Stadig flere sykehus, nå senest Sørlandet sykehus, vil ikke opplyse til mediene om helsetilstanden etter ulykker og pandemi med bakgrunn i taushetsplikt.
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening reagerer kraftig og mener kommunikasjonssjefen ved sykehuset, som anklager mediene for nysgjerrighet, må gå av.
Helse Nord går derimot i motsatt retning og vil fortsette og gi mediene innsyn.
M24 ba helseminister Bent Høie om å svare på om ikke befolkningen har et rettmessig behov for opplysninger, og om man har diskutert nasjonale retningslinjer og statsrådens holdning til spørsmålene.
Helsedepartementet svarer med en e-post fra senior kommunikasjonsrådgiver Andreas Keus.
I hans epost heter det at vi kan sitere statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H).
Hun sier der at sykehusene ikke skal identifisere pasientene, og at det derfor er vanskelig med mange detaljer ved en ulykke. Hun understreker at Helse- og omsorgsdepartementet ikke kan utarbeide nasjonale retningslinjer.
Hun «registrerer» også at det er ulik praksis blant helseforetakene:
«Departementet har understreket viktigheten av at helseforetakene bidrar med opplysninger til offentligheten, i den grad dette kan gjøres innenfor rammen av deres taushetsplikt og hensynet til personvern.», heter det fra Erlandsen.
Hele svaret fra Anne Grethe Erlandsen:
«Som en del av helsetjenesten skal sykehusene gi god og kvalitetssikret informasjon som er innenfor de ramme som gjelder taushetsplikt og personvern. Sykehusene er underlagt flere lover når det gjelder dette området: helsepersonelloven, offentlighetsloven og forvaltningsloven. I dette så ligger det for eksempel at sykehusene ikke skal identifisere pasientene. Det gjør det vanskelig å gi for mange detaljer ved en ulykke.
Loven legger til grunn at det er den enkelte virksomhet (altså helseforetak) som er ansvarlig for å forvalte loven. Det er altså helseforetaket (rettssubjektet) som må vurdere, beslutte og stå rettslig ansvarlig for eventuell informasjonsdeling. Ut over de lover og regler som gjelder, kan ikke Helse- og omsorgsdepartementet utarbeide nasjonale retningslinjer.
Vi registrerer at det er noe ulikt syn på dagens kommunikasjonspraksis hos helseforetakene. Departementet har understreket viktigheten av at helseforetakene bidrar med opplysninger til offentligheten, i den grad dette kan gjøres innenfor rammen av deres taushetsplikt og hensynet til personvern. Det er helseforetakene som må forestå de konkrete avgjørelsene og stå rettslig ansvarlig for vurderingene. Det er dessuten slik at hvis noen ber om innsyn i dokumenter og ikke får det, så er departementet klageorgan for avgjørelser fattet i helseforetakene. Dette er måten departementet kan overprøve foretakets konkrete vurdering. Vi kan ikke instruere foretakene i innsynssaker».
