Statsminister Jonas Gahr Støre (til høyre) mener kritikken mot sin finske kollega Sanna Marin er urimelig. Her er de to avbildet i Bjørvika i Oslo under nordisk statsministermøte tidligere i år.
Statsminister Jonas Gahr Støre (til høyre) mener kritikken mot sin finske kollega Sanna Marin er urimelig. Her er de to avbildet i Bjørvika i Oslo under nordisk statsministermøte tidligere i år.

Finlands stats­minister står i en medie­storm. Dette ville norske medier gjort hvis fest­videoen var med Støre

– I utgangspunktet mener jeg at videoer som denne tilhører privatlivet, sier VGs redaktør.

Publisert Sist oppdatert

Finlands statsminister Sanna Marin har stått i en mediestorm den siste tiden etter at en festvideo med henne ble lekket til finske medier.

Videoen - som viser en dansende og feststemt Marin - har fått mye oppmerksomhet, også her i Norge.

Spesielt etter at hun selv gikk ut og annonserte at hun ville ta en narkotikatest som følge av udokumentbare påstander om bruk av forbudte stoffer på festen. Mandag ble det kjent at testen var negativ.

Marin har både fått kritikk og støtte underveis i stormen. Norges statsminister Jonas Gahr Støre er blant støttespillerne, og han sier til TV 2 at kritikken av sin finske kollega er helt urimelig.

Men hva hadde skjedd i norske medier hvis en lignende video av Gahr Støre ble lekket? Hadde det fått like mye oppmerksomhet, og hadde alle redaksjonene publisert den?

Medier24 har tatt en sjekkerunde til de største nyhetsredaksjonene i landet for å finne ut av dette.

Vi stilte følgende spørsmål:

– Hvis din redaksjon hadde fått en lignende video som Sanna Marin-videoen - men med den norske statsministeren - hva hadde dere gjort? Hvis dere hadde publisert den: Hvorfor? Hvis dere ikke hadde publisert: Hvorfor ikke?

– Elementer som tilsier offentlig interesse

Nyhetsredaktør i TV 2, Karianne Solbrække, svarer at dette er noe de også har diskutert internt.

– Skal en statsminister, uansett alder og kjønn, få danse upåaktet hen med venner i et privat, festlig lag? Svaret på det mener jeg i utgangspunktet er ja. Hvis vi hadde publisert den, måtte det vært andre elementer som tilsier offentlig interesse, sier Solbrække til Medier24.

Hun viser til at det i Marin-videoen var et element at det kunne høres ut som det var sagt et ord som antydet narkotika.

– Det måtte eventuelt sjekkes nærmere. Så blir det gjerne i slike saker en debatt om debatten, som også kan være relevant å publisere. For eksempel hvis fenomenet blir stort på sosiale medier, og hvis det fremmes kritikk, forsvar eller påstander som kan være relevant å omtale journalistisk, sier hun.

Solbrække mener debatten etter nyhetsdekningen er viktig å ta.

– Det er viktig å diskutere hva slags politikere vi ønsker å ha, og hva de skal tåle. Som har levd et liv, og skal leve et liv. Det kan heller ikke være slik at en ung kvinnelig statsminister som drikker og danser på en privat fest, skal utsettes for mer kritisk journalistikk enn en eldre mannlig statsminister som er full i en badstue. Som et tenkt eksempel, sier hun.

– Kan være legitime argumenter for

Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, mener på sin side at konteksten for å publisere en slik video er avgjørende.

– Det kan være legitime argumenter for å publisere en video. For eksempel ville en festvideo være relevant om den var filmet under pandemien. Det kan også være andre situasjoner som tilsier at nyhetskritseriene er oppfylt, svarer han til Medier24.

– I utgangspunktet mener jeg at videoer som denne tilhører privatlivet. Men når det har blusset opp en debatt i Finland og statsministeren tar narkotikatest for å renvaske seg, er det åpenbart en sak også for norske medier, fortsetter Steiro.

Sjefredaktør i Dagbladet, Alexandra Beverfjord, sier en rekke faktorer ville spilt inn for deres vurdering av en lignende sak.

– Hvorvidt Dagbladet ville publisert en tilsvarende video av en norsk statsminister, ville vært helt avhengig av en del avklaringer i forkant. Norsk presse er overordnet mer forsiktig med å dekke kjente menneskers privatliv enn det pressen er i mange andre land, sier hun til Medier24.

– Det som taler mot publisering, er at også en statsminister har rett til et privatliv. Jeg tror de aller fleste vil være enig i at også en statsminister må få lov til å feste og danse med gode venner, sier Beverfjord.

Spredning på sosiale medier

Hun legger til noen argumenter for at de ville publiser en slik video.

– Eksempler på forhold som kan tale for publisering, er dersom allmenheten har interesse av å vite hvilke andre kjendiser som fester med statsministeren - dette handler om mulige bindinger - eller dersom statsministeren ved denne festingen bryter egne lover og regler. Det kan være dersom festingen skjer under en pandemi-nedstenging, eller dersom det foregår bruk av narkotika på festen, understreker Beverfjord.

Og fortsetter:

– Et tredje punkt som også må vurderes er hvorfor videoen spres på sosiale medier, og hvem som står bak spredningen. Spredningen av videoen kan også være en relevant sak i seg selv når det er statsministeren det er snakk om. Uansett vil en publisering av en slik video kreve at man setter dette inn i en kontekst. Dette er vurderinger som må gjøres grundig i hvert enkelt tilfelle.

Redaksjonssjef i Aftenposten, Jostein Ihlebæk, mener også en eventuell publisering må sees i kontekst.

– En slik video ville vekket den journalistiske nysgjerrigheten, men en festvideo av en statsminister er ikke nødvendigvis nyhetsverdig i seg selv. Det er konteksten videoen er tatt i, hvem andre som deltar i videoen og hva vi eventuelt finner ut journalistisk, som hadde vært avgjørende for hvordan vi hadde behandlet den, sier han til Medier24.

– Dette blir en teoretisk øvelse, men det er svært sannsynlig at vi ville lagt den til side, dersom vi ikke hadde avdekket andre forhold enn at statsministeren danser på fest, sier Ihlebæk.

Han forsvarer Aftenpostens dekning av saken slik:

– Vår omtale av Sanna Marin-videoen handler først og fremst om den offentlige skandalen i Finland og at den har drevet henne til å ta en test for å motbevise narkotikarykter. Jeg er nysgjerrig på hvordan de største finske mediene vurderte de første publiseringene. Hvordan videoen ble lekket og fikk spredning - og hvordan narkotikaryktene oppsto, er også veldig interessant, sier Ihlebæk.

NTB: Måtte verifisere innholdet

På spørsmålet om en eventuell publisering av en tenkt video med Støre, svarer visuell redaktør i NTB, Christina Dorthellinger, at selv om det er «svært hypotetisk» ville den ikke uten videre blitt formidlet.

Hun understreker at det måtte ha vært noe mer med videoen «enn at det var en statsminister på fest».

– Dersom NTB hadde mottatt en lignende video, der vi var sikre på opphavsperson, at vedkommendes troverdighet var vurdert og ikke minst at vi kunne verifisere innholdet, ville vi kanskje vurdert om den skulle legges i den lukkede bildebasen til påsyn for våre mediekunder. Men om det skulle skje, avhenger i høyeste grad av konsekvensene videoen eventuelt hadde og omstendighetene rundt den. Så det finnes ikke et svar med to streker under her, sier Dorthellinger.

NTBs nyhetsredaktør, Hilde Schjerve, understreker at redaksjonen ikke automatisk hadde laget en sak - selv om videoen lå tilgjengelig i deres bildebase.

– Vi ville gjort nødvendig journalistisk fotarbeid for å sjekke om innholdet i videoen kan ha offentlighetens interesse, men i utgangspunktet er ikke en video av en minister som danser, fester og drikker alkohol med venner på en privat fest, en sak for NTB, sier Schjerve til Medier24.

Hun poengterer likevel at det kunne bli aktuelt - hvis situasjonen ble lignende den i Finland, der Marin selv innkalte til pressekonferanse.

– Dersom SMK skulle kalle inn til pressekonferanse på grunn av ulike anklager, stiller saken seg annerledes. Det kan også være en «sak om saken» for NTB, for eksempel at videoen vekker sterke reaksjoner eller spres i sosiale medier, sier Schjerve.

Powered by Labrador CMS