Det spesielle året (og da tenker jeg ikke på korona)

Jeg har vært en del av Stavanger Aftenblad siden tidlig på 1980-tallet, og Aftenbladet har vært en del av meg enda lenger. Avisen har i disse tiårene vært gjennom enorme endringer - likevel står året 2021 fram som helt spesielt.

Ikke fordi vi får ny sjefredaktør eller fordi dette var det første hele koronaåret. Nei, dette året var viktig, og oppløftende, for Aftenbladet og journalistikken av tre grunner.

Disse fire kvinnene skrev redaktør-historie i 2021: – Vi burde nesten slutte å heie

Grunnmuren i vårt redaksjonelle byggverk er oppdraget vårt. Sentralt står den dagsordensettende journalistikken - som vår omfattende dokumentasjon av politimakt mot barn.

Like sentral er dag-for-dag-journalistikken om vaksinekøer og gjenåpningsfester, planlagte turstier, medaljekamper og årsregnskap. Og nå-journalistikken; trafikkstudio, dramatiske hendelser, direkterapportering fra storkonserter.

Men altså: Fra 2021 vil vi ta med oss tre satsinger, eller endringer, som gjør oss enda bedre rustet framover.

1. Roboten er her!

Aftenbladet innførte, i samarbeid med BT, robotjournalistikk på tre ulike felt i 2021: Boligsalg, årsresultatet fra næringslivet og breddefotball. Når automatiserte tjenester kombineres med journalistisk kraft, blir resultatet spennende - som i breddefotballsatsingen. Her kan vi, med godt forarbeid og tilgang på presise data, gi leserne ny og relevant informasjon om aldersbestemte klasser og lavere divisjoner - informasjon leserne tydelig setter pris på. I tillegg gir satsingen oss noen fabelaktige hverdagshistorier fra våre nærmiljø.

2. Lyden av journalistikk

I flere år har Aftenbladet satset på krevende gravejournalistikk. Hvert år har vi hatt flere omfattende prosjekter – som årets Savnet, om Sauda-mannen Reidar Sandanger som forsvant i Brasil, og Jenta som kom til feil foreldre, om Inger-Tone som ble hentet i Sør-Korea selv om hennes kommende foster- og adoptivforeldre to ganger hadde fått avslag på sine adopsjonssøknader.

Aftenbladet lette etter savnet nordmann i over to år - nå gjenopptar politiet etterforskningen

Historiene ville ikke blitt fortalt hvis ikke Aftenbladet hadde brukt tid og krefter på dem, de handler om enkeltpersoner midt blant oss, samtidig rommer de prinsipielle, overordnede spørsmål.

Og de er fortalt i lyd.

Aftenbladet har i flere år laget podkaster, men Savnet-serien var den første reportasjen som primært ble laget med tanke på lyttere – ikke lesere.

Inger-Tone-historien ble til i motsatt rekkefølge, først som tekst, deretter som podkast.

Begge ble meget godt mottatt og er starten på vår podkastsatsing «Preg – historier som beveger».

Savnet-podkasten var også den første i norsk presse som virkelig viste at det er betalingsvilje for lyd-reportasjer – abonnentene betrakter altså lyd som en integrert og naturlig del av vårt betalte redaksjonelle innhold.

3. For framtiden!

Det mest ekstraordinære fra året som snart ringes ut, er den fornyelsen som er skjedd i redaksjonen. Syv nye medarbeidere er ansatt i en større satsing på storbyområdet i vår region.

Våre nye medarbeidere er også en foryngelse, og en fornyelse. De tilfører ideer, energi og nysgjerrighet som i kombinasjon med solid erfaring og tung redaksjonell kompetanse gir løfter for framtiden.

For Aftenbladet - for våre lesere og lyttere - og for regionen.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.