Refser kommunens brudd på offentlighetsloven: – Sender et farlig signal

Tidligere denne uken publiserte Kommunal Rapport en sak om at Kautokeino kommune i flere måneder hadde ignorert Statsforvalterens anmodning om å sende over dokumenter i en innsynsklage.

I saken uttalte konstituert kommunedirektør Karin Hætta at de visste at de brøt offentlighetsloven, men de valgte å gjøre det, siden loven ikke har noen sanksjoner.

Kommune brøt offentlighetsloven med vilje: – Første gang jeg har sett

– Farlig signal

Leder av Pressens Offentlighetsutvalg, Tron Strand, er blant flere som har reagert på saken.

– Hvis offentlige myndigheter tror at det å bryte loven er helt ok, så sender det et farlig signal til samfunnet ellers. Dette er ikke tulleregler, det er regler som er satt for å beskytte demokratiet, og sikre åpenhet, sier han til Medier24.

– At en kommune setter seg på en lokal pidestall og innbiller seg at de kan sette de prinsippene ut av spill er langt på vei rystende, sier han.

Les Kautokeino kommunes tilsvar nederst i saken

Og Strand legger til at det ikke er første gang offentlige myndigheter er åpne om at de ignorerer loven.

Han trekker fram en sak der Utenriksdepartementet ble bedt av Sivilombudet å levere dokumenter.

– Ovenfor Sivilombudet fastholdt de at det var riktig å ignorere innsynet. UD erkjenner at de bryter loven, men at andre hensyn er viktigere. Det er en holdning hos offentlig myndigheter vi ikke kan akseptere, sier Strand.

Han sier manglende sanksjoner i offentlighetsloven er en debatt de alltid fører.

– Det er noe vi hele tiden sier i våre møter med det politiske miljøet, og noe vi gjentar og gjentar i ulike sammenhenger.

– Ikke til å tro

Sjefredaktør i Kommunal Rapport, Britt Sofie Hestvik, sier til Medier24 at det er uakseptabelt at kommunen håndterer en innsynsklage slik.

– Det er nesten ikke til å tro at konstituert kommunedirektør sier at de er klar over at de bryter loven, men velger å gjøre det, sier hun og legger til:

– Min klare tanke her er at dette ikke kan gå upåaktet hen.

Hestvik forteller at avisen kommer til å fortsette å følge saken, og mener det er viktig å belyse temaet om sanksjonsmulighet i loven.

– Det er ingen tvil om at dette er en viktig diskusjon vi må ha i tiden fremover.

Konstituert kommunedirektør i Kautokeino kommune, Karin Hætta, er forelagt kritikken. Les hele svaret fra kommunen nederst i saken.

– Kautokeino kommune pleier vanligvis ikke å bryte offentlighetsloven, men dette var en meget spesiell sak som vi ikke hadde fått hjelp til å håndtere fra noen hold, verken Statsforvalter, KS eller departementet kunne gi oss råd eller veiledning, sier Hætta.

Hun legger til at kommunen ikke har til hensikt å bryte loven ved normale innsynsforespørsler.

– Men det burde finnes lovverk som verner varslinger til de er ferdigbehandlet av arbeidsgiver. Ved å gi innsyn i varslingssaker skremmer man kanskje ansatte fra å tørre å varsle om kritikkverdige forhold, sier hun.

– Alvorlig

Mediepolitisk talsperson for Venstre, Grunde Almeland, sier til Medier24 at det er synd at offentlighetsloven kanskje er en av de mest brutte lovene i landet.

– Venstre har derfor foreslått i Stortinget å styrke loven og kontroll med praktiseringen av den. Jeg synes heller regjeringen burde vurdere lovendringer som vil snevre inn muligheten for å kunne bryte offentlighetsloven med overlegg, framfor å foreslå at det skal bli lettere å skjule viktige dokumenter fra offentligheten, sier han.

Almeland mener eksempelet fra Kautokeino er ganske oppsiktsvekkende.

–Og det viser tydelig hvorfor det er behov for å gjøre endringer. Ved å etablere et uavhengig klageorgan for innsynsbegjæringer, slik Venstre har foreslått i Stortinget, vil vi i større grad kunne sikre at innsynsreglene faktisk etterleves.

Han mener det også er behov for å utvide klagemulighetene.

– Hvis det blir lettere å slippe unna brudd på loven og lettere å avvise innsynsbegjæringer kan det på sikt skade demokratiet. Det er alvorlig.