Enda et sykehus hemmeligholder info om ulykker overfor mediene i frykt for å bryte taushetsplikten

– Vi vil informere om det vi mener samfunnet har behov for å vite. Men tilstanden på enkeltpasienter deler vi ikke lenger. Den informasjonen eier pasienten selv, og er taushetsbelagt, sier kommunikasjonsdirektør Signy Svendsen ved Sørlandet sykehuset til M24.

Dermed følger helseforetaket opp de kontroversielle beslutningen fra både Helse Vest, og Oslo universitetssykehus i 2019.

Sørlandet sykehus har også sluttet å formidle forespørsler om intervju til pasienter.

Mangeårig helsejournalist Steinar Vindsland i Fædrelandsvennen mener sykehuset på Sørlandet de siste årene har vist stadig større motvilje mot å gi publikum og politikere informasjon samfunnet trenger.

– Det handler ikke om nysgjerrighet, men medmenneskelighet, nestekjærlighet og empati, sier Steinar Vindsland.

Redaktørar i harnisk: Sjukehusa avviklar praksis med offentleg­gjering av pasient­tilstand

Sørlandet sykehus på Twitter

Mens man i gamle dager hadde skjemaer på akuttmottakene, hvor man fylte inn kjønn, alder og tilstand etter skader, som så ble formidlet til media etter ulykker, opprettet Sørlandet sykehus i 2012 en Twitter-konto for å standardisere informasjon til media, og unngå forstyrrende telefoner.

– Twitter fungerte ikke. Det var tilfeldig om informasjon ble sendt ut, avhengig av hvor hektisk det var på avdelingen, og hvem som var på jobb, sier Signy Svendsen.

Hun begynte som kommunikasjonsdirektør i 2019, og ble kontaktet av akuttmottaket året etter.

– De opplevde at medieverdenen hadde endret seg såpass at de var blitt en del av et puslespill, som gjorde at man ved hjelp av oss og sosiale medier forstod hvem som var involvert. Hvis vi går ut med kjønn, alder, og skadeomfang, kan andre straks legge to og to sammen. Ledelsen på akuttmottaket syntes det var vanskelig. De håndhever personvernet høyt, sier Svendsen.

– Plutselig bombarderes vi med telefoner fra media

Seksjonsleder Benedicte Severinsen ved akuttmottaket på Sørlandet sykehus er enig.

– Bare se på Northug-saken. Politiet ga ut enkelte detaljer da han kjørte av veien, men det skulle ikke mye sammenstilling av informasjon fra sosiale medier før man forsto hvem det var. Slik er det også med ulykker, sier Benedicte Severinsen.

Hun har ivret for innstramming.

– Når vi får inn hardt skadde fra en trafikkulykke, er vi opptatt av behandling. Plutselig bombarderes vi med telefoner fra media, og opplever at det er forventet at kirurgens fokus skal flyttes til dette. Kun den behandlende kirurgen vet tilstanden og skal sette alvorlighetsgrad, og det siste hun eller han skal tenke på er å snakke med media, sier Severinsen.

Hun sier politiet går ut og sier hva folk trenger å vite:

– En pasient er en enkeltperson i våre hender, og begynner vi å gi ut personlig informasjon, begynner vi å miste kontroll på taushetsplikten. Politiet forteller hva folk trenger å vite – at noen er skadd og om de er fraktet til sykehus. Alt annet er kanskje interessant, men ikke nødvendig. Når det er skikkelig alvorlig og pasienten dør, så informere politiet. Vi uttaler oss heller ikke om selvmord. Når noen har kjørt i fjellveggen, vet ikke vi om det skjedde av fri vilje, så det taler enda mer for å ikke dele informasjon, sier Benedicte Severinsen.

Ullevål sykehus-avdeling skal slutte å gi informasjon til mediene: – Dypt beklagelig, mener redaktørforeningen

– Pasientinfo foran mediene

Signy Svendsen satte ned en komité i 2020, og meldingene var klare: «Klinisk etikkomite støtter vurderingen om at pasientenes rett til vern mot spredning av opplysninger om personlige og helsemessige forhold prioriteres foran medienes behov for informasjon.»

Svendsen fikk retningslinjene fra Helse Vest gjennom kommunikasjonsledere. Ved nyttår fikk hun gjennomslag hos foretaksledelsen. Administrerende direktør, seks klinikkdirektører og stabsdirektøren fattet beslutningen:

Heretter skal man ikke informere om tilstanden, med mindre det er særskilte store hendelser.

