I over to år lette Stavanger Aftenblad-journalistene Hans Petter Aass og Elisabeth Risa periodevis etter den savnede nordmannen Reidar Sandanger, som forsvant i Brasil i 2014.
Dette gjorde de i forbindelse med podkastserien «Savnet - mannen med den tomme graven».
Hva som skjedde med Sandanger er fremdeles et uoppklart mysterie, men i etterkant av podkasten har politiet bestemt seg for å gjenoppta sin etterforskning.
Stavanger Aftenblad omtalte denne saken først.
Journalist Hans Petter Aass er glad for politiets beslutning.
– Det føles veldig bra. Ikke minst med tanke på de pårørende som følte seg sviktet av storsamfunnet., sier Aass til Medier24.
I motsetning til andre krimsaker, hadde Sandangers forsvinning fått minimalt med pressedekning da den fant sted i 2014. Arbeidet med podkasten har vist journalist Aas at gode og viktige saker kan finnes overalt.
– Det vi har gjort med denne saken, viser at det finnes utrolig spennende historier, også i de sakene som blir oversett.
– Utrolig kraftkrevende
Aas forteller at han gjerne ønsker å lage flere podkaster for Aftenbladet, men også at arbeidet med «Savnet» har vært utfordrende.
– Det er et utrolig kraftkrevende løp, og formatet var nytt for oss. Verken jeg, Elisabeth eller Rune (Vandvik, produsent, journ.anm) hadde hadde laget podkast av denne typen, så vi visste vel ikke helt hva vi ga oss ut på, sier han.
Og fortsetter:
– Det ble langt mer arbeidskrevende enn vi hadde drømt om. Ikke minst fordi Reidar forsvant i Brasil. Det gjorde det utfordrende med språk, der vi brukte to tolker. Pandemien hjalp heller ikke. Heldigvis rakk vi å reise til Brasil før den slo inn.
I en av podkastepisodene får lytterne høre deler av en tre timers lang samtale mellom Aass, en ekstern tolk og Reidar Sandangers tidligere samboer.
– Hvordan var det å gjøre et så langt intervju ved bruk av tolk?
– Det var utrolig krevende. Jeg håper ikke at jeg må gjøre det så ofte igjen, humrer Aas.
– Man mister momentum, og det er mye vanskeligere å stille oppfølgingsspørsmål. Jeg forberedte meg godt, og tolken hadde også fått et ark med spørsmål, og så improviserte vi litt ut fra det.
– Har brukt hele verktøykassen
Aass forteller at han og kollegaene benyttet seg av en mengde ulike journalistiske metoder i arbeidet med podkastserien.
– Når det gjelder metodebruk, har vi brukt hele verktøykassen. Det har vært innsynsbegjæringer til en rekke instanser, benyttet oss av datajournalistikk og samarbeidet med kolleger i utlandet, sier Aass.
I tillegg gikk mye tid med på intervjuer og kildepleie, forteller han.
– Det vi egentlig har gjort er å drive med etterforskning, for så å presentere det i et format som for oss er helt nytt.
Podkasten har også blitt svært godt mottatt av leserne, og generert mange nye abonnenter, både hos Aftenbladet og hos VG+, forteller Aass.
– Den har solgt enormt bra, og rundt 600 abonnement til nå. Fremdeles selger den 30-40 abonnementer om dagen.
Til slutt skryter Aass av kollegene sine, som har laget en egen landingsside på nett til podkasten, der alle tilhørende artikler legges ut.
– Utrolig mange flinke folk i Aftenbladet har vært med på dette, og gjort at siden har blitt såpass bra. Vi har fått utrolig god respons fra kolleger, som har sagt at dette er noe av det beste de har sett, sier han.
