NRKs nye direktør ønsker mer samarbeid med bransjen

I starten av juni ble det klart at Jørgen Heid tar over jobben som direktør for Strategi- og mediedivisjonen i NRK.

Divisjonen har rundt 300 ansatte. Som direktør er Heid ansvarlig for den totale virksomheten i divisjonen som omfatter ledelse, utvikling og drift av divisjonen i samsvar med NRKs vedtatte mål og strategi.

Viaplay-krisen: – Kan være de må selge om de ikke klarer å betale

–Gratulerer med jobben som gjør deg til en av Medie-Norges mektigste. Hvorfor ønsket du deg denne jobben her?

– Det er en av de mest spennende jobbene du kan ha i Medie-Norge. Å få lov til å jobbe tett på medieutviklingen og med NRKs oppdrag motiverer meg veldig. Selve oppdraget til NRK ligger mitt hjerte veldig nært. Så det er veldig gøy å få lov til å bidra enda mer til det.

– Du sier i pressemeldingen at det er flere utfordringer og muligheter fremover. Hva konkret tenker du på der?

– Jeg tenker at for hele norsk mediebransje er det nok av utfordringene fremover. Men for NRK så tenker jeg at det handler om å nå ut med innholdet vårt til publikum i fremtiden. Og hvordan vi skal løse oppdraget til det beste for publikum og for samfunnet. Det er en utfordring.

– Sterkt innhold, bruk av teknologi, produktutvikling og god publisering er nok fremdeles de viktigste ingrediensene til å klare det.

– Når det gjelder muligheter så tenker jeg mye på samarbeid i bransjen. Jeg tror ikke vi har sett hvor bra det kan bli. Skulle ønske at vi fikk til mye mer på dette området. Det er veldig mye vi kan samarbeide om i norsk mediebransje.

Jobbet i NRK i mange år

– Hvorfor trenger NRK Strategi- og Mediedivisjonen?

– Strategi og mediedivisjonen har ansvar for helheten. NRKs oppdrag er veldig bredt og inneholder veldig mange punkter. Litt av hensikten med å samle en del sentrale miljøer er at noen skal ivareta helheten i oppdraget til det beste for publikum. Vi setter retning, og så jobber vi sammen med innholdsmiljøene med å gjøre de beste innholdsprioriteringene og publisere det på best mulig måte.

– I tillegg har vi også samlet en del områder som tjener hele NRK, som analyse og kommunikasjon.

– Du har ingen publisistisk erfaring. Har du fått noen reaksjoner på det?

– Jeg har ikke fått noen reaksjoner på det. Jeg har jobbet i NRK i veldig mange år, på veldig mange forskjellige steder. Så jeg kjenner bedriften veldig godt. Jeg har også jobbet ute i produksjonen.

– Det å jobbe i NRK er et lagarbeid. Jeg vil påstå at vi kanskje har noen av verdens flinkeste publisister, og veldig mange andre spesial- og fagområder. Mitt ansvar som leder er å sørge for at vi har det beste teamet som kan levere, slik at NRK står like sterkt i fremtiden som vi gjør i dag.

Skal NRK fortsette å holde seg relevante må man utvikle slike satsinger, ikke legge dem ned

– Hvor mye penger er NRK villig til å bruke på sportsrettigheter fremover?

– Vi har en oppgave som allmennkringkaster å vise store sportsarrangementer som er av allmenn interesse. Sport samler og engasjerer publikum, og skaper de felles opplevelsene som jeg tror vi trenger i samfunnet.

– Så er sport et av veldig mange områder som vi har ansvar for. Det er en konstant diskusjon som gjelder hvordan vi skal bruke og fordele pengene best mulig. For vi har veldig mange andre forpliktelser også.

– NRK har nettopp skaffet seg Pørni fra et Viaplay som sliter økonomisk. Det er heller ikke lenge siden Netflix og Spotify måtte kutte ansatte. Hvordan ser du på konkurransen fra internasjonale aktører i dag, kontra bare for ett år siden?