«Som helsepersonell forplikter vi oss å følge Helsepersonelloven og krav om taushetsplikt. Alle pasienter har rett til vern mot deling av opplysninger om personlige og helsemessige forhold. Det gjelder også personer som har vært utsatt for ulykker eller voldshandlinger som blir omtalt i media.» heter det i de nye interne retningslinjene.

Unntak ved større hendelser

Unntakene kan være store hendelser, der det blir utløst høyere beredskap og sykehuset får inn fem eller flere pasienter. Unntak kan også være store hendelser som arbeidsulykker og forurensning som angår mange, terrorhandlinger eller «ekstraordinære hendelser med stor offentlig interesse».

– Vi ønsker ikke å legge skjul på noe overfor media, men pasientopplysninger eier pasienten. Etter dialog med Agder journalistlag vil vi gå ut med informasjon om store hendelser som gjør at vi setter krisestab. Da kobles vi som kommunikasjonsenhet på, og har lettere for å kunne gi ut informasjon, sier Svendsen.

Hun forteller om en ambulanse-ulykke.

– Da fortalte dere om individuelle skader, bryter dere ikke taushetsplikten da?

– Dette var en ulykke med ambulanse i utrykning og egne ansatte involvert. Vi vurderte dette som en ulykke av stor offentlig interesse. Det var viktig for oss å være åpne – både ut til publikum og internt mot kolleger til de som var involvert i ulykken, sier Svendsen.

Svendsen viser til eksempler som skadde etter kullosforgiftninger, hvor de ikke vil informere.

– Vi kan informerer på et overordnet nivå, men ikke gi helseopplysninger om den enkelte pasient, sier Svendsen.

I eitt døgn nekta sjuke­huset å gi media oppdatert helse­tilstand etter bergens­brannen: – Uforståeleg

Frykter pressen bidrar til identifikasjon

– Frykter dere pressen vil publisere identifiserende informasjon?

– Ja, at man bidrar til det. Jeg vet at pressen nå vil kritisere oss for å påta oss redaktørrollen, men det gjør vi ikke. Men jeg ser at vi legger føringer på hva vi tenker er interessant for publikum, sier Svendsen.

– Hva er det publikum ønsker å vite?

– Vi sender ut pressemeldinger når vi tenker vi har informasjon publikum trenger å vite. Som i disse korona-tider, har vi ofte informasjon om forhold ved sykehuset vi mener er offentlig interessante, men ikke om enkeltpersoner. Vi har et samfunnsoppdrag, sier Svendsen.

– Er ikke en del av dette å gi opplysninger om hvordan det går med skadde?

– Vi har plikt til å informere om det samfunnet har behov for, fra pasientbehandling til åpningstider, alt som påvirker tilbudet vårt, sier Svendsen.

– Dere frykter at dere bidrar til identifisering ved å informere om skader, men kunne ikke saklig informasjon bidra til å unngå rykter?

– Vi kan ikke gå inn og bekrefte eller avkrefte rykter, det er ikke vår oppgave, sier Svendsen.

Redaktørane grilla Helse Vest etter sjokk­vedtak: – Naivt!

Forskjell på hendelser og ulykker

Hun viser til journalister som ringte og hørte om de hadde pasienter med problemer etter å ha tatt AstraZeneca.

– Da svarte jeg at «det trenger du ikke spørre om.» Sånt går vi ut med uansett, for vi vet at det er viktig for folk å vite om noen har problemer med bivirkninger fra en vaksine, vi har ikke noe å skjule på det. Vi skiller mellom enkelthendelse og personer utsatt for ulykke. At vi har fått inn med blodpropp i leggen er ufarlig, for ingen kan identifisere vedkommende, sier Svendsen.

Hun viser også til at en journalist spurte om tips om navngitt helsefagarbeider på Flekkefjord sykehus, som skulle fått alvorlige bivirkninger.

– Jeg ble glad for det, og vi kunne sjekke opp, og avkreftet ryktet. Hadde det stemt, hadde vi bekreftet det, fordi det hadde vært samfunnsmessig viktig, sier Svendsen.

– Men da sjekker og informerer dere om enkeltperson, og avkrefter et rykte likevel?

– Men det som skiller er jo det at det er noen som er viktig, og vi setter det i en kontekst, sier Svendsen.

– Jeg forstår ikke helt hvordan dette rimer med taushetsplikt, dere oppgir da informasjon om enkeltperson, ut fra et rykte til en journalist?

