– De triste nyhetene for norske bamsemumsspisere og pepsi max-drikkere går inn i et større bilde av medienes streikedekning, skriver Andreas C. Halse.
Foto: Kent Olsen / Siv Pessar
KOMMENTAR:
Streiken fortjener en mer balansert mediedekning
«Pepsi max-krise, tomme øl-hyller og akutt bamsemumsmangel. Medienes bekymringer for streiken er gjenkjennelige», skriver Andreas C. Halse.
Sjelden er norske medier like forutsigbare som når en streik er på trappene. Hvordan streiken rammer akkurat deg, synes å være hovedfokuset. Det pågående lønnsoppgjøret er intet unntak.
Advarslene begynte å komme allerede før streiken var et faktum. Lørdag sendte NTB ut en pressemelding som varslet om det utenkelige. Pilsprodusenten Hansa hadde kun to ukers ølforbruk på lager. Intet mindre sto altså på spill i meklingens sluttfase.
Mediemelodien holdt seg godt da streiken kom i gang. De store avisene kunne advare oss om fare for mangel på både øl og Pepsi max.
Som om det ikke var nok, kunne Dagbladet advare oss om at til og med bamsemumsproduksjonen risikerer å lammes av storstreiken. Det hele illustrert med et bilde av den herlige mumsens fordums plassering i kjente butikkhyller.
Lokal- og regionsavisene fulgte lojalt opp tonen fra sine storebrødre i Akersgata med lokale vinklinger på samme tematikk. For eksempel kunne Bergens Tidende advare om at lokalpubben i Sandviken sto i fare for å gå tom for øl. Og det etter bare to dager.
De triste nyhetene for norske bamsemumsspisere og Pepsi max-drikkere går inn i et større bilde av medienes streikedekning.
Mandag morgen var frontene i de store mediene pepret med krigstyper om hvordan streiken rammer deg. Både VG, NRK og Dagbladet kjørte påfallende like vinklinger om nøyaktig hvilke ulemper du kan risikere å måtte holde ut i tiden som kommer.
For norske medier var det ikke nok med sine egne bekymringer. Tradisjonen tro startet de tidlig med å jakte på triste historier blant forhenværende Pepsi max-drikkere. Østlandssendingen eksemplifiserte dette med å oppsøke folk som kunne tenkes å synes dette ville bli vanskelig.
VG og E24 hadde på et tidspunkt opprettet en publikumstjeneste der de ba folk sende inn personlige eksempler på hvordan streiken rammet dem. En tjeneste de ser ut til å ha justert i mer nøytral retning etter hvert.
En kan argumentere for at en slik vinkling er folkelig. Gjennom å fokusere på snacks-hyllene kan vanlige folk relatere til streiken, også uten å ha satt seg inn de tekniske detaljene som preger lønnsoppgjøret.
Problemet er at denne typen dekning glemmer noe vesentlig. De fleste av oss er ikke først og fremst forbrukere av bamsemums og smash. Først og fremst er vi arbeidstakere. Og det hjelper arbeidstakere lite med fulle hyller dersom man ikke har råd til å kjøpe varene.
Det er dette streiken handler om. Det meste har blitt dyrere i Norge. Det må lønnsoppgjøret ta høyde for. Alternativet er lengre matkøer og vanskeligere liv for helt vanlige familier. Verst er det for de som allerede har minst. Et lønnsoppgjør som gjør at store grupper taper kjøpekraft er selvsagt ikke bra nok for LO i en slik situasjon.
Dette perspektivet glipper for ofte når streik dekkes. I tillegg kan den sensasjonalistiske journalistikken bidra til at mediene får en slagside i favør av arbeidsgiversiden.
Det er som regel arbeidstakersiden som må bære ansvaret for en streik i opinionens øyne. Et stort fokus på hvordan streiken rammer hver enkelt blir dermed et indirekte angrep på fagbevegelsen som sådan.
Mediene burde ha høyere ambisjoner. Lønnsoppgjørene er en av de viktigste fordelingsmekanismene i det norske samfunnet. Hvem som får mer og hvem som får mindre, avgjøres ikke bare i statsbudsjettene. Det avgjøres også rundt forhandlingsbordet i møtet mellom partene.
Det fortjener en mer balansert dekning. Og folk er smarte nok til å skjønne hva som står på spill. Helt uten at det trues med mangel på bamsemums.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
