I november ble NRK-plakaten lagt ut på høring av Kulturdepartementet, og tidligere denne uken gikk fristen ut for å sende høringsnotater.
I alt har 43 instanser sendt inn høringssvar, både departementer, organisasjoner, konserner og privatpersoner har levert sine synspunkter.
Medier24 har sett på høringssvarene som har kommet inn. Flere av instansene er kritiske til plakaten og den store makten NRK har fått.
Kampanje omtalte høringssvarene først.
«Desidert viktigste hinderet for abonnementsvekst»
Blant de mest kritiske svarene er Schibsted, ved konserndirektør for Schibsted Media, Siv Juvik Tveitnes.
I sitt høringssvar skriver hun at NRKs omfattende tekstbaserte innholdstilbud er et vesentlig hinder for slik vekst, spesielt for de nasjonale og regionale avisene.
«For Aftenpostens del er det dokumentert at NRKs gratistilbud er det desidert viktigste hinderet for nødvendig abonnementsvekst.» , og påpeker at NRK.no nå er som en digital avis å regne.
Schibsted ønsker også at NRK skal avveie hvor synlige de trenger å være på sosiale medier.
«Spørsmålet blir altså hvor sterk eksponeringen av NRK i disse kanalene må være for at institusjonen skal oppfylle sitt oppdrag. Vi ser ikke spor av en slik avveining i dag.»
Tveitnes retter også kritikk til Medietilsynet, etter deres fremlegging av rapporten om NRKs bidrag til mediemangfoldet i november. Spesielt reagerer Tveitnes på at Medietilsynet mener NRKs sterke posisjon er positiv.
«Vi kan vanskelig lese dette på noen annen måte enn at Medietilsynet tiltar seg en politisk rolle, og legger til en føring for NRK fra statens side, som oss bekjent aldri har vært uttrykt tidligere», skriver hun og legger til:
«Dersom det virkelig skulle være slik at staten ønsker å oppfordre NRK til direkte konkurranse mot private redaksjoner for å “ … virke skjerpende..”, eller med andre begrunnelser, så må dette igjennom en bred demokratisk behandling og besluttes av Stortinget. Dette er ikke noe et tilsyn kan finne på i en bisetning – til det er konsekvensene for store.»
«Kunnet rekruttere fra øverste hylle»
Også Aller Media er kritisk til NRKs økende makt.
I et tilsvar signert administrerende direktør i Aller Media, Dag Sørsdahl, sammen med redaktørene for Dagbladet, Se og Hør, KK og SOL, stiller han spørsmålet:
«Hvordan kom man dit at staten ble eier av den dominerende medieaktøren i Norge?»
De ønsker, i likhet med Schibsted, at NRKs tekstbaserte innholdstilbud har blitt for stort, og at fordi alt innhold er gratis, undergraver det all markedslogikk.
«Får du noe gratis i butikken på den andre siden av gata, sier det seg selv at du styrer unna butikken på motsatt side hvis den tar betalt for de samme varene. Det bør være åpenbart at NRKs gratistilbud senker det samlede inntektspotensialet i markedet betraktelig.»
De påpeker at mediebransjen har vært igjennom en stor digital transformasjon, og samtidig tapt store reklameinntekter, og har måttet gjennomgå omfattende kostnadskutt. I tillegg har flere papiraviser måttet redusert sin utgivelsesfrekvens.
«Parallelt med dette har NRK kunnet rekruttere journalister og utviklere fra øverste hylle.»
De viser til også at NRK.no sammen med Yr.no har blitt en gigantisk trafikkmaskin.
Tall fra Medietall viser at de to nettstedene i forrige uke hadde større trafikk enn noen andre nettsider.
«Dette har vokst fram til tross for at Norge allerede hadde et velfungerende og mangfoldig avistilbud lenge før NRK begynte å lage nettavis.»
Mest aktiv på sosiale medier
Amedia har også sendt inn et høringssvar, av konsernsjef Anders Opdahl.
Han mener at NRK-plakaten ikke legger noen begrensninger for hva som er allmennkringkastervirksomhet, men heller oppfordrer til å være til stede på alle viktige medieplattformer.
«I praksis betyr det at om vår statlige allmennkringkaster finner dette hensiktsmessig så kan den velge å utgi papiraviser eller lage lokale digitale tekstbaserte tjenester for enkeltkommuner, som vil være i direkte konkurranse med private norske lokalaviser.»
Opdahl er i sitt svar også kritisk til NRKs bruk av sosiale medier, og viser til at NRK er den medievirksomheten i Norge som er mest aktiv på sosiale medier, og har flest kontoer.
Han viser til at den aktive bruken av sosiale medier gir de globale aktørene, som er de største konkurrentene til norske redaktørstyrte medier i annonsemarkedet, et klart fortrinn.
«Amedia mener det fremover bør bli like naturlig at NRKs innhold deles med norske medier som at innhold deles på globale tredjepartsplattformer som de sosiale mediene.»
– NRKs innhold bør kun ligge på NRKs egne plattformer
P4 er også kritiske i sitt høringssvar, signert ansvarlig redaktør og administrerende direktør Kenneth Andresen.
Radiohuset mener NRK-plakaten bør endres på flere punkter.
Blant annet mener P4 at «NRKs innhold bør kun ligge på NRKs egne plattformer», med særlig vekt på podkast- og lydinnhold.
P4 mener NRK ikke bør «distribuere kringkastet radio over internett via tredjepartsplattformer, med mindre NRK selv ikke er sikret kontroll gjennom eierskap eller lignende konstruksjoner».
P4 understreker videre at de mener NRK bør spille langt mer norsk musikk på sine radiokanaler.
P4 vil også at NRK «i større grad lage innhold med økt samfunnsverdi» – som ikke nødvendigvis lages av de kommersielle aktørene.
«Problemet er jo ikke at NRK formidler for lite innhold av samme type som de kommersielle mediene, men tvert imot at NRK i for liten grad lager innhold som skiller seg fra dette. NRK har som allmennkringkaster et særskilt og utvidet samfunnsoppdrag, og NRKs viktigste bidrag i det norske mediemarkedet må derfor være å tilføre egenart, og det er dette NRK bør måles på», heter det P4s høringssvar.
P4: – NRKs manglende egenart
Radiohuset mener NRKs innhold bør skille seg mer ut fra det markedet ellers tilbyr.
«NRKs manglende egenart er etter vårt syn et av hovedproblemene i det norske radiomarkedet. Når NRK opererer med en svært kommersiell profil på sine hovedkanaler, og «gjemmer bort» egenarten på nisjekanalene vil det være svært liten distinksjon mellom NRK og kommersielle radiokanaler for de fleste lyttere», skriver P4.
Og fortsetter:
«Dette bør det gjøres noe med, og et fint sted å starte er ved å snu om på hele formuleringen i § 41 i NRK-plakaten. For heller enn at «NRK skal kunne formidle samme type tilbud som også tilbys av kommersielle aktører…» , bør utgangspunktet være at kjernen av NRKs virksomhet først og fremst skal handle om å tilby det innholdet som ikke tilbys på de kommersielle kanalene (med element av økt samfunnsverdi), og at NRK ut over dette kan formidle noe av det samme type tilbud som tilbys på de kommersielle kanalene».
P4 avslutter med å hevde at disse grepene vil «etter vårt syn i mye større grad ivareta NRKs samfunnsoppdrag».
