Sykehusene i Oslo har fra 2014 advart pasienter mot å ha kontakt med mediene. «Jeg er kjent med at et slikt fritak fra taushetsplikten vil medføre at intime opplysninger om meg selv og min helse blir gjengitt i media.»Foto: Terje Pedersen / NTB
Sykehuset advarte pasienter i årevis mot pressen: – En ren mistillit til mediene
– Helt galt, raser Pressens offentlighetsutvalg. – Formuleringen var uheldig, erkjenner sykehusledelsen.
Ole DagKvammeJournalist
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Sykehusene i Oslo har fra 2014 advart pasienter mot å snakke med media i skjema for å oppheve taushetsplikten:
«Jeg er kjent med at et slikt fritak fra taushetsplikten vil medføre at intime opplysninger om meg selv og min helse blir gjengitt i media.», het det i skjemaet.
Det får pressen til å rase.
– Skjemaet inneholdt en meningsløs insinuasjon om at kontakt med media ville medføre at «intime opplysninger om min helse bliver gjengitt i media.» Men det er jo ingen automatikk i dette. Det var helt galt, og vi setter pris på at den ble endret, sier leder Tron Strand i Pressens offentlighetsutvalg til M24.
Offentlighetsutvalget tok saken i oktober opp med Oslo universitetssykehus, som nå tar avstand fra skjemaet.
– Jeg er enig med offentlighetsutvalget i at formuleringen var uheldig, sier kommunikasjonsdirektør Børge Einrem ved Oslo universitetssykehus til M24.
Skjemaet ble brukt for pasienter som ville snakke med media, og som hadde behov for å oppheve taushetsplikten, slik at leger kunne uttale seg.
Innholdet i formuleringene etterlater liten tvil om hva sykehusledelsen ved Oslo universitetssykehus mente om la pressen få tilgang til slike opplysninger:
«Jeg er kjent med at et slikt fritak fra taushetsplikten vil medføre at intime opplysninger om meg selv og min helse blir gjengitt i media. Slike opplysninger vil også kunne bli gjengitt av andre medier og i andre sammenheng, samt være tilgjengelig for allmennheten over lang tid.», het det i skjemaet.
Oslo universitetssykehus består av Aker sykehus, Gaustad sykehus, Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Spesialsykehuset for epilepsi og Ullevål sykehus. Skjemaet var dermed gjeldende for mange tusen pasienter fra 2014 i nærmere sju år, inntil Aftenposten tok opp saken i fjor høst.
– Vi tok det opp med offentlighetsutvalget, fordi vi mente ordlyden ikke var riktig, og dessuten var egnet til å skremme folk fra å uttale seg. Fra vår side vil jeg si at det er veldig bra dette ble endret, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten.
Den nye ordlyden er «Jeg er kjent med at fritak fra taushetsplikt gir Oslo universitetssykehus mulighet til å kommentere min helse og/eller behandling, men at det ikke innebærer en opplysningsplikt overfor media.»
Tron Strand i Pressens offentlighetsutvalg sendte brev 27. oktober i fjor til sykehusets kommunikasjonsavdeling. 8. februar i år bekreftet helseforetaket at det var endret.
– Skjemaet var en ren mistillit til mediene. Vi er bundet av Vær varsom-plakaten, og blåser ikke intime opplysninger om pasienters helse hvis det ikke er i forståelse med pasienten og det er god grunn til det, sier leder Tron Strand i Pressens offentlighetsutvalg.
Han er bekymret for holdningen som ligger bak formuleringene i skjemaet.
– Den etterlater inntrykk av at man ikke forstår medienes rolle, og hva de seriøse mediene er opptatt av. Vi er avhengige av et godt forhold til helsevesenet, og selvfølgelig også pasienter, sier Strand.
Han er opptatt av at sykehusene må ha en bedre rolleforståelse.
– Det fremsto som de leide pasienten bort fra mediene. Det er ikke en rolle sykehusene har. Hva pasientene har behov for å snakke med mediene om har sykehusene ikke noe med, strengt tatt, sier Strand.
Tar selvkritikk
Kommunikasjonsdirektør Børge Einrem ved Oslo universitetssykehus sier kommunikasjonsavdelingen utarbeidet skjemaet sammen med juridisk avdeling i 2014, men at han ikke kjenner til bakgrunnen.
– Det er noe med ordvalget. Det kan helt klart oppleves som en advarsel. Formuleringen er ladet, og går ut over nøytraliteten sykehusene skal ha, sier Strand.
– Viser dette holdningen kommunikasjonsavdelingen og jurister på sykehuset har til pressen, Børge Einrem?
– Jeg tror ikke det er snakk om holdninger, jeg tror det er formuleringer som ikke har vært helt gjennomtenkt, sier Einrem.