– Det er viktig at sykehuset overlater eierskapet av den informasjonen til mediene, så vil vi gjøre en vurdering basert på presseetikken. Vi må kunne forvalte informasjonen vi får på en god måte, og sånn sett vise oss den tilliten verdig, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten til Medier24.
Etter den mye omtalte grottefesten i Oslo 29. august i fjor så det først ut som det handlet om lettere skader på ungdommer. Flere dager senere kom det virkelige alvoret frem.
Aftenposten rettet kritikk mot Oslo universitetssykehus for mangelfull informasjon i et brev, og ba om et møte. Men etter en samtale med administrerende direktør Cathrine Lofthus i Helse Sør-Øst, har ikke Aftenposten gått videre med kritikken.
– Jeg opplevde at hun var lydhør for min argumentasjon, sier Strøm-Gundersen.
Ingen info etter mulig dødsulykke
I brevet tok nyhetsredaktøren også opp et eksempel, hvor en person ifølge et tips skulle ha omkommet etter en ulykke med en sparkesykkel.
«I kontakten med medievakten på OUS har vi fått beskjed om at «de ikke vil gi denne typen informasjon av prinsipielle grunner», heter det i brevet.
Til M24 forklarer nyhetsredaktøren at hun mener mediene er i stand til å håndtere taushetsbelagt informasjon om skadde, fordi man håndterer problematikken daglig, og fordi informasjon er nødvendig for å drive korrekt rapportering.
– For Aftenposten og for mediene generelt mener jeg innsyn, enten det gjelder antall smittede eller helsetilstanden etter en grottefest er viktig grunnlag for journalistikken vi skal drive. Vi trenger alle fakta på bordet, sier Strøm-Gundersen.
Hun advarer mot ryktespredning.
– Får vi ikke fakta, vi i motsatt tilfelle manglende informasjon kunne føre til ryktespredning og spekulasjoner og feilinformasjon. Det er det motsatte av hva folk har behov for etter dramatiske situasjoner, som grottefesten eller sykehusbehandling av covid-pasienter, sier hun.
Helsepersonellovens paragraf 21 sier at «Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.»
– Sykehusene forklarer at når pasienten er innlagt og ikke kan ivareta seg selv, så er informasjonen om vedkommende taushetsbelagt, og pasienten skal eie den selv?
– I lovens paragraf 23 fremgår det at taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysninger kan gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt, ved at for eksempel individualiserende kjennetegn er utelatt eller når det er tungtveiende private eller offentlige interesser som gjør det rettmessig å gi opplysninger videre, siterer Strøm-Gundersen videre fra loven.
– De sier at sykehuset ikke er en øy, man kan sammenstille informasjon fra sosiale medier og ulike kilder?
– Det må være mulig å gjøre en tolkning. På grottefesten var det mange mennesker. Det er ingen grunn til å anta at offentligheten, det store publikummet, var kjent med hvem som hadde vært der. Men det er grunn til å anta at den kvalitetssikrede, gode, vesentlige informasjonen må ut til publikum, fordi det har forebyggende effekt å melde det, mener hun.
Vil at mediene skal eie informasjonen
Dermed mener hun altså at sykehusene må overlate til mediene å vurdere hvilken informasjon som skal ut og hva som ikke skal ut.
– Jeg mener at det er viktig å overlate eierskapet av den informasjonen til mediene, så vil vi gjøre en vurdering basert på presseetikken, basert på at vi ikke ønsker å bidra til identifisering av de som er innlagt på sykehus eller de som var til stede på festen, men vi må kunne forvalte informasjonen vi får på en god måte, og sånn sett vise oss den tilliten verdig, ved å unngå at det blir gjort kjent hvem som var der eller hvem som ligger på sykehus, men likevel kunne gi den utrolig viktige offentlige informasjonen det er.
– Men fortsatt risikerer man identifisering hvis man sammenholder dette med informasjon fra sosiale medier?
– Ansvaret for dette ligger på oss. Det ansvaret mener jeg vi er i stand til å ta, fordi vi sitter med den type vurderinger nesten daglig i mediene, når vi skal ivareta taushetsplikt og anonymitet. Vi er relativt gode på å formidle viktig informasjon, uten at det blir kjent hvilke personer det dreier seg om.
Samtidig mener altså Strøm-Gundersen det er grunnlag for noe selvkritikk.
– Jeg tror vi hadde hatt stor nytte av å diskutere med Helse-Norge hvordan mediene jobber. Vi har nok også noe å gå på ved å formidle hvilket etisk regelverk vi jobber etter, og hvilken praksis og erfaring vi har med anonymisering av opplysninger, hvis jeg skal ta selvkritikk. Men generelt holder jeg fast ved at det handler ikke om et nysgjerrighetsbehov, det handler om offentlig interesse.
– Hvilken offentlig interesse har man av å få rede på tilstanden etter en ulykke, som man har omtalt, som handler om en oppfølging?
– Det er vi som skal vurdere om opplysningen om noens medisinske tilstand har offentlig interesse. Det er ikke alltid det har det. Da er det heller ikke grunn til å viderebringe det. Det vil variere ut fra type sak og omfang, sier Strøm-Gundersen.
Hun har ikke med arbeidet for å få tilgang til bedre informasjon.
– Det er viktig å være mer åpne om metodene våre. Så er vår rolle å hamre løs på offentlighet. Det kommer vi til å fortsette med. Så er det sykehusets jobb å forsvare det de må forsvare, sier Strøm-Gundersen.
Sykehuset svarer
Oslo universitetssykehus har videresendt svaret sykehuset ga til Aftenposten 5. oktober i fjor, og skriver samtidig til M24 at de avsluttet 23. oktober 2019 å gi informasjon etter ulykker ved Ullevål sykehus, og at dette ble innført som felles retningslinjer for hele Oslo universitetssykehus i juni 2020.
– Vi gir ikke ut anonymiserte rapporter om skadeomfang for pasienter som er akuttinnlagt etter ulykker. Vi legger samtidig til grunn at det må kunne gis ut enkelte opplysninger ved større hendelser eller beredskapssituasjoner, skriver kommunikasjonsdirektør Børge Einrem ved Oslo universitetssykehus.
– Ved hendelser som berører en eller et fåtall personer, er det vanskelig å gå ut med opplysninger uten at det er risiko for å bryte taushetsplikt og personvern. I andre situasjoner, for eksempel ved større ulykker eller situasjoner med mange involverte personer, vil det være mulig og riktig å gi ut noen opplysninger, som antall skadde, type skade og behandling, uten å gå inn på enkeltpersoner, heter det videre.
I brevet til Aftenposten skriver Einrem at sykehuset strekte seg langt for å gi god informasjon.
«Samtidig ble det opplyst at fem var alvorlig skadd, og tre var fortsatt på overvåking/intensivbehandling. Vi tar til etterretning at Aftenposten og flere andre medier tolket dette som et «faren over». Etter vår mening er «alvorlig skadd» og «intensivbehandling» fortsatt med på å beskrive alvoret.», heter det fra Einrem.
I tilfellet skuterulykken viser han til at Aftenposten burde holdt seg til politiets informasjon.
«Som tidligere nevnt, kan vi ikke uttale oss om eller gi ut opplysninger om helsetilstand etter ulykker, heller ikke ved dødsfall. I dette tilfellet ville det vært riktigere å henvende seg til politiet.» lød svaret fra Børge Einrem ved Oslo universitetssykehus.
Både Lofthus og Einrem er forelagt kritikken fra Aftenposten, men ønsker ikke å kommentere noe ytterligere.
