Kommunikasjonsdirektør Bente Aae i Helse Vest, der Haukeland universitetssjukehus er største sykehus, innrømmer at dialogen med mediene kunne vært bedre i 2019.Foto: Marit Hommedal/NTB/Helse Vest
Sykehuset innrømmer: – Vi kunne hatt en bedre prosess med mediene
Helse Vest innrømmer at de burde involvert media bedre før foretakene sluttet å informere om tilstand om pasienter etter ulykker i 2019.
Ole DagKvammeJournalist
PublisertSist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Reaksjonene fra media på Vestlandet var kraftige, og vi kunne nok hatt en bedre prosess med dem i forkant. Men jeg tror ikke det hadde endret beslutningen vår, sier kommunikasjonsdirektør Bente Aae i Helse Vest.
Hennes kollega, kommunikasjonsdirektør Børge Einrem ved Oslo universitetssykehus har ikke hatt store diskusjoner i etterkant av deres innstramming seinere samme år.
– Vi har hatt noen reaksjoner, særlig fra enkelte journalister, når det er hendelser de tidligere har vært vant til å få informasjon om tilstand, men ikke noe systematisk, sier Børge Einrem.
– Vi fant at praksis var veldig ulik fra sykehus til sykehus i Norge. Da vi henvendte oss til utlandet, så vi at alle andre land var strengere enn oss, sier Bente Aae.
Helse Vest fattet også en administrativ beslutning.
«Vi har [..] vurdert det slik at omsynet til den enkelte pasient sin rett til vern mot spreiing av helseopplysningar, når dette også skjer uoppfordra og utan samtykke, veg tyngre enn allmenta si interesse i å gjere seg kjent med opplysningane», het det i et brev fra Helse Vest 7. mars 2019.
Dette gjelder altså Helse Vests fire foretak: Helse Bergen, Helsen Fonna, Helse Førde og Helse Stavanger.
– Media ser at sykehusene har en pragmatisk tilnærming. Hvis det er store ulykker, så vil vi gjøre så godt vi kan. Men den daglige meldingen på Twitter har vi lagt ned, sier Aae.
Også Helse Vest har fått høre at de oppgir for lite informasjon om Covid-19-pasienter.
– Vi går ikke ut med kjønn og alder, men inntil et veldig lavt tall, opplyser vi antall inneliggende pasienter, og pasienter i respirator, sier Aae.
Praksisen med å formidle kontakt mellom media og pasienter er ikke inkludert i beslutningen.
– Foretakene har en restriktiv praksis for dette og det er knyttet til hensynet til å ivareta personvernet når pasienter er innlagt på sjukehuset. Det er det litt ulik håndtering fra foretak til foretak, sier Aae.
Børge Einrem ved Oslo universitetssykehus forteller at de avsluttet tidligere praksis i oktober 2019, etter å ha rådført seg med Bergen. Deretter gjennomførte sykehuset en prosess frem mot endelig policy som gikk ut juni 2020.
– Vi besluttet at vi ikke gir ut anonymiserte rapporter om skadeomfang for pasienter som er akuttinnlagt etter ulykker. Vi legger samtidig til grunn at det må kunne gis ut enkelte opplysninger ved større hendelser eller beredskapssituasjoner, sier Einrem.
– Vi har holdt på vår policy, men har hatt et par store hendelser, som grottefesten. Da var så mange til stede, at vi ga noen opplysninger, fordi vi vurderte at de ikke var personidentifiserende.
– Så personlige opplysninger kan bli delt, om man er involvert i en hendelse med mange nok personer?
– Ja, hvis du er involvert i en større hendelse. Hvis en buss kjører av veien eller t-banen går av sporet, med mange skadde, ville det være rart å ikke si hvor mange som var involvert, men vi vil ikke opplyse om utviklingen i den enkeltes tilstand, sier Einrem.
Han sier sykehuset ikke formidler forespørsler om intervju.
– Det har vi ikke hatt tradisjon for å gjøre, selv ikke etter den siste endringen, sier Einrem.