Tidligere denne uken publiserte Kommunal Rapport en sak om at Kautokeino kommune
i flere måneder hadde ignorert Statsforvalterens anmodning om å sende over
dokumenter i en innsynsklage.
I saken uttalte konstituert kommunedirektør Karin Hætta at
de visste at de brøt offentlighetsloven, men de valgte å gjøre det, siden loven
ikke har noen sanksjoner.
Leder av Pressens Offentlighetsutvalg, Tron Strand, er blant
flere som har reagert på saken.
– Hvis offentlige myndigheter tror at det å bryte loven er helt ok, så sender det et farlig signal til samfunnet ellers. Dette er ikke tulleregler, det er regler som er satt for å beskytte demokratiet, og sikre åpenhet, sier han til Medier24.
– At en kommune setter seg på en lokal pidestall og
innbiller seg at de kan sette de prinsippene ut av spill er langt på vei
rystende, sier han.
Les Kautokeino kommunes tilsvar nederst i saken
Og Strand legger til at det ikke er første gang offentlige myndigheter
er åpne om at de ignorerer loven.
Han trekker fram en sak der Utenriksdepartementet
ble bedt av Sivilombudet å levere dokumenter.
– Ovenfor Sivilombudet fastholdt de at det var riktig å ignorere
innsynet. UD erkjenner at de bryter loven, men at andre hensyn er viktigere.
Det er en holdning hos offentlig myndigheter vi ikke kan akseptere, sier Strand.
Han sier manglende sanksjoner i offentlighetsloven er en debatt
de alltid fører.
Britt Sofie Hestvik, ansvarlig redaktør og adm. dir i Kommunal-Rapport.Magnus Knutsen Bjørke
– Det er noe vi hele tiden sier i våre møter med det politiske
miljøet, og noe vi gjentar og gjentar i ulike sammenhenger.
– Ikke til å tro
Sjefredaktør i Kommunal Rapport, Britt Sofie Hestvik, sier
til Medier24 at det er uakseptabelt at kommunen håndterer en innsynsklage slik.
– Det er nesten ikke til å tro at konstituert kommunedirektør
sier at de er klar over at de bryter loven, men velger å gjøre det, sier hun og
legger til:
– Min klare tanke her er at dette ikke kan gå upåaktet hen.
Hestvik forteller at avisen kommer til å fortsette å følge
saken, og mener det er viktig å belyse temaet om sanksjonsmulighet i loven.
– Det er ingen tvil om at dette er en viktig diskusjon vi må
ha i tiden fremover.
Konstituert kommunedirektør i Kautokeino kommune, Karin Hætta, er forelagt kritikken. Les hele svaret fra kommunen nederst i saken.
– Kautokeino kommune pleier vanligvis ikke å bryte offentlighetsloven, men dette var en meget spesiell sak som vi ikke hadde fått hjelp til å håndtere fra noen hold, verken Statsforvalter, KS eller departementet kunne gi oss råd eller veiledning, sier Hætta.
Hun legger til at kommunen ikke har til hensikt å bryte loven ved normale innsynsforespørsler.
– Men det burde finnes lovverk som verner varslinger til de er ferdigbehandlet av arbeidsgiver. Ved å gi innsyn i varslingssaker skremmer man kanskje ansatte fra å tørre å varsle om kritikkverdige forhold, sier hun.
– Alvorlig
Mediepolitisk talsperson for Venstre, Grunde Almeland, sier
til Medier24 at det er synd at offentlighetsloven kanskje er en av de mest brutte
lovene i landet.
Mediepolitisk talsperson for Venstre, Grunde AlmelandFoto: Torill Henriksen
– Venstre har derfor foreslått
i Stortinget å styrke loven og kontroll med praktiseringen av den. Jeg synes
heller regjeringen burde vurdere lovendringer som vil snevre inn muligheten for
å kunne bryte offentlighetsloven med overlegg, framfor å foreslå at det skal
bli lettere å skjule viktige dokumenter fra offentligheten, sier han.
Almeland mener eksempelet
fra Kautokeino er ganske oppsiktsvekkende.
–Og det viser tydelig hvorfor
det er behov for å gjøre endringer. Ved å etablere et uavhengig klageorgan for
innsynsbegjæringer, slik Venstre har foreslått i Stortinget, vil vi i større
grad kunne sikre at innsynsreglene faktisk etterleves.
Han mener det også er behov for
å utvide klagemulighetene.
– Hvis det blir lettere å
slippe unna brudd på loven og lettere å avvise innsynsbegjæringer kan det på
sikt skade demokratiet. Det er alvorlig.
Hele tilsvaret fra Kautokeino kommune:
Kautokeino kommune pleier
vanligvis ikke å bryte offentlighetsloven, men dette var en meget spesiell sak
som vi ikke hadde fått hjelp til å håndtere fra noen hold, hverken Statsforvalter,
KS eller departementet kunne gi oss råd eller veiledning.
Ingen av de det var varselet om
hadde fått beskjed fordi arbeidet med saken var ikke startet. Likevel
klagebehandlet Statsforvalteren et innsynskrav om selve varselet og sendte
sladdet versjon til media med en sladding som kommunen mente ikke var
tilstrekkelig.
Når det så kom klage på at
kommunen ikke gav innsyn i Kent Valio sin presentasjon til formannskapet, ble
klagen, i henhold til loven, oversendt til Statsforvalter for klagebehandling.
De kunnen ikke behandle klagen fordi vi valgte å ikke legge ved presentasjon.
Fungerende kommunedirektør vurdere at det var best å avvente med innsending til
vi hadde fått mer klarhet i hvordan saken skulle håndteres videre. Det tok 5
måneder før vi fikk den avklaringen, straks den var mottatt ble presentasjonen
oversendt Statsforvalteren.
Kautokeino kommune har ikke til
hensikt å bryte offentlighetsloven ved normale innsynsforespørsler. Kautokeino
kommune er for åpenhet og mener ikke at det er greit å bryte loven med vilje.
Men det burde finnes lovverk som verner varslinger til de er ferdigbehandlet av
arbeidsgiver. Ved å gi innsyn i varslingssaker skremmer man kanskje ansatte fra
å tørre å varsle om kritikkverdige forhold. Et annet element i saken var viktigheten
av å ivareta rettssikkerheten for enkelt personer involvert i varslingssaker,
vi stod i et valg mellom denne rettssikkerheten og åpenhet og valgt å verne de
det var varslet om, inntil saken var avklart.
I et lite samfunn kan
avveiningen mellom åpenhet og rettssikkerhet for enkelt personer være
utfordrende, det er mange hensyn å ivareta.
