Gangsterkomedien er basert på Oslo anno 1999, og er skapt av Yosef Woldemariam, kjent fra Madcon, og Mikael Samuelsen, med skuespillere som Herman Flesvig, Filip Bargee Ramberg og Tobias Haile Furunes.
– Det er først og fremst en epokefortelling og en serie som handler om vennskap, tilhørighet, status og hva man ofrer og ikke ofrer for selskap, og bakteppet til serien er gjengmiljøet i Oslo på slutten av 90-tallet, forteller Woldemariam til Medier24.
Både han og Herman Flesvig var til stede under NRKs høstlansering tirsdag for vise fram serien som har premiere i oktober.
– Det har vært veldig interessant. Jeg har fått mange gode venner og jobbet med folk jeg ikke har jobbet med tidligere. Det har gitt meg masse, sier Flesvig, som tidligere har hatt stor suksess med NRK-serien Førstegangstjenesten.
– Blir dette en ny slager?
– Det håper jeg så absolutt. Det er såpass mange flinke folk at det tror jeg. Jeg tror det blir kjempemorsomt.
Spent på respons
– Jeg er veldig spent, det tror jeg vi alle er, sier Woldemariam, men først og fremst er han stolt.
– Det er fordi man setter seg ut for å gjøre noe man synes er fett, så klarer man å gjennomføre det, og om ikke annet så vet jeg at vi har hatt det såpass gøy at jeg er stolt, sier han.
Flesvig håper at folk tar med seg blant annet humoren fra serien.
– Og at det er hjerte i det, og jævla flinke skuespillere, skyter han inn.
Woldemariam omtaler sitt 90-tall som ikke bare gjengmiljøets gullalder, men også sin egen gullalder.
– Det er løst basert på mitt minne av det. Da jeg var yngre var hele min sjel yngre. Måten jeg så på ting på var helt annerledes. Morgendagen var ikke så viktig, og jeg var ikke så ambisjonsrik på det tidspunktet. For meg er det også en gullalder, sier han.
Kompanjongen Flesvig var muligens litt for ung til å oppleve den siden av 90-tallet.
– Jeg husker buffalo-sko, chokere og stive pannelugger. Men for meg var det kanskje ikke noe gullalder, sier han.
Å få høre om Woldemariam sitt 90-tall sier han har vært både spennende og gøy.
– Så er han kanskje en av de beste historiefortellerne jeg vet om. Jeg kom som et tent lys hver gang. Det kommer alltid noe sykere enn det andre, og det er gøy, avslutter han.