De står bak Nettavisens største gravesak: – Aldri jobbet med en sak med så mye uvilje

Den siste uken har Nettavisen publisert flere avsløringer om konflikten rundt Født Fri, stiftelsen avdøde Shabana Rehmans var leder for, som i 2020 mistet statsstøtten, og senere ble slått konkurs.

Avisen kunne blant annet avsløre at granskningen av stiftelsens økonomi tok i underkant av tre timer.

Nyhetssjef for politikk og økonomi i Nettavisen, Halvor Ripegutu, sier til Medier24 at graveprosjektet er det største i avisens historie.

– Det har vært et veldig fascinerende prosjekt å jobbe med. Og det som er gøy er at vi har funnet ut utrolig mye, sier Ripegutu.

VG brukte Høyeste­rett-tapet til å få innsyn: – Har åpnet en dør for norske journalister

 Ingen renvasking-agenda

Et team på fire journalister har siden februar jobbet med saken. 

Ripegutu forteller at de startet fordi de ønsket å se på om granskningen og fjerningen av statsstøtten ble gjort riktig.

– Det var en stor mediestorm da dette skjedde. Det var det siste vi så av Rehman i media før hun ble syk. Og dette var noe som plaget henne veldig mot slutten.

Han legger til at de aldri hadde som agenda å renvaske Rehman:

– Det ville ført galt av sted. Vi hadde utgangspunktet at det ikke nødvendigvis trenger å være en stor avsløring her , men vi mente det var viktig å sjekke det ut likevel.

Pressetoppene tar nytt initiativ etter Vegard Venli-kritikk

Overraskende konklusjoner 

Rehman døde av kreft i desember i 2022. I januar opprettet Nettavisen en minnepris for samfunnsdebattanten. 

Og Ripegutu forteller at han ble overrasket over hva teamet fant.

– Jeg sier ikke at det ikke har vært dårlig økonomistyring i stiftelsen, men det var overraskende konklusjoner. Blant annet at det at man har seminar på et hotell blir sett på som fryktelig problematisk, sier han.

Ripegutu legger til at sakene er blant de avisen har fått mest reposons på av leserne.

 – Og mange har uttrykt at de ønsket at hun hadde vært i live til å se disse avsløringene. Mange føler at hun har fått oppreisning, sier Ripegutu.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Stille som østers

Blant de største utfordringene med prosjektet trekker Ripegutu fram vanskelighetene med å få tak i partene i saken.

– Jeg har aldri jobbet med en sak hvor det har vært så mye uvilje. De har vært stille som østers, både Imdi, politisk ledelse og Ernst & Young (EY), som sto bak granskningen. Det har vært utrolig krevende, sier han.

Ripegutu forteller at de til slutt valgte å troppe opp på kontoret til Imdi.

– Vi sa ifra om at vi var der, og ville ha intervju. Den eneste vi fikk snakke med var resepsjonisten. Men etter vårt stunt der, tok de kontakt og ville stille opp.

I sakene forsøkte Nettavisen å få intervju med daværende statsråd Guri Melby. 

De fikk intervju med daværende statssekretær Grunde Almeland i Venstre.

– Venstre har svart på de henvendelsene som har kommet, og jeg stilte selv opp til intervju med Nettavisen. Det de har stilt oss spørsmål om som vi ikke kan svare på er de interne vurderingen i Imdi. Det må de svare for, og ikke politisk ledelse, sier Almeland til Medier24 og legger til:

– Det vi har ansvar for er klagebehandlingen som kom etter Imdi sitt vedtak. Der har vi vist til den omfattende klagebehandlingen som ble utført, sier Almeland.

 Imdi er gjort kjent med kritikken. Kommunikasjonsdirektør Anbjørg Bakken uttaler til Medier24:

– Imdis kommunikasjonsavdeling har vært i jevnlig dialog med Nettavisens journalister siden slutten av april. 26. mai stilte vi opp til en times intervju med kommunikasjonsdirektør og divisjonsdirektør.

Medier24 har også vært i kontakt med EY, som ikke ønsker å kommentere saken. 

Refser kommunens brudd på offentlighetsloven: – Sender et farlig signal

 Brann-problemer i innspurten

I tillegg har det vært utfordrende å balansere sakene, forteller Ripegutu.

– Vi satt med sju-åtte avsløringer som var egne saker. Det var vanskelig å beholde oversikten og sørge for at alle som skulle hadde fått svare i alle sakene, sier han og legger til:

– Går du på en liten smell der, er det gjort. Så det var mye småting.

Nettavisen hadde også en annen utfordring under innspurten av prosjektet: Brannen i Grensen.

– Vi satte av fire dager til å lese gjennom alle sakene, linje for linje, før publisering. Da hjalp det ikke at det brant i nabobygget, og vi ikke kunne være i Akersgata. Så vi måtte leie egne lokaler for anledningen, sier han.

Tarjei Leer-Salvesen skal lede Innsyn.no

 – En åpenbaring 

Ripegutu trekker også fram at teamet har fått god hjelp, fra både Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) i Bergen og innsynsekspert Tarjei Leer-Salvesen underveis.

– Vi har lært mye om betydningen av innsyn, og ikke minst klaging på innsyn, der Tarjei var en utrolig ressurs. Det har også gjort at vi kan løfte saker på en ny måte, sier han og trekker fram avsløringen om at Imdi hadde brukt flere hundre tusen på samme hotell som det Født Fri fikk kritikk for.

– Det var en åpenbaring, at vi kunne bruke innsyn til å finne slike sammenligninger. Det er et smart og litt tabloid grep, sier han. 

Og Ripegutu sier det ikke er siste gang avisen går i gang med et så stort prosjekt.

– Dette er noe vi ønsker å bli bedre på. Jeg tror det er bra for anseelsen av Nettavisen, både eksternt og internt.

Her er Nettavisens midlertidige desk: – Fikk korona-følelsen med en gang