Yosef Woldemariam og Herman Flesvig avbildet på NRKs høstlansering. Andreas Ryen Eidem (innfelt) synes det er lenge å vente til den nye NRK-serien de medvirker i kommer på skjermen.

MENINGER:

Å vente på en norsk tv-høst føles fryktelig avleggs i strømmetida

«Hvorfor holde på en gammeldags, lineær modell hvor man går i dvale om sommeren, for å våkne til live igjen utpå høsten? Er det å ta norske tv-seere på alvor?», skriver Andreas Ryen Eidem.

Andreas Ryen Eidem
Andreas Ryen Eidem Spaltist
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Etter en lang dag i sola, eller som her i Trøndelag, hvor vi sitter med stolen klemt «bortått glaset» og myser i været etter solgløtt, er veien kort til strømmekanalenes uendelighetsbasseng av innhold.

Men i likhet med store deler av Europa, så er det tørke vi opplever denne sommeren. For når vi leter etter nye norske lanseringer og satsinger vi kan «binge» i de rolige sommermånedene, er det lite nytt under solen.

Det er synd, for norske serieskapere har levert mye spennende de siste årene. «Pørni» (Viaplay) og «Lykkeland» (NRK) er eksempler på dramaserier som har blitt godt tatt imot av både seere og kritikere.

Tilbudet og det «nye» innholdet som møter oss hos norske innholdsleverandører i sommer, er i hovedsak innkjøpte dramaserier fra nabolandene, internasjonale dokumentarer, realityserier hvor briter med fasetter på tennene prøver å finne seg partner på en kjærlighetsøy – og sport. Masse sport. Selvsagt kan vi lete etter gammelt gull i arkivet, men vi vil jo ha noe nytt.

Så hvis du venter på noen nye humorsprell fra Herman Flesvig, drama fra Erlend Loe eller Henriette Steenstrup, lette fraspark fra Staysman eller et par stive hoftevrikk på parketten, er du pent nødt til å smøre deg med tålmodighetsfaktor 50. Det kommer. Men først til høsten. Slik vi alltid har gjort det i Norge.

TV 2 har riktignok våget å gå litt mot strømmen ved å ha premiere på realityserien «Norges sprekeste» i slutten av juni.

Jeg vet ikke om norske innholdsleverandører leverer i et parallelt univers, et slags tv-messig Upside Down hvor det fortsatt er åttitallet som gjelder, men å vente på en norsk tv-høst begynner å føles fryktelig avleggs i strømmetida.

Netflix opplevde rekordtall da de slapp siste sesong av Stranger Things i slutten av mai og starten av juli. HBO Max, Amazon Prime, Disney+ og andre store innholdsgiganter kjører på med premierer sommeren gjennom. Fordi de vet at det gjelder å ha noe nytt for seerne året rundt. Nettstedet serienytt.no teller opp 60 serie- og sesongpremierer i juni og 100 i juli på de største strømmetjenestene. Her er også norske aktører inkludert, vel å merke.

NRK Filmpolitiets egen oversikt over ti nye serier de gleder seg til i sommer er ironisk nok kjemisk fri for norske innslag. Blant seriene det knytter seg størst forventninger til, finner vi gamle kjenninger som Atlanta og Westworld, men også nykommere som Resident Evil, The Sandman og The Terminal List.

Da den nye NRK-sjefen Vibeke Fürst Hagen deltok på NRKs høstlansering i juni, trakk hun fram gangsterkomedien «Flus», ungdomstdramet «Kuppel 16» og dramaserien «Etterglød» som viktige våpen i kampen om «strømmerne».

Men når konkurransen er så hard, hvorfor ikke spre innholdet utover større deler av året? Hvorfor holde på en gammeldags, lineær modell hvor man går i dvale om sommeren, for å våkne til live igjen utpå høsten? Er det å ta norske tv-seere på alvor? Og hvordan slår dette ut på folks medievaner over tid?

Jeg forstår at det skal promoteres, og at norske aktører ikke har utømmelige kataloger. Men det er noe som heter å spare seg til fant også.

Så da blir spørsmålet, hvorfor vente med gullet til bladene på trærne har blitt gule?

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

tv-bransjen andreas ryen eidem nrk strømme-tv debatt meninger

Les også:

Ledige stillinger:

Se alle ledige stillinger her

Powered by Labrador CMS