Ståle Melhus, ansvarlig redaktør for Fanaposten, håper Bergen også får mediestøtte etter modell fra Oslo.

Gard L. Michalsen

Oslo har mediestøtte - Bergen har ikke. Det vil redaktøren endre på

Bydelsavisene i Bergen ønsker en kopi av mediestøtteordningen til Oslo, og har sendt brev til politikerne.

Kent Olsen Journalist

Publisert 08.03.2023 - 05:55

Høsten 2019 foreslo byrådet i Oslo en lokal mediestøtteordning som et prøveprosjekt på tre år. Samme år fikk fem lokale medier i Oslo utdelt 600.000 kroner.

Høsten 2022 ble prøveordningen forlenget med ett år og bevilgningen økte med 500.000 kroner.

Mediestøtten i Oslo har fått oppmerksomhet hos bydelsavisene i Bergen, som består av Åsane Tidende, Sydvesten og Fanaposten.

I et brev datert 4. oktober 2022 til de lokale politikere kommer bydelsavisene med innspill til valget 2023 om å innføre en forsøksordning for mediestøtte, på lik linje med ordningen i Oslo kommune.

Ansvarlig redaktør i Fanaposten, Ståle Melhus er forfatteren bak brevet. Han trekker fram at Bergen også har et mangfold av bydelsaviser.

– Som Oslo er Bergen veldig tjent med å ha flere aviser som kan være med på å bidra til økt demokratisering i form av økt debatt og større fokus på nærområder der folk bor, sier Melhus til Medier24.

BA i ny drakt - Amedia pusser opp

Stor konkurranse

Han peker på at Bergens Tidende (BT) og Bergensavisen (BA) er i fremgang, der sistnevnte fikk statlig pressestøtte på nesten 35 millioner kroner for året 2022.

Redaktøren mener bydelsavisene faller under stolene her, da de blir definert som nummer én avis i den nasjonale støtteordningen.

I 2022 mottok Fanaposten 967.873 kroner i statlig pressestøtte, en økning på 48 prosent.

– Det er kjekt at vi får mer pressestøtte, men det er en dråpe i havet i forhold til konkurransesituasjonen man er i, sier han.

I brevet trekker han også fram at de store avisene også har en fordel når det kommer til annonsering.

«For å bruke et bilde, så lever bydelsavisene av smulene som de store mediehusene ikke får med seg,» skriver han.

Derfor ønsker han seg en debatt om lokal pressestøtte i Bergen.

– Det er et forsøk på å bevisstgjøre politikere om at bydelsavisene er viktige og det må brukes aktivt av kommunen. Hvis politikerne ønsker å ha bydelsaviser så må de også bruke dem når de er der, sier Melhus.

Byrådsleder kalte BT-sak for «fake news» - og oppfordret til å lese BA

Hva sier partiene?

Medier24 har vært i kontakt med Arbeiderpartiet som har ordfører og bystyreleder, samt Høyre som er største opposisjonsparti.

Eivind Nævdal-Bolstad fra Høyre sier de ønsker å se på hva partiet kan bidra med for å sikre gode vilkår for journalistikken og mediebedriftene i byen.

Han utelukker ikke en prøveordning med mediestøtte.

Nævdal-Bolstad peker på at regionen har flere medier i BT, BA, fire bydelsaviser, studentavis, samt NRK Vestland og TV 2, i tillegg til lokalkontorer fra Dagbladet og Klassekampen.

Nidaros har flyttet og bemanner opp. Nå vil de gi Adressa enda mer kamp

– Behovet for å støtte lokalpressen gjennom kommunale budsjetter i Bergen, anser jeg derfor å være mindre her enn andre steder, kommenterer han.

– For oss er det viktig å sikre at både den direkte og indirekte pressestøtten innrettes slik at mediemangfoldet i byen fortsatt har gode vilkår, og at TV 2 fremdeles skal ha Bergen som hovedkontor.

Leder i Arbeiderpartiet i Bergen, Henrik Jorem, svarer at en lokal støtteordning er et spennende tiltak, som det også må kunnes se nærmere på i Bergen.

Det er likevel forskjeller mellom de to byene, trekker han fram.

– Oslo har hatt få lokale medier og i stor grad vært preget av nasjonale aktører, som etter manges oppfatning ikke var opptatt av lokale forhold i byen. I Bergen har vi flere lokalaviser - Åsane Tidende, Sydvesten, Fanaposten, Bygdanytt - som er viktige for folk som bor i byen, sier han.

– I tillegg har vi BA og BT som dekker byen i tillegg til nasjonalt. Situasjonen er derfor en annen i Bergen enn i Oslo, men vi utelukker ikke at Arbeiderpartiet vil kunne slutte opp om en støtteordning også her.