Eigil Arff Tarjem og Jonas Floberg Åkre i Hudd.
Foto: Kent Olsen
MENINGER:
Desinformasjon er ikke bare deres problem – det er vårt felles ansvar
«Vi vet at mange i mediene er skeptiske – med rette. Men vi vet også at vi deler en felles bekymring», skriver Jonas Floberg Åkre.
Du leser en overskrift. Ruller videre. Ser en nyhet du kjenner igjen – men noe skurrer. Du aner ikke om det er sant.
Du er ikke alene. Ifølge Medietilsynet sier to av tre nordmenn at de jevnlig møter nyheter de mistenker er usanne. Over 80 prosent finner dem på sosiale medier. Bare 13 prosent føler seg trygge på at de klarer å skille sant fra usant.
Dette skjer ikke i et vakuum. I 2023 dokumenterte EU over 750 målrettede desinformasjonskampanjer i Europa. De fleste hadde én ting til felles: Å svekke tilliten til det som holder demokratiet sammen. Velgere ble forvirret om valgsystemer. Journalister ble diskreditert. Minoriteter ble gjort til syndebukker. Når slike kampanjer spres systematisk og koordineres over landegrenser, handler det ikke om enkelthendelser – men om et økosystem som er skrudd for å spre tvil.
Samtidig fylles nettet av stemmer som ikke er ekte. Ifølge Imperva – en del av cybersikkerhetsselskapet Thales – stod "bad bots" for hele 32 prosent av all global nettrafikk i 2023. Det betyr at nesten én av tre digitale “besøk” kom fra automatiserte programmer som utgir seg for å være mennesker. De forstyrrer debatter, sprer desinformasjon og blåser opp ekstreme meninger. Når algoritmer belønner det som engasjerer – ikke det som er sant – får slike aktører stor makt.
Når algoritmer blir makt – og risiko
Vi står i et landskap der teknologi ikke bare former informasjonsflyten, men demokratiet selv:
Algoritmer belønner ekstreme meninger, uten at noen utenfor plattformene vet hvordan.
Annonse- og målrettingsverktøy lar politiske aktører – og fremmede stater – skreddersy budskap til utvalgte grupper, usynlig for offentligheten.
Bot-nettverk blåser opp radikale ytterpunkter, og gir et forvridd bilde av hva folk faktisk mener.
Konsekvensen? Tilliten til journalistikk, forskning og samfunnsinstitusjoner faller. Samtalen vi trenger for å løse store spørsmål, smuldrer opp.
Et forsøk på nye spilleregler
Som Medier24 nylig skrev, har vi i Hudd valgt en annen vei. Vi tror det må bygges en plattform som ikke starter med «engasjement», men med mennesker. Ikke med overvåkning, men med tillit. Ikke med global viralitet, men lokal relevans.
Derfor gjør vi tre ting annerledes:
- Kun ekte mennesker. Alle brukere må verifiseres via Vipps – og snart BankID. Det gjør det kostbart og vanskelig å operere falske kontoer.
- Ingen rangeringsalgoritmer. Feedene er kronologiske og basert på dine valg, interesser, geografi og relasjoner – ikke optimalisert for dopamin og doomscrolling.
- Et rom for det nære. Vi bygger for foreldregrupper, nabolag, idrettslag og lokalt næringsliv – ikke for massepublisering.
En invitasjon til samarbeid
Vi tror ikke Hudd løser problemet med desinformasjon alene. Men vi tror det må løses – sammen. Derfor inviterer vi norske medier til:
- Dialogmøter om hvordan journalistikk kan oppleves i en Hudd-feed – med respekt for betalingsmurer og avisenes merkevare.
- Pilotprosjekter der lokal- og nisjeredaksjoner får teste egne kontoer og dialog med verifiserte følgere.
- Felles innsikt i hvordan bot-fri debatt påvirker tillit, brukeratferd og betalingsvilje.
Kan vi bygge en plattform der grundig journalistikk fremheves og ikke drukner i clickbait?
Må alt være viralt – eller kan relevans vinne frem?
Vi vet at mange i mediene er skeptiske – med rette. Men vi vet også at vi deler en felles bekymring: Desinformasjon. Bots. Algoritmisk kaos.
Vi i Hudd heier på dere som holder Vær Varsom-plakaten høyt. Nå håper vi dere vil heie – og utfordre – oss tilbake.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
