Aleksander Nordahl har fulgt politiets krise- og gisselforhandlere i en podkast Dagens Næringsliv publiserer.
Foto: Sigurd Fandango/ Øyvind Elvsborg/DN
MENINGER:
Anne ville ta livet sitt. Derfor publiserer DN lydopptak fra selvmordsforsøket
«Selvmord er et samfunnsproblem vi må snakke om. Det er tøffe og brutale historier DN nå forteller. Vi mener allmennheten er tjent med å høre dem.», skriver sjefredaktør Janne Johannessen.
Dette er en omarbeidet tekst, hvor originalen stod på trykk i Dagens Næringsliv.
De forhandler folk ut av gisselsituasjoner, bort fra våpen og tilbake til livet. I et år har DNs journalist Aleksander Nordahl fulgt politiets krise- og gisselforhandlere – KGF. Deres viktigste verktøy er ord og empati, og målet er å redde liv. Så mange som mulig.
DN har valgt å presentere jobben de gjør i en podkast: «Forhandlinger på liv og død». Lytterne får høre lyden fra virkelige forhandlinger både med gisseltakere og med folk som forsøker å avslutte livet.
Det siste er utfordrende etisk. To av tre setninger i Vær Varsom-plakatens selvmordsparagraf begynner tross alt med ordet «unngå»:
«Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»
658 personer begikk selvmord i Norge i fjor. 87 mennesker døde i trafikken. Mange tusen nordmenn er direkte eller indirekte berørt av selvmord og selvmordsforsøk. Alle samfunnslag rammes.
I podkast-episoden «Du skal ikke dø i dag» publiserer vi i DN opptak fra et selvmordsforsøk. Episoden handler om Anne som har låst seg inn på et handikaptoalett i et kjøpesenter for å ta livet sitt. Hun blir reddet av politiets forhandler Kathrine, som finner fram til den lille gnisten som gjør at Anne velger å leve videre.
Politifolkene i KGF vet hvordan selvmord kan forhindres ved å prate. De må vurdere selvmordsrisiko i rundt 60 prosent av oppdragene sine. Å beskrive hvordan de jobber og at det faktisk nytter er viktig journalistikk. DN har valgt å fortelle to historier om selvmordskandidater i vår podkast-serie. Hvordan forhandlerne klarer å snakke disse menneskene tilbake, ville vi ikke få fått fram uten også å vise hvilken metode de to tenkte å bruke for å avslutte livet. Samtalene med begge i etterkant viser at det er håp, selv for den som befinner seg i det ekstreme mørke.
Det er heldigvis blitt færre tabuer, mer mediedekning og større åpenhet rundt selvmord de siste årene. VG fortalte nylig om 18 år gamle Thomas som tok livet av seg og om 20-åringen som begikk selvmord i fengsel.
Avisa Oslo fortalte om læreren Allan Henriksen (40) som tok sitt eget liv etter en konflikt med arbeidsgiveren. NRKs prosjekt «Trigger Warning» fra 2019 viste fram lukkede nettverk der metoder for selvskading og selvmordsforsøk ble delt. Aftenpostens arbeid fjor om de som ikke rakk å bli voksne var umulig ikke å bli berørt av. Avisen fortalte nylig i en podkast om hvordan «Markus» tenkte å ta livet sitt, men til slutt fikk hjelp som nyttet.
Utvalget som nå skal se på om Var Varsom-plakatens punkt 4.9 bør revideres, har et svært viktig oppdrag. Et av utvalgsmedlemmene vet så altfor godt hva han snakker om. Anders Lie Brenna, redaktør i EnergiWatch, har selv mistet sin sønn i selvmord.
– Åpenhet er grunnprinsippet i å forebygge selvmord, og det er grunnprinsippet i å håndtere selvmord, sier Brenna til Journalisten.
Brenna er opptatt av at diskusjonen først og fremst må handle om hvordan mediene omtaler selvmord. Det er et klokt synspunkt.
Faren for at journalistikk om selvmord kan trigge flere selvmord øker når det handler om kjendiser, og når omtalen er sensasjonspreget, romantiserende og repeterende. Fagfolk kaller det gjerne «Werther»-effekten. Goethes roman «Den unge Werthers lidelser» skal ha ført til en bølge av imitasjonsselvmord blant unge menn.
På den andre siden har vi den såkalte «Papageno»-effekten, som kan oppstå når mediene omtaler personer som overvinner selvmordstanker. I Mozarts opera «Tryllefløyten» vil fuglefangeren Papageno ta livet sitt, men overtales til å la være. Forskning på denne effekten åpner for at journalistikk om selvmord også kan ha en forebyggende funksjon.
Kanskje dagens Vær Varsom-formulering gjør at vi går glipp av viktige historier om å komme seg gjennom livskriser.
I DN har vi selvsagt vurdert podkastene som omtaler selvmordsforsøk meget grundig. Vi har forhørt oss med eksperter på selvmord og eksperter på presseetikk. Vi har konkludert med at det er riktig å publisere.
Vi har vært opptatt av å presentere historiene på en forsvarlig måte, for ikke å skape smitteeffekt. Vi har lagt vekt på at journalistikken viser en for mange ukjent del av virkeligheten og at den forteller hvordan hjelp fra kloke fagpersoner kan være helt avgjørende.
De to personene som var nær å avslutte livene sine ønsker at deres historier blir fortalt. Vi har også tatt med i vurderingen at vi beskriver et forsøk på selvmord, ikke et selvmord.
Selvmord er et samfunnsproblem vi må snakke om. Det er tøffe og brutale historier DN nå forteller. Vi mener allmennheten er tjent med å høre dem.
———————————————-
Har du behov for å snakke med noen? Da kan du kontakte Mental Helses hjelpetelefon på 116 123 eller Kirkens SOS-hjelpetelefon 22 400 040. For akutt krisehjelp skal du alltid ringe 113. Ønsker du å komme i kontakt med din lokale legevakt, ring 116 117. Alle disse telefonene er døgnåpne og gratis.
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
