VG har ikke brutt god presseskikk for identifisering i drapssak: – På den trygge siden

– Jeg synes også de har gjort en god jobb med måten de identifiserer på, sier PFU-leder Anne Weider Aasen.

Endre Simonsen Journalist

Publisert 27.10.2021 - 14:49 Sist oppdatert 27.10.2021 - 17:16

Denne artikkelen er over to år gammel.

VG har ikke brutt god presseskikk onsdag for å identifisere tobarnsmoren fra Lørenskog som tidligere i år ble dømt for å ha drept sine to sønner.

Det ble klart under onsdagens møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Kvinnen har anket dommen, og den er ikke rettskraftig.

PFUs konklusjon samsvarer med sekretariatets innstilling.

– VG er på den trygge siden, selv om mange andre medier tenkte annerledes, sier PFU-medlem Gunnar Kagge.

NRK felt i PFU for å ikke rydde opp i kommentarfeltet etter dokumentaren om BCC: – Trist

Mener VG straffer den tiltalte ytterligere

Klager er den omtalte kvinnen, som klager via advokat.

Klager mener det ikke var grunnlag for å identifisere kvinnen, og mener VG har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP): 4.1, 4.5, 4.6 og 4.7.

Klager reagerer på tidspunktet til når artikkelen ble publisert, fordi den ennå ikke var forkynt for kvinnen.

Ifølge klager må kvinnen sees som en pårørende i saken.

Klager mener det heller ikke er et berettiget informasjonsbehov for å identifisere kvinnen, og skriver:

«Identifiseringen kan ikke sies å oppfylle et annet formål enn å straffe tiltalte ytterligere, med den følge at hennes fremtid vanskeliggjøres».

Avisen burde heller ikke navngitt de to barna, argumenterer klager.

VG avviser at de har brutt god presseskikk, og mener det var berettighet å identifisere kvinnen.

«VVP slår fast at identifisering kan være berettiget ved “alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger”, og PFU har gjentatte ganger uttalt at pressen er i sin fulle rett til å omtale grove straffesaker», skriver VG i sitt tilsvar.

De argumenterer med at det er en drapssak med «særdeles skjerpende omstendigheter».

Avisen vektlegger straffens lengde, at kvinnens navn allerede var kjent i lokalmiljøet og at tingretten ikke fant noen formildende omstendigheter.

De trekker også frem at en uskyldig person ble pekt ut som drapsmann tidlig i etterforskningen.

VG avviser at dommen ikke var rettskraftig og at den ikke var forkynt for kvinnen. De referer til at de hadde dialog med advokaten før de identifiserte.

Ifølge VG var det heller ikke et presseetisk brudd å navngi barna, og påpeker at deres identitet allerede var kjent i offentligheten, blant annet gjennom en stiftelse opprettet i deres navn.

– Skjønner ikke hvorfor man skal identifisere

PFU-medlem for allmennheten, Ylva Lindberg, synes saken skurrer for hennes del.

– Men skal selvfølgelig omtale saken, men jeg skjønner ikke hvorfor man skal identifisere - særlig ikke ungene, sier Lindberg.

PFU-medlem for allmennheten, Nina Fjeldheim, mener VG ikke har brutt god presseskikk når de identifiserte kvinnen.

– Spørsmålet her er om de kan identifisere. Jeg skjønner at man tenker at det ikke er nødvendig å identifisere, men jeg tror vi går galt om vi kommer frem til at det ikke er greit å identifisere i en alvorlig kriminalsak. Det står eksplisitt i VVP at man kan identifisere hvis det er alvorlig eller gjentatt, sier Fjeldheim.

– Derfor blir det feil å problematisere dette ytterligere, legger hun til.

PFU-leder Anne Weider Aasen er klar på at det er veldig forståelig at klager opplever identifiseringen som en tilleggsbelastning.

Hun mener likevel at VG er godt innenfor presseetisk med å identifisere kvinnen.

– Jeg mener det var legitimt av VG i denne saken å identifisere. Jeg synes også de har gjort en god jobb med måten de identifiserer på. De bruker ikke bilde av klager som oppslagbilde, det kommer lenger ned i saken. Det er heller ikke et sensasjonpreg over dette, men en dempet identifisering, sier Aasen.