Statsråd Hadia Tajik (Ap) og Aftenposten har de siste dagene vært i konflikt, etter at førstnevnte publiserte sin egen versjon av en sak Aftenposten har jobbet med lenge, om politikerens bruk av pendlerbolig i 2019.
Tajiks versjon ble publisert før Aftenposten publiserte sin sak. Denne er så langt ikke blitt publisert hos Aftenposten.
NRK-redaktør Espen Olsen Langfeldt synes Tajiks håndtering av saken er spesiell.
– Det er spesielt at maktpersoner som Hadia Tajik deler informasjon og synspunkter om en sak som ennå ikke er publisert. At hun i tillegg bruker sterke ord som «presseskandale» om Aftenpostens arbeid i innsamlingsfasen uten å dokumentere det mer enn hun hittil har gjort, gjør det jo enda mer spesielt, sier Olsen Langfeldt til Medier24.
– Hva synes du om Aftenpostens håndtering av denne saken, i etterkant av Tajiks utspill på Facebook?
– Jeg kjenner ikke til detaljene i Aftenpostens håndtering av denne saken, så det er vanskelig å svare konkret på det. Men det er jo naturlig at man svarer på en så sterk kritikk – spesielt når den kommer fra en statsråd og nestleder i Arbeiderpartiet.
– Bør være varsomme
Sjefredaktør og administrerende direktør i VG, Gard Steiro, mener mediene må regne med at intervjuobjekter vil bruke egne kanaler for å fremme sine budskap før medienes publisering.
Han mener likevel at de ikke bør gjøre dette for ofte.
– På generelt grunnlag mener jeg at folkevalgte og myndighetspersoner bør være varsomme med å bruke denne taktikken. Dels handler det om respekt for hverandres roller, men like viktig er det at journalistiske prosesser kortsluttes, sier Steiro til Medier24.
Han mener også at samtidig imøtegåelse ikke skal være et vedheng til det ferdige publiserte produktet.
– Når journalister intervjuer dem som utsettes for kritikk, er det for å få bedre innsikt og sikre seg informasjon som kan være sentral for å vurdere sakens faktum, nyhetsverdi og publiseringsgrunnlag.
– Om noen går ut offentlig før redaksjonen har gjort sine vurderinger, kan konsekvensen bli at prosessen etter samtidig imøtegåelse og dermed faktasjekken blir dårligere. Da øker risikoen for feil. Når det er sagt, kan ikke mediene klage over at våre vurderinger og metoder blir kritisert og debattert.
– Ikke gjort på en elegant måte
Dagbladets stabsredaktør, Lars Helle, tror Tajiks håndtering av saken kan påvirke hennes forhold til journalister.
Om publiseringen hennes på Facebook, sier Helle:
– Det har hun selvsagt all rett til, men jeg synes ikke det er gjort på en veldig elegant måte og jeg tror det kan svekke tillitsforholdet mellom statsråden og journalister generelt i tiden framover.
– Hva synes du om Aftenpostens håndtering av denne saken, i etterkant av Tajiks utspill på Facebook?
– Hun sier at Aftenposten har satt henne i en tvangsposisjon, men det er nesten omvendt. På sosiale medier konkluderes det i øst og vest etter Tajiks ensidige framlegging av saken, samtidig som det er umulig for Aftenposten å kommentere en upublisert sak, sier Helle.
Og fortsetter:
– Trine Eilertsen har ikke hatt noe annet valg enn å være tidlig og tydelig ute og dessuten fronte dette selv. Det bidrar til å gi henne mer kjeft, men det ville hun iallfall fått dersom hun hadde forholdt seg taus.
– Helt riktig å stille spørsmål
TV 2s nyhetsredaktør, Karianne Solbrække, sier at maktpersoner, og spesielt statsråder, skal være forsiktige med å potensielt undergrave medienes rolle.
Demokratiet eksisterer ikke uten frie medier, mener hun.
– Det er ikke ukjent at en ensidig fortelling fra ett perspektiv, kan påvirke oppfatningen av hva som er sannheten. Imens en journalists jobb er å belyse flere sider i kontekst. Maktpersoner skal selvsagt også komme med sin versjon og svare for seg, sier Solbrække til Medier24.
Og fortsetter:
– I denne konkrete saken er det vanskelig å vite hva jeg skal mene, all den tid Aftenposten selv helt korrekt ikke kommenterer upublisert materiale. Uansett viser VGs sak i helgen at det er helt riktig å stille spørsmål i saken. Når det er sagt er det Tajiks fulle rett å bruke sosiale medier for å gi sin versjon.
– Virker som om dialogen har låst seg
Nordlys-redaktør Helge Nitteberg mener Tajiks mål med å slå tilbake mot den upubliserte saken, åpenbart var å komme Aftenposten i forkjøpet.
Han sier:
– En mektig og medievant bør i det lengste unngå å kommentere upublisert materiale, men det er et men her: Tajik hevder at Aftenposten har sagt at de skulle publisere saken. Hvis det er riktig, er det mer forståelig at Tajik følte behov for å forsvare seg,
Han mener det i denne situasjonen er ord mot ord.
Tajik sier Aftenposten har kommunisert at de skulle publisere, mens Aftenposten sier at dette ikke var avgjort ennå, sier Nitteberg, som undres over to spørsmål:
– Hvorfor kunne ikke Tajik la seg intervjue på vanlig måte av journalistene i Aftenposten og hvorfor legger Tajik til grunn at hun ikke vil bli sitert på en rettferdig måte av Aftenposten? Sett fra utsiden virker det som at dialogen mellom Tajik og Aftenposten har låst seg, sier han.
