VG brukte Høyeste­rett-tapet til å få innsyn: – Har åpnet en dør for norske journalister

For halvannen uke siden avslørte VG hvordan PST-sjef Hans Sverre Sjøvolds våpeninnlevering i 2016 ble starten på en konflikt ved våpenkontoret i Oslo politidistrikt.

En tidligere ansatt har fortalt Spesialenheten for politisaker at han ble utsatt for trusler og press da han nektet å ta imot politimesterens våpen.

Saken er basert på innsyn i tidligere hemmeligholdte avhør av Sjøvold og flere ansatte ved Oslo politidistrikt.

Men sjefredaktør i VG, Gard Steiro, forteller til Medier24 at det ikke er sikkert saken hadde blitt til, hadde det ikke vært for dommen i den såkalte Welhaven–saken i fjor.

Advarer Høyesterett mot å nekte VG innsyn: – Vil kunne ha en nedkjølende effekt

– Har fått effekt

– I Welhaven–saken tapte vi i alle rettsinstanser. Men vi vant frem det vi mente var en prinsipiell seier. Og jeg tror ikke folk trodde på oss da vi sa det etter høyesterettsdommen. Men nå ser vi at vi har fått effekt av å bruke den. Sjøvold–saken hadde ikke vært kjent om det ikke hadde vært for denne dommen, sier Steiro.

Han legger til at dommen har åpnet en dør for norske journalister.

– Det gjør det mulig å drive mer kritisk journalistikk på politiet og de sakene som blir henlagt. Og den muligheten må vi benytte, dette bør ikke være noe som bare VG vet om.

VG gikk i 2020 til søksmål mot Riksadvokaten etter å ha fått avslag på innsyn i avhørene av den tidligere nestlederen for Spesialenheten for politisaker, Johan Martin Welhaven.

Welhaven var mistenkt for grovt underslag av våpen og grov uforstand i tjenesten. Saken ble etter etterforskning henlagt.

– Gir grobunn til mistillit

I søksmålet fikk VG støtte fra Norsk Redaktørforening (NR) og Norsk Journalistlag (NJ).

– Vi går ikke ofte inn som partshjelp i saker, og det er svært sjelden at man tar et innsynsavslag til retten. Men dette var en viktig prinsipiell sak, fordi politiet har ment at straffesaksdokumenter er i en egen kategori. Det har nå Høyesterett sagt at det ikke er, men at det skal vurderes på de samme kriteriene, sier seniorrådgiver i NR, Arne Jensen.

Han legger til at dette er en viktig seier.

– Dette er kjempeviktig. Nå kan ikke politiet lenger si at straffesaksdokumenter er noe spesielt, og som nærmest automatisk er unntatt offentlighet, sier han.

Han mener det har vært et paradoks at avsluttede straffesaker skal holdes skjult.

– Om saken havner i domstolene er det åpne dører. Men om den blir henlagt, er døren lukket. Og det er særlig betenkelig i Sjøvold–saken hvor det gjelder en av deres egne. Det er et opplegg som gir grobunn til mistillit. Politiet selv burde være interessert i åpenhet rundt dette, sier Jensen.

NJ-leder Dag Idar Tryggestad påpeker at politi og påtalemyndighet er blant de mest lukkede delene av offentligheten.

– Det er nærmest tilfeldig hva du får innsyn i, og hvem som får det. Det kommer an på dagsformen til aktøren. Og derfor har denne saken vært så viktig og riktig å være part i, sier han.

Fikk innsyn på femte forsøk

VG-journalistene Ola Haram og Mona Grivi Normann har stått for innsynsbegjæringene i Sjøvold–saken, og jobbet med det i litt over to år.

De første fire gangene de sendte innsyn, fikk de enten avslag eller sladdete dokumenter i retur.

På femte forsøket, da han visste til dommen fra Høyesterett, fikk de innsyn.

– Da sladden forsvant fikk vi se hva som hadde skjedd bak lukkede dører, og saken ble en helt annen, forteller Ola Haram.

Haram hadde i utgangspunktet fått beskjed om at det var nok informasjon i vedtaket han hadde søkt innsyn i, til å utføre samfunnsoppdraget til VG.

– I det vedtaket vi hadde fått innsyn i tidligere, sto det ingenting om hva som egentlig skjedde. Ingenting om at en ansatt hadde opplevd press. Det fremkom i et vedtak vi fikk fjernet sladden på, sier han.

Avdelingsleder for dagsorden i VG, Anders Sooth Knutsen, sier det ikke er sikkert at saken ville kommet opp i lyset, om det ikke var for høyesterettsdommen.

– Det blir et hypotetisk spørsmål, men det er all grunn til å stille det spørsmålet. Ville vi fått vite hva som utspilte seg bak fire vegger på Grønland? Spør Knutsen.

Han legger til at det fortsatt er en lang vei å gå når det gjelder innsyn i Norge.

– Hvis man ser til Sverige, er det fortsatt mye jobb som gjenstår. Men vi er ett skritt videre.

Steiro er enig.

– Det er mye innenfor politi og påtalemakt vi ikke har innsyn i. Dette gir oss et nytt verktøy.

Derfor vil ikke Riksadvokaten gi VG innsyn i våpen-saken: – For stort inngrep