– Etter år med Trump er spørsmål om hvordan han skal dekkes fremdeles presserende, skriver Eirik Løkke.
– Etter år med Trump er spørsmål om hvordan han skal dekkes fremdeles presserende, skriver Eirik Løkke.

KOMMENTAR:

Hvordan dekke Donald Trump?

«I mai ble man nok en gang minnet på dilemmaet da USAs 45. president var gjest under en såkalt CNN Town Hall», skriver Eirik Løkke.

Publisert

Da Donald Trump, i juni 2015, kom rullende ned trappen i sitt Trump Tower, og annonserte sitt kandidatur for president i USA, skapte han samtidig et dilemma for amerikansk og internasjonal presse: Hvordan dekke en politiker som knapt kan åpne munnen uten å lyve? 

For mediene har sannheten vært et viktig verktøy i sin streben etter å holde makten ansvarlig. Det er, som Peter Pomerantsev skriver i The Guardian, årsaken til at autoritære bevegelser var harde på sensur; sannheten var våpen som kunne brukes til å avkle propagandaen

Det var nettopp på grunn av dette at flere amerikanske medier forsøkte å holde oversikt over alle presidentens løgner i tråd med «fact check»-tradisjonen i USA.

Totalt uforberedt

I sin glitrende bok The Consititution of Knowledge beskriver Jonathan Rauch hvordan løgn, desinformasjon og spredning av konspirasjonsteorier har infisert det amerikanske samfunnet, med påfølgende mistillit til mediene som resultat. 

Rauch omtalte Trumps inntog i amerikansk politikk som «Russian style desinformation», noe det politiske systemet var totalt uforberedt på. Daglig fyrte Trump av en mitraljøse av utspill som oversvømte offentligheten med løgn og svada, med den hensikt å viske ut forskjellene på løgn og sannhet. Steve Bannon formulerte denne taktikken som «Flood the zone with shit» (Sean Illing hos VOX gir en utmerket beskrivelse av hvordan denne taktikken undergraver demokratiet).

Sam Harris oppsummerte problemet med at hadde «Trumps utspill vært halvparten så mange, ville det fremstå verre». 

Offentligheten og borgerne klarer i liten grad å ta galskapen i utspillene til Trump innover seg. Hadde det vært færre utspill, kunne man lettere reflektert over implikasjonene av Trumps kommentarer. 

Ble overbevist av Trump

Gjennom sin atferd evnet Trump å bringe millioner av amerikanere inn i en postfaktuell virkelighet, hvor sannheten var av underordnet betydning. Under valgkampen i 2016 antydet Trump at faren til Ted Cruz var involvert i drapet på JFK, og i 2020 spredte han ideen om at Biden orkestrerte attentatet på Bin Laden og fikk drept medlemmene av spesialstyrkene som sto bak operasjonen - for å skjule hendelsene. Det er knapt mulig å finne et bedre eksempel på en president som ikke evnet å forholde seg til virkeligheten. 

Konsekvensen av denne atferden materialiserte seg 6. januar 2021, da tusener av amerikanske borgere, inspirert av Trump, stormet den amerikanske kongressen for å stoppe sertifiseringen av valgresultatet. 

Mange av dem som angrep kongressen hadde latt seg overbevise av Trumps ord om at valget var stjålet, og forsøkte å stoppe et fredelig maktskifte, hvilket er selve adelsmerket i et liberalt demokrati. Som Rauch påpeker i sin bok, mente et stort flertall i 2008 at det var viktig at presidenten snakket sant, i 2018 mente under halvparten av republikanerne at det var viktig at presidenten snakket sant. 

Etter år med Trump er spørsmål om hvordan han skal dekkes fremdeles presserende. 

Demokratisk verdi?

I mai ble man nok en gang minnet på dilemmaet da USAs 45. president var gjest under en såkalt CNN Town Hall, hvor han i over en time serverte den ene løgnen etter den andre, og var helt uinteressert i å forholde seg til spørsmålene fra CNN-moderator Kaitlan Collins. 

Beslutningen om å gi Trump en plattform ble sterkt kritisert fra mange, deriblant CNNs egen Christiane Amanpour. Hun argumenterte for at man ikke burde invitert Trump til en samtale på direkten, og dersom man skulle intervjue Trump så burde det gjøres i redaksjonell form, hvor løgner og konspirasjoner blir redigert bort. 

En annen CNN-journalist, Oliver Darcy, uttrykte også misnøye med beslutningen om å invitere Trump til en town-hall. Det er vanskelig å se at seansen var av verdi for det amerikanske demokratiet, uttalte Darcy. 

Det er åpenbart ikke lett å dekke en person som ikke opptrer i god tro, og som skamløst lyver om alt hele tiden. Og Amanpour har rett i at amerikanske journalister ikke helt har funnet ut hvordan man skal dekke Trump. 

Men jeg er uenig med Darcy når han uttaler at seansen ikke hadde demokratisk verdi; det hadde seansen. Trumps town-hall møte minnet amerikanske velgere om hva som står på spill i 2024, samtidig som mange amerikanske velgere fikk et nytt bevis på at Donald Trump er en person som har et problematisk forhold til virkeligheten. Selv om mange velgere ikke bryr seg om det, så er det tross alt mange som gjør det. 

Må være godt forberedt

Det kan være jeg er naiv, men jeg tror fremdeles på verdien av fakta og betydningen av «faktasjekk», også i møte med Trump. Videre tror jeg Amanpour har rett i at man bør være forsiktig med å invitere Trump til direkte sending, samt være forsiktig med å sende talene hans. 

Jeg sier ikke at det aldri skal forekomme, men å være forsiktig er et godt råd. Når man først skal ha Trump på direktesending eller på en debattscene, må moderatorene være godt forberedt og konfrontere Trump med løgnene så godt det lar seg gjøre. 

Man bør også huske på at selv om man ikke overbeviser Trump eller hans mest dedikerte følgere, så er det millioner av amerikanere som faktisk vil være åpne for å lytte til hva som blir sagt, og som er opptatt av fakta. 

Det er av hensyn til dem man bør dekke Donald Trump kritisk - ikke hensyn til Trump eller hans kult. 

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS