Årets første PFU-møte er unnagjort. Åtte saker ble behandlet, og i fire av sakene ble det fellelser på de såkalte tvillingpunktene, Vær Varsom-plakatens 3.2 og 4.14. Har ikke redaksjonen kontaktet den angrepne (VVP 4.14), mangler man også ofte en god kilde for kontroll av opplysningene som publiseres (VVP 3.2).
Varslere ikke kontaktet
Firda publiserte en sak om en politiker som hadde fått varsel mot seg, og som ble ekskludert fra sitt parti. Politikeren reagerte på ekskluderingen, og fikk komme til orde med sin reaksjon på den. Dette var helt greit å omtale, sa PFU.
Hovedkonflikten i artikkelen var mellom politikeren og partiet, men politikeren kom samtidig til orde med flere sterke beskyldninger direkte rettet mot varslerne. Varslerne var ikke kontaktet.
Avisa sa de ikke visste hvem varslerne var, men her mente PFU at avisen skulle anstrengt seg mer. Varslerne var i dette tilfellet en sentral kilde, både med tanke på kontroll av påstander (blant annet innholdet i en SMS) og også med tanke på samtidig imøtegåelse av de sterke beskyldningene som ble rettet mot dem. Siden avisen ikke hadde varslernes versjon av saken, skulle redaksjonen tatt større forbehold i fremstillingen.
Det ble et brudd på VVP 3.2 og 4.14. Les uttalelsen her.
Eksmenn ikke kontaktet
Adresseavisen fikk samme problem da avisen rettet et kritisk søkelys på et samlivskurs. To kvinner kom med kraftig kritikk mot kurset, noe de var i sin fulle rett til, sa PFU. Kvinnene fortalte samtidig om eksmenn som de hevdet hadde begått fysisk og psykisk vold, mot både kvinnene og barna. Ingen av eksmennene var kontaktet av avisen.
En av eksmennene klaget til PFU. Han hevdet at han ble gjenkjent, og mente voldsanklagene mot ham var usanne. Han reagerte også på vegne av barna.
PFU mente avisen i tilstrekkelig grad hadde greid å anonymisere de involverte, slik at omtalen ikke medførte en ekstra belastning for barna. PFU mente imidlertid at så sterke beskyldninger ikke skulle vært publisert uimotsagt, som en sannhet uten forbehold.
Det ble et brudd både på VVP 3.2 og 4.14. Les mer her.
Ukritisk videreformidling
Setesdølen omtalte en oppsigelsessak, og valgte en tydelig vinkling; et kritisk søkelys mot arbeidsgiver. Arbeidstakeren som var sparket, uttalte at det handlet om en ulovlig oppsigelse, og det ble i en lederartikkel også hevdet at arbeidsgiveren drev med utfrysing og mobbing. Arbeidsgiver uttalte seg ikke i artiklene.
PFU mente at kildearbeidet var for dårlig, og felte Setesdølen på VVP 3.2, fordi avisen opptrådte for ukritisk. Opplysninger må kontrolleres, og påstander kan ikke publiseres uten at det synliggjøres noe kildegrunnlag, sa PFU. Det ble også påpekt feil i en lederartikkel, som også førte til VVP 3.2-fellelse.
Videre fant utvalget at påstanden om utfrysing er en anklage som utløser rett på samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Det ble samtidig litt diskusjon i utvalget, da det sto påstand mot påstand om hvorvidt arbeidsgiver var kontaktet. PFU landet imidlertid på at den manglende samtidige imøtegåelsen i nyhetsartikkelen var kritikkverdig.
Det ble brudd på VVP 3.2 og VVP 4.14. Les uttalelsen her.
«Samstedighet»
Brønnøysund Avis publiserte flere leserinnlegg der det ble rettet påstander om korrupsjon mot en part. Avisa fulgte opp leserinnleggene, og laget redaksjonelle artikler samtidig som leserinnlegget ble publisert. Her var også den angrepne kontaktet.
Problemet med publiseringene var to forhold:
For det første mente PFU at så sterke påstander ikke kan videreformidles uten videre. Å gjøre selvstendige undersøkelser av opplysninger er en plikt, når opplysninger blir så rammende. Det ble en fellelse på VVP 3.2.
Når det gjaldt 4.14, hadde avisen kontaktet den angrepne, som fikk komme til orde i redaksjonelle artikler. Problemet var at leserinnlegget ble publisert uten å henvise til denne imøtegåelsen. At en imøtegåelse skal publiseres samtidig, handler også om «samstedighet», som et utvalgsmedlem sa, altså også samme sted. Et forsvar må være tilgjengelig for leserne der de kritiske påstandene finner sted.
Det ble brudd på god presseskikk på 3.2 og 4.14. Les mer her.
Avtalebrudd
Bladet Fontene publiserte en kritisk sak om en barnevernsaktivist og hans organisasjon. Under intervjuet ble det avtalt sitatsjekk. I ettertid viste det seg at klager (barnevernsaktivisten) hadde tatt lydopptak av intervjuet, og Fontene mente derfor at klager ikke hadde rett på sitatsjekk likevel.
Man har ikke krav på sitatsjekk i presseetikken, men har mediene først inngått en avtale om det, så må den holdes selv om man skulle ønske avtalen ugjort i ettertid. Dette handler om tilliten til mediene, og Fontene ble felt på VVP 3.3, som handler om premisser.
Videre ble det også fellelse på VVP 3.2, fordi det ble skapt et feilaktig inntrykk av at klager hadde misbrukt grasrotandelen og gitt penger til seg selv. Tittelen og ordvalg i brødtekst gjorde at framstillingen ble feil.
Det ble brudd på VVP 3.3 og 3.2 i VVP. Les mer.
Tre medier gikk fri
Aktivist versus støttespiller
Både Varden og Utrop publiserte artikler om en SIAN-demonstrasjon, og skrev at SIAN-støttespillere hadde gått på kebab-restaurant etter demonstrasjonen. Det ble vist bilder av personer utenfor restauranten med gule skjorter der det sto «gule skjorter for ytringsfrihet».
Klager, som er leder for gruppa «gule skjorter for ytringsfrihet», reagerte på å bli omtalt som SIAN-støttespiller og aktivist. Det ble påpekt at gruppa var til stede for å støtte ytringsfriheten, ikke SIAN. PFU kunne forstå klagers reaksjon, og mente også at Utrop som skrev «aktivister», burde vært mer presis i sin omtale av de «gule skjortene». Det ble derfor konkludert med at Utrop etter en samlet vurdering ikke har brutt god presseskikk.
Derimot mente PFU at «støttespillere» måtte være akseptabel ordbruk, da det ikke var tvil om at klager og klagers organisasjon var til stede under demonstrasjonen med en uttalt hensikt om å støtte SIANs rett til å demonstrere. Det ble et rent ikke-brudd i klagen mot Varden.
Emneknagger
Romerikes Blad refererte fra et kommunestyremøte, og skrev i tittelen at en lokalpolitiker hevdet at 14.000 nordmenn var døde etter koronavaksinering. Politikeren mente det ikke var han som hevdet dette, og at han bare viste til en e-post fra Folkehelseinstituttet. PFU konkluderte at når et slikt tall ble presentert uten nødvendige forbehold og ytterligere forklaring, kunne de fleste tolke dette som at han hevdet personene var døde på grunn av vaksineringen. Etter utvalgets mening hadde avisen derfor dekning for tittelen.
Artikkelen ble publisert under emneknaggen «Konspirasjonsteorier», og utvalget kunne forstå at han syntes det var ubehagelig. Likevel mente PFU at det ikke var nok til brudd på god presseskikk. Det ble vist til at konspirasjonsteorier var et sentralt tema i artikkelen, og at avisen måtte få muligheten til å henvise til det. Les mer.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
