Atle Antonsen har selv beklaget for egen oppførsel.
Foto: Mariam Butt / NTB
MENINGER:
Ønsket om å fremtvinge en straffesak mot Atle Antonsen er et sverd med to egger
«Riksadvokaten har henlagt Sumaya Jirde Alis anmeldelse av Atle Antonsen. Debatten i kjølvannet av saken bør i større grad dreie seg om folkeskikk og i mindre grad om strafferett», skriver Reidun Kjelling Nybø, Solveig Husøy og Arne Jensen.
Ut fra det vi vet om hva som faktisk skjedde på Bar Boca, er det forståelig at Sumaya Jirde Ali politianmeldte Atle Antonsen. Det var heller ikke overraskende at hun og mange andre reagerte på statsadvokatens henleggelse av anmeldelsen, en henleggelse som nå altså er stadfestet av Riksadvokaten.
Hvorvidt henleggelsen er riktig eller ikke, ut fra en tolkning av straffelovens § 185, den såkalte hatytringsparagrafen, er en ren juridisk vurdering.
Vi er imidlertid bekymret for at debatten rundt henleggelsen tilslører det som burde oppta oss mest.
Prinsippet i liberale demokratier er at ord møtes med ord, og i minst mulig grad med politi, domstoler og fengsel. Derfor har vi i Norge redusert innslagene av straff for ytringer i lovverket. For eksempel ble ærekrenkelser tatt ut av straffeloven i 2015, og er nå kun et sivilrettslig spørsmål mellom private parter - et spørsmål om erstatning og oppreisning. Samfunnet straffer altså ikke lenger injurier.
Dette bygger på tilliten til at det er best for samfunnet å slippe meninger løs og la dem bryne seg på hverandre – også de usmakelige, ytterliggående som svært få vil si seg enig i. Det er stort sett bedre å få ting opp i lyset og diskutere det åpent enn at problematiske holdninger får vokse i sine egne bobler, fri for fellesskapets reaksjoner.
I motsetning til hva man kanskje skulle tro, er «hatparagrafen», § 185, plassert i kapittelet om vern av den offentlige ro, orden og sikkerhet – ikke i kapittelet som verner den enkeltes personlige frihet og fred. Det er altså samfunnets interesse som strengt tatt beskyttes, ikke enkeltpersoners integritet. I motsetning til for eksempel § 266 om hensynsløs atferd, den andre paragrafen Antonsen var anmeldt for.
Ønsket om å fremtvinge en straffesak mot Atle Antonsen er et sverd med to egger. Hva om blant andre Antirasistisk Senter, som klaget på statsadvokatens henleggelse, hadde fått gjennomslag? La oss si at Riksadvokaten valgte å ta ut tiltale mot Antonsen, men at han ble frifunnet i retten. Var da plutselig Antonsens oppførsel helt ok? Ville en frifinnelse bidra til å gi oppførselen en slags legitimitet? Det vil i så fall være mildt sagt underlig, ikke minst sett i lys av at Antonsen selv vært klar på at han oppførte seg uakseptabelt.
Og motsatt, hvis saken endte i en fellende dom, kunne alle vi andre da trekke et lettelsens sukk over at saken er løst, med noen dagers betinget fengsel og noen tusenlapper i bot?
Dersom vi ønsker at domstolene skal være de som feller den eneste dommen over hvordan vi oppfører oss mot hverandre, får vi en rettsliggjøring av folkeskikken. Atle Antonsens oppførsel på Bar Boca er akkurat like uakseptabel samme hva Oslo tingrett eller andre rettslige instanser eventuelt måtte komme til.
Spørsmålet om hvilke ytringer vi skal akseptere og ikke, handler om hvordan vi snakker til hverandre og om hverandre. Vi mener dette er en samtale som ikke primært bør handle om juss, men om etikk og folkeskikk. I den samtalen bør ikke politi og domstoler ha noen sentral rolle. Den dagen vår første tanke, i møte med uakseptable ytringer, er å ringe politiet, da står vi i fare for å abdisere som samfunnsborgere. Da har vi henfalt til det blant andre advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas, har kalt demokratisk latskap.
Som Anine Kierulf, ledende jurist på ytringsfrihetsområdet, har påpekt ved flere anledninger: Måten å møte ubehagelige ytringer på, er å stå opp og protestere, si fra at de er nettopp uakseptable. Vi kan ikke bygge et robust offentlig ordskifte ovenfra. Hele vårt demokrati, inkludert ytringsfriheten og grensene for den, må bygges nedenfra, av oss alle, som samfunnsborgere. Da er ikke politi og domstoler det riktigste og viktigste verktøyet.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