– Ja, det er et dilemma. Jeg er usikker på hva vi hadde gjort hvis det hadde stemt. Men det er den type avveining vi må foreta, sier Svendsen.

Kommunikasjons-eksperter: – Haukeland bør velge åpenhet

– Ja, det blir garnityr

På spørsmål om ikke helsevesenet også har en plikt til å informere om skader i et større perspektiv, sier Svendsen at politiets informasjon får holde.

– Politiet opplyser om det har vært en ulykke, om vedkommende er kjørt til sykehus eller legevakt. Tallene blir meldt videre, og hendelser blir tilgjengelige i statistikken, sier Svendsen.

– Justisdepartementets rettleder til offentlighetsloven sier at man kan dele personvernopplysninger når de er anonymisert?

– Ja, du har anledning, men det er et valg, og vi har valgt å ikke ville dele, sier Svendsen.

– Det spiller ikke noen rolle om vedkommende kommer med knust hode eller knust bein. Er det dødsfall, informerer politiet om dette. Jeg kan ikke se at informasjon fra oss om tilstand er så viktig, det er litt, sånn…

– Garnityr?

– Ja, det blir garnityr. For det handler om nysgjerrighet, og den nysgjerrigheten skjønner jeg ikke helt.

– Tenker du redaktører tar personvernhensyn mindre alvorlig enn leger?

– Jeg har ikke grunnlagt for å si det, men av og til opplever jeg at vi må håndtere vær varsom-plakaten for media, sier Svendsen.

– Å? Hvordan da?

– Det ønsker jeg ikke å kommentere. Men vi har hatt episoder hvor journalister har snakket med misfornøyde pasienter, og journalistene vil ha oss til å frita oss fra taushetsplikten, det går ikke, sier Svendsen.

Debatt

Haukeland legger lokk på viktig informasjon

– Nysgjerrighet, ingen rett

Hun mener journalister kan ha en annen opplevelse av reelt informasjonsbehov enn henne.

– Når jeg snakker med en journalist om en ulykke i Vennesla, så sier han det er interessant å vite hvordan det går. «Hva er interessant med det?» svarer jeg da. Om journalisten synes det er interessant, synes ikke legen det og kanskje ikke pasienten. Journalisten mener publikum har interesse av det, men det handler om nysgjerrighet. Ingen har rett på slik informasjon, sier Svendsen.

– Har redaktører mindre grunnlag for å vurdere hvilke opplysninger som tilhører offentligheten?

– Har vi først fortalt det, så har vi brutt taushetsplikten, så det er ikke relevant.

Svendsen sier sykehuset også har sluttet å formidle intervju-forespørsler fra media.

– Nei, vi gjør ikke det. Det kan være helt spesielle tilfeller, og hvis pasienten ønsker det, så kan vi selvsagt gjøre det. Men jeg vet jo ikke hvor pasienten ligger. Og våre ansatte ønsker ikke å formidle slike forespørsler. De synes det er ubehagelig. Er det ikke bedre å gå gjennom familien? Jeg vet ikke hvor jeg skal lete? Jeg tuller ikke, skal jeg ta kontakt med akuttmottaket og lete etter en skadd? Hvis jeg hadde ligget på sykehuset, hadde jeg tenkt å det var best å være i fred til jeg var bra. Min jobb er ikke å formidle beskjeder mellom pressen og pasienter. Der går et skille. Jeg kan ikke løpe rundt for pressen.

– Men statsforvalteren formidler informasjon, og mener det er viktig at pasienter får anledning til å ta stilling om man vil la seg intervjue?

– De får klagesaker, og pasienter som klager bruker media, og de sakene svarer vi ut.

– Fratar ikke dere pasientene muligheten da til å dele sine historier med offentligheten, det er jo mange som ønsker å fortelle?

– Nei, de kan selv ta kontakt, og vi kan formidle hvis pasientene ønsker det, sier Svendsen.

Korona-informasjon

I koronatider rapporterer sykehuset statistikk, men rapporterer ikke utviklingen på pasientene.

– Hvis det er dødsfall, rapporterer vi det, og har etterkommet medias ønske om å si noe om aldersgruppe og geografisk område. Vi anser ikke dette som identifiserende informasjon.

– Men ved å informere slik kan dere være med å bekrefte annen informasjon på sosiale medier, dere vet ikke hva som finnes av informasjon der ute?

– Det kan du si, men da skal du være veldig nysgjerrig, hvis du skal klare å bekrefte slik informasjon, sier Svendsen.

