nå er mitt inntrykk at redaktører flest er bevisste på bemanne redaksjonene med variasjon i kjønn og alder – mangfold trengs for å treffe et mangfold av lesere. Så hvorfor ikke slippe flere unge til?
Undersøkelser viser at ungdom er skeptiske til hvordan algoritmer styrer både reklame og nyhetsfeeden deres. Også influencere som de oppfatter som å ha noe å selge, får frem piggene hos dem.
De søker avsendere som er autentisk og ekte. Her har den gode og relevante journalistikken alle forutsetninger for å treffe blink. Jeg tror at egne, tydelige satsinger for unge er det som trengs. Som NRKs Supernytt, Aftenpostens Si ;D, VGs 25 under 25 og Dagens Næringslivs Ledestjerner.
Så foregår det også satsing og innovasjon blant de mindre avisene. I fjor fikk Landslaget for lokalaviser 1,25 millioner kroner i støtte fra Medietilsynet til et prosjekt som skal finne ut hvordan 25–40-åringene skal bli avislesere i fremtiden. Det blir spennende å se hva det resulterer i. Flere lokalaviser jobber med prosjekter som skal engasjere ungt og lokalt.
Tida for å vise at man tar unge lesere på alvor, har aldri vært bedre. Når landets ungdom øyner håp om et mer normalt liv etter pandemien, bør redaksjonene invitere dem inn på pizza, før de spretter kaken igjen.