– Selv om det er litt lavere inntjening noen steder og litt andre forventninger til vekst, så opplever vi fremdeles at konkurransen er veldig hard fra de internasjonale. Konkurransen er bra for oss, og det er bra for publikum.

– Påvirker valutakursen rammene for kjøp av utenlandske produksjoner?

– Valutakursen gjør det mer krevende for alt vi kjøper i NRK. Nå er de største avtalene våre valutasikret, men vi må innfinne oss med situasjonen slik den er.

– Krevende tider

– Flere mindre norskeide produksjonsselskaper sliter for tiden. Hvilke ansvar mener du NRK har overfor dem?

– Det er krevende økonomiske tider, også for produksjonsselskapene. NRK er en stor og ganske stabil kunde. Jeg håper det kan være til hjelp i krevende tider. Vi trenger de eksterne produksjonsselskapene. De er veldig viktige for oss, og leverer veldig mye viktig innhold av høy kvalitet. Forpliktelsen vår er å bruke minst 40 prosent på eksternt innhold, og det ligger vi godt over.

– Men burde NRK bruke de mindre norske eksterne produksjonsselskapene mer i disse tidene?

– Vi har forskjellige kilder til innhold, som vi skal sette sammen til den beste tilbudspakken til publikum. Og der er de eksterne veldig viktige. Men det blir en sum av vurderingen i forhold til hva vi gjør for å sikre det beste innholdet som løser oppdraget for NRK. Og så varierer det litt hvor mye vi bruker opp og ned. Men vi bruker mer enn 40 prosent, og vi synes det er et ganske bra nivå.

– Kjenningsmelodien fra NRK de siste årene har vært: «Hvordan nå de unge». Hvordan mener du dere har prestert på den biten så langt?

– Å nå de unge er en utfordring som vi har hatt lenge, og som hele mediebransjen har. Det er viktig å huske på at oppdraget som vi har gitt fra Stortinget handler jo om å nå alle i Norge, og dermed også de unge. De er mer krevende å nå. Men jeg er egentlig ganske stolt over den posisjonen som NRK har klart å skaffe seg blant de unge.

– I første tertial hadde vi 75 prosent av 12- til 18-åringene som brukte ett eller flere tilbud fra NRK hver dag. Blant 20- til 29-åringene lå det på 83 prosent. Det er et resultat av mange år med hardt arbeid. Det skal vi fortsette med.

– NRK fjerner seg mer og mer fra sosiale medier. Hvordan samsvarer det med å nå de unge?

– Vi mener at den viktigste oppgaven vår er å sørge for at vi løser oppdraget vårt på NRK Radio, NRK TV og nrk.no. Det er på de plattformene vi har det fulle redaktøransvaret, og kan ha oversikt. Og så er det sånn at dette er et dilemma, fordi de unge er på mange sosiale medier. Vi mener vi kan klare å løse oppdraget vårt på våre egne plattformer. Men så trenger vi også å eksponere innholdet vårt for unge på sosiale medier.

– I oktober 2021 spurte vi daværende Strategi- og mediedivisjonen, Øyvind Lund, om NRK ville legge ned bestillermodellen og satse mer på en digital utvikling, slik DR nettopp hadde gjort. Det avviste Lund, men han påpekte at det er viktig for NRK å ikke være statisk. Hvilke endringer ser du for deg fremover?

– Vi har noen ganske velutviklede måter å jobbe på når det gjelder å finne det beste innholdet til publikum, som også løser helheten av oppdraget vårt. Så må vi bygge videre på de erfaringene og videreutvikle det. Men det vil bli en videreutvikling av den modellen som vi har utviklet over år.

– Så bestillermodellen består?

– Jeg ser ingen grunn til at vi skal slutte med den modellen.

Tøffe tider for TV-bransjen - NRKs programsjef synes det er «vondt»