Tellef Dahll, Head of TV - Nordic i Aller Media.
Foto: Thomas Rasmus Skaug / Aller Media
MENINGER:
Samarbeid går begge veier – og vi vil ikke la oss utpresse
«Infront presser pressen til å betale i dyre dommer for å gjøre intervjuer med våre nasjonalskatter under Ski-VM. Samtidig sier de at «alle» er velkomne. Det er ikke gjestfrihet å invitere hele klassen hjem, for så å låse døra og ta betalt for inngangsnøkkelen», skriver Tellef Dahll.
Infronts kommunikasjonssjef, Jörg Polzer, skriver at journalister kan dekke ski-VM i Trondheim på helt vanlig vis, selv uten å betale for det. På avstand. På pressekonferanser. Og de kan gjøre (video)intervjuer med utøverne. Andre steder enn der utøverne er. Da er det vel bare å møte opp, da?
Etter rennene i VM, blir utøverne sluset igjennom mixed zone, der de snakker med pressen. Etter det skal de tilbake til hotellet og lade kroppen fram til neste konkurranse. Utøverne henger ikke rundt i Granåsen i håp om å treffe på en journalist med et videokamera.
Det blir som å påstå at stortingsrepresentantene, og alt som skjer i stortingssalen inne i nasjonalforsamlingen vår, kan dekkes - selv om mediene står ute og fryser alene på Løvebakken. Tull, kalles det der jeg kommer fra.
Forskjellsbehandling
Infront krever altså 260.000 kroner for at journalister skal få lov til å filme intervjuer i mixed zone. Ikke bilder fra rennene, men intervjuene journalister gjør med slitne utøvere etterpå.
– Hvordan føles det nå?
– Akkurat nå, føles det dyrt og urimelig.
Polzer skriver at «akkrediterte journalister som ikke rapporterer gjennom elektronisk media er overhodet ikke begrenset». Når journalister blir forskjellsbehandlet, basert på om de leverer til elektronisk media (les; nettaviser?), eller ikke, er det på alle mulig måter en innskrenkning av ytringsfriheten. Å påstå noe annet, faller på sin egen urimelighet.
Og argumentasjonen hører hjemme lenge før 8. mars 1995. Det var da Dagbladet lanserte sin nettavis.
- Hva er det da Infront ønsker betalt for?
«Salget av medierettighetene er en viktig del av finansieringen av store mesterskap», skriver kommunikasjonssjefen i Infront.
Er medierettighetene rennene, eller intervjuene med utøverne etterpå? For det er to vidt forskjellige ting. Vi har respekt for og forstår at rettighetene knyttet til rennene er en viktig del av finansieringen. Men intervjuene etter rennet? Det er rett og rimelig at pressen bør ha tilgang til idrettsutøvere, som bærer flagget på brystet i et mesterskap som er delfinansiert av folket.
Da holder det ikke å dekke mesterskapet på tretti meters avstand og få ett spørsmål til de som dukker opp på pressekonferansen. Det er verken slik moderne eller eldgamle medier opererer.
– Kan utnyttes kommersielt
«Direkte dekning fra de spennende FIS-konkurransene er en verdifull ressurs som tiltrekker seg mye oppmerksomhet og kan utnyttes kommersielt».
Med «direkte dekning», går jeg ut fra at Polzer mener intervjuer – for det er det vi ønsker oss. At denne dekningen kan utnyttes kommersielt, er ikke et argument for å kreve høye pengesummer fra journalister. Faktisk er det annonser i papiravisene også, og avisene koster penger når man kjøper dem – er det problematisk at de utnytter journalistikken sin kommersielt? Eller gjelder det kun oss med videokamera? Er journalistikken i papiravisen viktigere enn den som vises på nett? Eller er det i sakens natur, at vi som bransje er avhengig av å tjene penger som vi kan betale journalistene som gjør jobben sin, det være på nett eller på papir?
Polzer skriver at det er «vanlig praksis å kreve gebyrer for dedikerte tjenester og bruk av spesialbygget infrastruktur».
Det er vi helt innforstått med – Faktisk pleier Infront å ta betalt for dette i tillegg til rettighetene man trenger for å få lov til å utføre intervjuer. Vi betaler gjerne kosten for å sette opp fire metallgjerder og tilrettelegging av en strømkabel. Men det koster ikke 260.000 kroner. Da betaler vi for noe annet. Vi betaler for å få lov til å gjøre journalistikk.
«Det er avgjørende for idrettens fremtid at arrangører, medier og markedsføringspartnere samarbeider.»
Kunne ikke vært mer enig i akkurat det. Helt avgjørende, er det. Og vi vil gjerne samarbeide. Men samarbeid går begge veier – og vi vil ikke la oss utpresse.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
