Administrerende direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, la frem NRK-rapporten på Pressens Hus
Administrerende direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, la frem NRK-rapporten på Pressens Hus

Medietilsynet vil ikke innskrenke NRKs digitale handlingsrom

– Konkurransepresset har økt noe i det nasjonale markedet, men vurderingen er at dette kommer publikum og mediemangfoldet til gode.

Publisert Sist oppdatert

Det er ingen grunn til å innskrenke NRKs digitale handlingsrom i nyhets- og aktualitetsmarkedet, mener Medietilsynet i en ny rapport.

Rapporten er en ny utredning om NRKs bidrag til mediemangfoldet.

Se hovedfunnene nederst i saken!

– Konkurransepresset har økt noe i det nasjonale markedet, men vurderingen er at dette kommer publikum og mediemangfoldet til gode, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

– Det digitale tilbudet fra NRK er viktig for å nå ut med samfunnsviktig redaksjonelt innhold til hele befolkningen. Vår utredning viser også at NRKs digitale tilbud i nyhets- og aktualitetsmarkedet per i dag ikke påvirker konkurransen eller publikumstilbudet negativt, og da ser vi heller ingen grunn til å pålegge NRK digitale begrensninger, sier Velsand.

Tilsynets vurdering er at «NRK har et bredt og variert tilbud av samfunnsviktig stoff, med stor tematisk og geografisk bredde», og at det samlede tilbudet «på radio, tv og nett står i en særstilling som fellesarena i befolkningen».

Konkurransepresset fra NRK til andre nasjonale medier har økt siden den forrige analysen i 2018, og NRK har nå byttet plass med Dagbladet som VGs nærmeste konkurrent, opplyser Medietilsynet.

Likevel mener tilsynet at konkurransen kommer publikum og mediemangfoldet i Norge til gode.

– Selv om konkurransen fra NRK er blitt noe sterkere, tyder analysene på at denne konkurransen i all hovedsak virker skjerpende og ikke har negative konsekvenser for de kommersielle aktørenes tilstedeværelse i markedet. Medietilsynet vurderer dermed at den økte konkurransen kommer publikum og mediemangfoldet til gode, sier Velsand.

Medietilsynet understreker imidlertid at det kan være «en risiko for fortrengningseffekt» hvis NRK styrker sin digitale posisjon.

– Differensiert journalistisk innhold har høy egenverdi for samfunnet og mediemangfoldet. Det er derfor grunn til å anta at selv om NRK øker satsingen på forklarende og analyserende journalistikk, har det begrenset effekt på konkurransepresset overfor andre aktører som satser på unikt journalistisk innhold, sier Velsand.

Medietilsynet anbefaler en ny NRK-utredning om fire år.

Hovedpunkter fra rapporten:

  • NRK bidrar positivt til mediemangfoldet og det samlede tilbudet til publikum ved å oppfylle sitt allmennkringkastingsoppdrag, både gjennom et bredt innholdstilbud og ved at tilbudet brukes av majoriteten i befolkningen.
  • Siden forrige utredning i 2018, har konkurransepresset fra NRK økt i det digitale nyhets- og aktualitetsmarkedet nasjonalt. VG er markedsleder, men NRK er blitt VGs nærmeste konkurrent. NRK synes også å ha blitt en noe nærmere konkurrent til Dagbladet, men VG er fortsatt Dagbladets viktigste konkurrent. Konkurransepresset NRK utøver mot Aftenposten har trolig endret seg mindre enn konkurransepresset NRK utøver mot VG.
  • Medietilsynet vurderer at den økte konkurransen har virket skjerpende og ikke har hatt negative effekter overfor kommersielle aktører. NRKs tilstedeværelse har dermed positiv virkning på det totale tilbudet til publikum.
  • NRKs regionale tilbud konkurrerer i liten grad med lokal- og regionaviser, og konkurransepresset vurderes som lite i disse markedene.
  • Det er en positiv sammenheng mellom regelmessig bruk av NRKs nyheter og å ha tilgang til betalte nyheter på nett. Det er likevel ikke belegg for å si at bruk av NRK fører direkte til betalingsvilje. Det kan også være at de nyhetsinteresserte både betaler for nyheter og bruker NRK mye.
  • Det er høy konsentrasjon i podkastmarkedet, der Schibsted og NRK har alle store nyhets- og aktualitetspodkaster. Vurderingen er at konkurransen fra NRK virker skjerpende på Schibsted, og dermed er positiv for tilbudet til publikum.


Medietilsynets anbefalinger basert på rapporten:

  • NRKs digitale handlingsrom bør ikke innskrenkes.
  • NRK bør få et særskilt ansvar for å dekke det regionale forvaltningsnivået.
  • Kravet om 40 prosent norsk musikk bør utvides til å gjelde flere av NRKs radiokanaler (NRK P1+, NRK P13, NRK mP3, NRK Nyheter, NRK Super, NRK Folkemusikk og NRK Sport).
  • NRK Sápmi bør pålegges å fremme samiske musikere, artister, komponister og tekstforfattere, herunder ny og tradisjonell samisk musikk og musikk på alle de tre samiske språkene.
  • NRK må styrke tilbudet til nasjonale minoriteter for at det eksisterende kravet skal fungere som et virkemiddel for representasjon og synliggjøring for disse gruppene.
  • Det bør formaliseres at NRK skal arbeide for å fremme kjønnsbalanse og minoriteters representasjon i egen organisasjon, særlig redaksjonelt.
  • NRK bør styrke synliggjøring av kulturinnholdet på alle sine plattformer, ettersom dette er en type innhold som de kommersielle aktørene formidler mindre av.
  • NRK må sørge for å innfri kravene til nynorskandel, slik Medietilsynet har påpekt i flere allmennkringkastingstilsyn.
  • NRK bør fortsette å utvikle ulike former for samarbeid med andre medieaktører, som en del av sitt bidrag til å styrke det norske mediemangfoldet.
  • Innholdsbredden i tilbudet fra de ulike aktørene i det nasjonale radiomarkedet bør kartlegges i forbindelse med punktet i Hurdalsplattformen om å gjeninnføre kommersiell allmennkringkasting på radio.
  • Om fire år bør det gjøres en ny vurdering av NRKs oppdrag og konkurransemessige virkninger i markedet, for å sikre at NRK fyller sin samfunnsfunksjon og for å vurdere risikoen for fortrengningseffekter av NRKs virksomhet på de kommersielle aktørene.

    Kilde: Medietilsynet
Powered by Labrador CMS