Tillitsforholdet til publikum påvirkes først og fremst av måten dette håndteres på i etterkant

I slutten av juli fortalte en kvinne at hun hadde blitt skutt utenfor London Pub. Flere medier publiserte hennes sterke historie, Aftenposten til og med som førstesidesak.

Fire måneder senere fjernes alle artiklene. Mediene beklager. Saken trekkes. Det er alt vi får vite. Hvilken sak? Hva har skjedd? Hvilken prosess har ført fram til dette? Det må leserne bare gjette seg til.

Det er interessant å følge saken fra Washington D.C. Bevisst villedning av mediene er dessverre et kjent fenomen her i USA. En av de som hjelper amerikanske medier med slike utfordringer er tidligere visepresident for CNN, Richard T. Griffiths, og vi i Nordic Press Center har hatt en samtale med ham om det som nå skjer i Norge.

Han understreker at i slike tilfeller bør mediene være tydelige på hva saken gjelder, hvorfor de velger å trekke saken, hvilken prosess som har vært gjennomført og hvilke lærdommer det har ført til. Da oppnår man ikke bare at saken blir oppklart, men også at publikum har tillit til at pressen er ærlig og benytter slike anledninger til å bli bedre.

NRK, Aftenposten, TV 2 og Avisa Oslo trekker saker etter Pride-skytingen

Heller ikke Dagsnytt 18-sendingen 19. oktober, der saken diskuteres, gjør oss særlig klokere. Noen minutter ut i innslaget får vi vite at NRK nekter studiogjesten å nevne navn på organisasjonen og hovedpersonen det gjelder. Artikkelen skal altså diskuteres uten at publikum får informasjon om hvem eller hva saken handler om.

Når Dagsnytt 18 gir debattdeltakerne munnkurv og tilbakeholder vesentlig informasjon, svikter de sitt samfunnsoppdrag. Tilbake sitter et forvirret, forundret og enda mer nysgjerrig publikum.

Hvilke konsekvenser kan dette få? Mange – og ingen av dem hjelper på pressens troverdighet.

Publikum som ikke vet hvilken sak det dreier seg om kan begynne å så tvil om andre kilders forklaringer. Publikum og journalister kan fristes til å pynte på sannheten i neste intervju, dersom de ser at det å publisere usannheter ikke får nevneverdige konsekvenser. Lyttere og lesere kan bli mer skeptiske til det de ser, hører og leser.

Pressen er avhengig av at publikum har tillit til at det som publiseres er riktig, og at de får en forklaring når pressen gjør feil. For alle gjør før eller siden feil. Tillitsforholdet til publikum påvirkes først og fremst av måten dette håndteres på i etterkant.

En godt fabrikkert historie kan være vanskelig å gjennomskue. Det har også publikum forståelse for. Det som er avgjørende er hvordan pressen rydder opp i ettertid. Hva har pressen lært? Hvilke grep settes inn for å forhindre fremtidige feil? Hvordan gjenopprettes tilliten?

Derfor skrev VG at de andre mediene trakk sak: – Viktig at offentligheten får kjennskap til det

Griffiths’ konklusjon er at de beste presseorganisasjonene fremelsker en kultur som fremmer åpenhet, der det er rom for å innrømme feil og mot til å rette opp på riktig måte.

Det vi har hørt hittil fra NRK og Aftenposten er at hensynet til enkeltpersonen i denne saken veier tyngre enn samfunnsoppdraget og offentlighetens behov for informasjon.

Men hvordan mediene har kommet fram til denne konklusjonen, er det foreløpig bare mediene selv som vet. Ville pressen vært fornøyd med at andre bedrifter ga så ulne forklaringer på en viktig og prinsipiell sak? Neppe.

Forskning viser at nordmenn har høy tillit til mediene. Det er bra. Men den må ikke tas for gitt. Vi ser i USA og andre land hva som kan skje hvis publikum ikke lenger tror på pressen. Det må vi passe oss for også i Norge. Derfor er det så viktig at denne saken håndteres på en god måte – og at vi i pressen lærer av det.

———————————————-

For ordens skyld: Medier24 har valgt å anonymisere personen som omtales fordi det til syvende og sist er pressens feil at saken kom på trykk. Medier24 mener det at flere medier har gjort dårlig kildearbeid, ikke kan verifisere historien de satte på trykk (og så slettet), ikke er en begrunnelse eller grunnlag for å identifisere personen i dette innlegget.

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.