– De demokratiske verdiene - pressefriheten inkludert - er den kanskje viktigste forskjellen på Israel og den ufrie arabiske verden som omgir dem, skriver Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen
Foto: Kent Olsen
MENINGER:
Det er en grense et demokratisk land ikke bør krysse
«Her har Benjamin Netanyahu noe viktig å lære av Jonas Gahr Støre», skriver Vebjørn Selbekk.
Det er bare å innrømme. Både som pressemann og israelvenn er det er vondt å se disse bildene.
Israelsk politi tramper inn i redaksjonslokalene til den arabiske TV-kanalen Al Jazeera, stenger ned kontoret og beslaglegger produksjonsutstyret deres. Samtidig går TV-sendingene deres i Israel i svart og adgangen til nettsidene blokkeres.
Israel har fortsatt de frieste mediene i hele regionen, det er det ingen tvil om. Men effekten av det som skjedde på søndag kan likevel ikke fornektes. Stengningen av Al Jazeera, som foreløpig gjelder i 45 dager, er et tilbakeslag for presse- og ytringsfrihet i Israel.
At dette inngrepet i demokratiske verdier skjer i et land som befinner seg i krig vil av enkelte betraktes som en slags formildende omstendighet.
For det er mulig å skjønne kritikken som rettes mot den Qatar-eide kanalens journalistikk. Og den er israelerne faktisk langt fra alene om.
Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen fortalte fra scenen på SKUP-konferansen nylig at hun ikke stoler på Al Jazeera.
Hun viste til den svenske journalisten Inas Hamdans undersøkelser om kanalens dekning av Sverige.
Journalisten gransket de siste hundre artiklene der Sverige var omtalt. Det dreide seg om saker som omhandlet koranbrenninger, krisen rundt svensk Nato-medlemskap og påstander om at det svenske barnevernet kidnapper barn.
Journalistens dom over Al Jazeeras dekning av Sverige var knallhard: Kanalen lagde konsekvent fake news om söta bror.
Verken den svenske journalisten eller Aftenposten fikk svar fra Al Jazeera da de påpekte denne alvorlige og systematiske feilinformasjonen. Trine Eilertsen fortalte hvordan det har påvirket hennes syn på det arabiske mediehuset og på hvordan Aftenposten forholder seg til journalistikken deres.
Og når dette er nivået de holder seg med i saker fra Europas nordlige hjørne, så kan man jo tenke seg hvordan tilstanden er når det bokstavelig talt dreier seg om liv og død i Midtøsten-konflikten.
Likevel, det er et drøyt stykke fra å kritisere - til og med beskylde et medium for propaganda slik Israel gjør - til å stenge ned den journalistiske virksomheten. Det er en grense et demokratisk land ikke bør krysse.
For få dager siden kom de oppdaterte tallene fra organisasjonen Reportere uten grensers pressefrihetsindeks. Den viser igjen at Norges er det landet i verden som nyter størst grad av pressefrihet.
Og spesielt på ett område har vi den siste tiden skilt lag med andre vestlige demokratier. Det gjelder behandlingen av de russiske mediene Russia Today og Sputnik.
Disse kanalene blir betraktet som propagandainstrumenter for den russiske presidenten Vladimir Putin. De blir særlig beskyldt for å spre desinformasjon om krigen i Ukraina.
På bakgrunn av dette har flere EU-land innskrenket tilgangen til disse mediene. Men den norske regjeringen har valgt ikke å følge våre alliertes handlemåte.
Da statsminister Jonas Gahr Støre uttalte seg om dette spørsmålet fra Stortingets talerstol sa han noe veldig klokt: «Desinformasjon bør så langt som mulig møtes med kildekritikk, ikke sensur».
Han advarte også om at en blokkering av de russiske kanalene i neste omgang kan bli utnyttet av Putin-regimet for å legitimere deres sensur av frie medier.
Her har den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu virkelig noe å lære av sin norske kollega. De demokratiske verdiene - pressefriheten inkludert - er den kanskje viktigste forskjellen på Israel og den ufrie arabiske verden som omgir dem.
Å svekke denne friheten er skadelig, både for Israel selv og for det eksempelet de er i regionen.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