– På ville veier

Journalist Steinar Vindsland (60) i Fædrelandsvennen mener sykehusene er på ville veier når det ikke vil informere om tilstanden til skadde pasienter.

– De siste årene har vi opplevd en stadig større motvilje fra sykehuset mot å gi ut informasjon. At de nå også har bestemt seg for å ikke opplyse om tilstand på pasienter gjør det enda vanskeligere å jobbe med helsestoff, sier Vindsland.

Han er for tiden redigerer på desken, men har skrevet helsesaker og fulgt sykehusene på Sørlandet ganske tett det siste tiåret.

– Svendsens tankegang viser at de ikke bare vil være redaktører, de vil overstyre politikerne som har vedtatt lovene som gir innsynsrett - og befolkningen de er satt til å tjene. Dette handler om publikums rett, som pressen utøver. Befolkningen og folkevalgte har berettiget krav på informasjon om hvordan det går med folk som er til behandling på sykehusene, sier Steinar Vindsland

Han medgir at sosiale medier gir muligheten til å sammenstille informasjon fra ulike kilder.

– Det er et dilemma vi ikke tar lett på. Men vi må finne løsninger. Sykehusene må sørge for at redaktørstyrte medier får presis informasjon, så ikke rykter og usannheter sprer seg via sosiale medier.

– Men dette behovet for å høre hvordan det går med folk, handler ikke det om nysgjerrighet?

– Nei, det handler om medmenneskelighet, nestekjærlighet og empati. Vi er små samfunn i Kristiansand og på Sørlandet, og mange kjenner mange. Det andre er at folkevalgte nå ikke får tilstrekkelig informasjon om hva som skjer, når sannheten om skadde etter branner og ulykker ikke kommer ut.

– Du opplever motvilje?

– Ja, det har lenge vært motvilje mot å gi informasjon. Det samme har vi sett på vår mulighet til å rette forespørsler til pasienter, slik at de får informasjon om at navngitte journalister ønsker å snakke med dem. Det vil de ikke gjøre lenger. Mens statsforvalteren gjør dette systematisk.

– Er det så rart å forstå at de ikke vil ha den rollen?

– Det kan være vanskelig å spørre, men ved å la være å gjøre det, fratar de en del mennesker muligheten til å svare ja. For vi vet at det er en haug pasienter som ønsker å stå frem, og fortelle om de blir behandlet godt eller dårlig, sier Vindsland.

Nyhetssjef: – Misforstått taushetsplikt

Nyhetssjef Elling Svela i Fædrelandsvennen mener Sørlandet sykehus har misforstått taushetsplikten.

– Der vi skulle hatt åpenhet, velger sykehusene å gå motsatt vei. Erfaringen med Helse Vest og Oslo universitetssykehus er ikke god. Pasienter fra alvorlige ulykker på Sørlandet er fløyet til Stavanger og Oslo, uten at sykehusene der vil opplyse et eneste ord om konsekvensene. Det vil jeg kalle misforstått taushetsplikt, sier Svela.

Han går dermed i rette med Sørlandet sykehus, som har fulgt etter Helse Vest og Oslo universitetssykehus.

– Den nye politikken fra Sørlandet sykehus sier at dersom det er færre enn fem pasienter oppfordres det til å ikke oppgi antall fra sykehuset. Kanskje får vi den informasjonen fra politiet, men ikke alltid. Informasjonen fra sykehuset har vært et nyttig korrektiv til opplysninger fra politiet, både når det gjelder involverte og skadegrad, sier Svela.

Han sier konsekvensen er at folk ikke får rede på konsekvenser av hendelser som angår dem.

– Folk spekulerer mer uten å ha kredible kilder, og pressen må jobbe på andre måter i forsøk på å få ut nødvendig informasjon. For det annet betyr det at vi er mer avhengig av egne kilder som sitter på opplysninger, samt informasjon fra tipsere, øyenvitner og nettopp sosiale medier, sier Svela.

– Vi forsøker også å rykke ut selv, eller ved hjelp av frilansere, på det meste som skjer i landsdelen. Det gir oss mye informasjon, men ikke hvordan det går med skadede i ettertid. Med sykehusets nye policy får vi eksempelvis ikke korrigert opplysninger fra politiets innsatsleder på et ulykkessted, som er den som ofte uttaler seg. En ulykke kan være mindre alvorlig enn den ser ut til på ulykkesstedet, og motsatt, og innsatsleder besitter ikke nødvendigvis medisinsk kompetanse, sier Svela.