Mari Velsand svarer på kritikken fra Bernt Olufsen.
Mari Velsand svarer på kritikken fra Bernt Olufsen.

MENINGER:

Tre grunner til at NRK ikke truer mediemangfoldet

«Tidligere sjefredaktør i VG, Bernt Olufsen, mener Medietilsynet sliter med å ha en prinsipiell tilnærming til hvorvidt NRK skal kunne konkurrere med private nettaviser. Jeg vil si tvert imot, det er prinsippene vi har tatt utgangspunkt i.», skriver Mari Velsand.

Publisert Sist oppdatert

Tidligere denne uken la Medietilsynet fram en ny rapport om NRKs bidrag til mediemangfoldet og konkurransepresset mot de kommersielle medieaktørene. Nå, som forrige gang vi vurderte situasjonen i 2018, er konklusjonen at NRKs virksomhet i det digitale nyhets- og aktualitetsmarkedet ikke har negative konkurransemessige effekter, men bidrar positivt til et bedre tilbud til publikum og økt mediemangfold. Konklusjonene sammenfaller også med rapporten fra 2015, og bygger på et bredt spekter av data og analyser, fra mange ulike områder og fagmiljøer.

Analysene har et prinsipielt utgangspunkt

Når vi har vurdert hvordan NRK påvirker konkurransen i det norske mediemarkedet, er et viktig prinsipielt utgangspunkt at konkurranse som utgangspunkt er bra for forbrukerne. Dernest må følgende to hensyn balanseres: Det ene er vurdering av om NRKs tilstedeværelse har vesentlige negative konkurransevirkninger ved at NRK fortrenger kommersielle aktører. Det andre er vurdering av om det å ikke skulle være til stede i markedet, svekker NRKs evne til å nå ut med sitt tilbud på de plattformene folk bruker.

Konkurranse fra NRK kan gi kommersielle aktører insentiver til å tilby bedre produkter og lavere priser, og på den måten bidra til større bredde, økt kvalitet og innovasjon. NRK bidrar direkte og indirekte til mediemangfold, både gjennom å tilby eget differensiert innhold og ved å gi kommersielle aktører insentiver til å differensiere seg fra NRK.

Videre indikerer NRKs brede medietilbud og høye oppslutning at innholdet har stor egenverdi for publikum, noe som også bidrar til økt bruksmangfold ved at terskelen for å benytte nyhetstilbud senkes.

NRK er en konkurrent, men konkurransen er positiv for publikum og mediemangfoldet

Ettersom NRK er offentlig finansiert og deres tjenester er «gratis» (finansiert over statsbudsjettet), kan det imidlertid være en risiko for at konkurranse fra allmennkringkasteren gjør det vanskelig for de kommersielle aktørene å tiltrekke seg brukere, skape annonseinntekter og konvertere brukere til betalende abonnenter.

Dersom inntektsgrunnlaget for de kommersielle aktørene blir tilstrekkelig lite, kan NRKs tilstedeværelse forringe eller fortrenge tilbudet og dermed ha en indirekte negativ effekt på mediemangfoldet.

Dersom NRK i en slik situasjon også tilbyr forholdsvis likt innhold som de kommersielle aktørene, kan den samlede effekten på tilbudet til publikum og mediemangfoldet være negativ. Men: Dette er ikke situasjonen i det digitale nyhets- og aktualitetsmarkedet per i dag.

NRK er en betydelig aktør i det norske mediemarkedet, som i tråd med sitt oppdrag leverer bredt og samfunnsmessig innhold, som brukes av en stor del av den norske befolkningen.

Selvsagt byr NRK andre medieaktører på konkurranse, men verken de nye analysene eller tidligere analyser, indikerer at denne konkurransen gjør det vanskelig for andre medieaktører å eksistere i markedet.

La meg nevne tre momenter som underbygger dette

For det første kombineres NRK ofte med andre nyhetskilder. Kun seks prosent i befolkningen bruker kun NRK i sitt daglige nyhetskonsum, noe som indikerer at NRK heller er et supplement enn et substitutt til andre nyhetskilder.

For det andre viser data fra tre ulike kilder/undersøkelser at det ikke kan påvises noen negativ sammenheng mellom regelmessig bruk av NRKs digitale nyhetstilbud og betalingsvilje for digitale nyheter. Snarere tvert imot viser en av undersøkelsene en positiv sammenheng, ved at de som har NRK som nyhetskilde, har større sannsynlighet for å ha tilgang til betalte nettnyheter.

For det tredje har det vært en positiv utvikling i det kommersielle mediemarkedet siden forrige NRK-rapport i 2018. Både utviklingen i lesertall, betalingsvilje, økonomi, antall journalister og nyetablering av aviser underbygger at kommersielle aktører har styrket seg.

Situasjonen må følges videre framover

Olufsen karakteriserer vår vurdering av Dagbladet som VGs nærmeste konkurrent som «gammeldags». Vel, til grunn for vurderingen ligger anerkjente modeller fra moderne konkurranseøkonomi, med empiriske analyser der det blant annet blir sett på hvilke aktører som opererer i samme marked, og der et representativt utvalg lesere er spurt hvilken avis de ville valgt, om deres førstevalg ikke var tilgjengelig. Så at NRK er VGs nærmeste konkurrent, og VG er Dagbladets nærmeste konkurrent, er ikke tatt ut av løse luften.

Videre er vi i Medietilsynet selvsagt fullt klar over konkurransen fra de globale selskapene. Men den rammer ikke bare de kommersielle aktørene, den er også en utfordring for NRK. I en situasjon med stadig mer globalt innhold, er det derfor en viktig oppgave for staten å legge til rette både for en sterk allmennkringkaster og et livskraftig kommersielt mediemarked. Norges mediepolitikk har i så måte vist seg å være ganske vellykket så langt.

Så vet Medietilsynet, i likhet med Bernt Olufsen, at mediemarkedet er i rask endring. Konkurransebildet kan forandre seg – både globalt og nasjonalt. Nettopp derfor har vi tatt til orde for at den type utredning vi nå har levert, må gjentas med jevne mellomrom. Et fireårsperspektiv er en naturlig frekvens sett i lys av at Stortinget har det samme tidsperspektivet for sine mediepolitiske styringssignaler. Men Medietilsynet er klare til å gjøre nye analyser før den tid, dersom markedsutviklingen skulle tilsi at det er nødvendig.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS