Medier24 har tatt en ny sjekkerunde hos redaktørene i de største redaksjonene for å høre hva de tenker om de faktiske endringene som nå blir gjort.
VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken gir tommelen opp.
– Jeg synes Presseforbundet har landet på kloke justeringer av Vær Varsom-Plakaten. Det er tydeligere og enklere på flere punkter, og jeg synes det peker en retning for journalistikken, sier Håndlykken til Medier24.
– Det endte godt
VG var i utgangspunktet skeptisk til endringene som ble lagt frem i sommer.
– For vår del var det flere ting, blant annet at formuleringene og endringene ikke skulle føre til utilsiktede konsekvenser og begrense handlingsrommet for den enkelte redaktør og redaksjon. Slik formuleringene har blitt her har man landet på et godt sted, og hvor dette er ivaretatt på en god måte, sier Håndlykken og legger til at hun roser både Presseforbundet og Kildeutvalget for jobben med endringene.
Aftenposten var også blant skeptikerne til endringer.
Sjefredaktør Trine Eilertsen mener likevel det ikke ble like ille som hun fryktet.
– Jeg synes det endte godt. Vi har jobbet hardt for å at endringene ikke skulle begrense muligheten til å bedrive kritisk journalistikk. Styret landet til slutt på et bra vis, sier Eilertsen til Medier24.
Hun understreker imidlertid at hun ikke ser noe behov for å gjøre noen endringer.
– VVP-punktene har fungert greit, men på mange av punktene her er det heller ikke snakk om substansielle endringer, sier hun.
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, under fremleggelse av Kildeutvalget sin rapport i fjor.Ole Alexander Saue
Skeptisk til endringer i 3.9
Eilertsen er mer spent på hvordan diskusjonen rundt VVP-punkt 3.9 nå blir fremover.
Det var blant annet uenighet i NP-styret om hvorvidt endringsforslaget «Vis særlig hensyn overfor kilder som ikke er medievante» skal erstatte dagens formulering: «Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser».
Flere i styret var skeptiske til å opprette denne nye kildekategorien, noe Eilertsen er enig i.
– Jeg er redd for å ta inn begreper som «medievante» eller «urutinerte kilder». Det vil gjøre det vanskeligere for oss å gjøre en god jobb, sier hun, og gir et eksempel:
– Hvem skal kunne si hvem som er medievant, eller ikke? Skal en nyvalgt ordfører kunne forvente å bli tatt på med silkehansker fordi vedkommende er nyvalgt?
TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække var også mot de fremlagte endringene.
Sammen med TV 2s redaktørgruppe med Olav T. Sandnes, Kathrine Haldorsen og Vegard Jansen Hagen, skriver hun i en e-post til Medier24 at endringene er til å leve med.
– TV 2 har som kjent ment at det ikke er nødvendig å endre Vær Varsom-plakaten, men endringene er absolutt til å leve med for oss. Spesielt endringer i formuleringer i 3.3, 3.6, 3.7 og 3.8 mener vi har blitt til det bedre, på den måten at det er tydeligere.
– Når det gjelder 3.1 om skjulte kilder, mener vi det det er viktig at formuleringen; «bør som hovedregel» - ikke får den konsekvens at handlingsrommet blir mindre enn nødvendig. Uansett er listen her høy, og skal være høy, for redaksjonene og redaktørene. Det kan bli interessant å se hvordan praksis i PFU ender - opp mot det som ligger i redaktørens mandat å vurdere, skriver Solbrække.
Skeptisk til ny kildekategori
Hun deler også skepsisen til Eilertsen om eventuelle endringer i punkt 3.9.
– Vi mener det er klokt å gå en runde til på formuleringen «medievant» kilde. Det er på et vis en ny kildekategori, og vi er usikre på om den er dekkende nok, skriver Solbrække.
– Vi synes dagens «personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser», nok tar opp i seg mer. For eksempel kan også medievante kilder havne i sårbare situasjoner, hvor media skal ta ekstra hensyn, skriver hun.
Redaktør for nyhetsdivisjonen i NRK, Knut Magnus Berge, mener endringene gjør VVP enklere å forstå.
– Endringene handler i stor grad om forenkling og tydeliggjøring, i tillegg til et skjerpet krav til bruk av anonyme kilder. Det ble vedtatt at «Kilder bør som hovedregel ikke få fremsette negative personkarakteristikker anonymt». Dette er i tråd med NRKs retningslinjer på området - vi har som føring at anonyme kilder først og fremst skal brukes til å få fram fakta i saker der det ellers ville vært vanskelig, og det må argumenteres konkret for å bruke anonyme kilder til å kritisere navngitte personer, skriver Berge i en melding til Medier24.
Slik blir de nye VVP-punktene:
3.1:
Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det er i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. Kilder bør som hovedregel ikke få fremsette negative personkarakteristikker anonymt.
3.3:
Det er god presseskikk å klargjøre premissene i kontakten med kilder. Hvis det inngås avtale om sitatsjekk, bør det gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke frister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.
3.6:
Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet har ingen rett til å få utlevert upublisert materiale.
3.7:
Kilder skal gjengis korrekt. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Ingen kilder har krav på å bli gjengitt i sin helhet.
3.8:
Hvis det er avtalt sitatsjekk, skal denne primært bidra til å sikre at kilden er gjengitt korrekt og til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.
