Nyhetsredaktør i TV 2 Karianne Solbrække, redaksjonssjef i Dagbladet, Matias Ytterstad, nyhetsredaktør i Aftenposten Tone Tveøy Strøm-Gundersen, nyhetsredaktør i NTB Sarah Sørheim og nyhetsredaktør i VG Tora Bakke Håndlykken.
Foto: Alex Iversen ,TV 2/ Lars Eivind Bones/ Torill Henriksen
Tolga-kidnappingen: Derfor hadde mediene ulik praksis rundt identifiseringen
Flere mediehus gikk ut med navn og bilde på den kidnappede 20-åringen før han ble funnet, mens andre aldri gikk ut med det.
Søndag formiddag kom meldingene om at tre personer var utsatt for vold i Tolga kommune i Østerdalen.
Utover ettermiddagen ble det klart at én av personene, en 20 år gammel mann, var bortført, og politiet gikk ut med navn og bilde av den bortførte.
Sent søndag kveld ble mannen funnet, etter selv å ha tatt kontakt med politi og pårørende.
Flere medier gikk ut med navn og bilde av 20-åringen, men etter at mannen ble funnet i live, ble han igjen anonymisert.
Saken har fått stor oppmerksomhet den siste uken.
Medier24 har spurt de store mediehusene om, og i så fall hvorfor, de valgte å identifisere mannen, hvorfor de igjen nå har anonymisert han, og hvilke vurderinger de gjør i slike saker.
– Var i tvil
Nyhetsredaktør i TV 2, Karianne Solbrække, forteller at de gikk ut med mannens identitet etter nøye vurderinger.
– I denne saken ba både de pårørende og politiet om at vi publiserte navn og bilde. Det er likevel ikke gitt at vi identifiserer, men argumentet om at det var reell fare for liv og helse - gjorde at vi landet på den beslutningen. Vi tok samtidig beslutningen om at vi som utgangspunkt ville avidentifisere hvis han ble funnet i god behold, sier hun.
Solbrække påpeker at argumentet om fare for liv og helse da falt bort.
– Og hensynet til belastningen det er å være identifisert i en sak som denne, gjorde at vi tok en prinsipiell beslutning om å anonymisere - også i allerede publiserte artikler, sier Solbrække.
Hun legger til at slike vurderinger er krevende.
– På en side er mediene «historiens kladdebok», og det kan være riktig å la tidligere publiserte saker stå. I andre saker kan det være riktig å endre tilbake. Det finnes ingen fasit, så det er til sjuende og sist forskjellige omstendigheter i hver enkelt sak som vil tale for eller mot, sier hun og legger til:
– I Tolga-saken var jeg i tvil om vi skulle la allerede publiserte artikler stå uendret. Det mener jeg kan forsvares presseetisk, men valgte likevel å anonymisere.
– Naturlig å avidentifisere
Dagbladet publiserte også navn og bilde av 20-åringen.
Redaksjonssjef i Dagbladet, Matias Ytterstad sier til Medier24 at dette var etter at politiet i samråd med familien hadde gått ut med informasjon.
– Politiet ønsket hjelp og tips i saken, og vi publiserte navn og bilde for å bidra til å få ut viktig informasjon i det pågående arbeid, sier Ytterstad.
Han legger til at politiet ofte etterlyser personer av ulike grunner, og at hver eneste sak vurderes grundig
– Og ofte vurderer vi å ikke viderebringe denne informasjonen. Denne saken skiller seg ut fordi politiet opplyste at de hadde grunn til å tro at vedkommende var utsatt for en kriminell handling. Man må til enhver tid ta hensyn til en rekke ulike faktorer hver gang det framkommer ny informasjon i et sakskompleks. Svelvik-brannen i desember er et godt eksempel på nettopp dette, sier han og legger til:
– Etter at 20-åringen ble funnet, er det naturlig å avidentifisere ham - blant annet fordi det ikke skal utgjøre noen merbelastning for verken ham eller familien i ettertid.
– Hadde for lite informasjon
Aftenposten identifiserte ikke 20-åringen på søndag, da politiet gikk ut med navn og bilde.
– Vår vurdering da var at vi ikke skulle gå ut med det. Vurderingen bak det var at vi hadde for lite informasjon, sier nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm-Gundersen til Medier24.
Hun viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 om varsomhet ved identifisering.
– For oss er det ikke en vektlegger at politiet sender ut navn og bilde. Vi gjør vår egen vurdering, og i dette tilfellet ønsket vi ikke det. Det handlet først og fremst om at vi hadde for lite informasjon, og at situasjonen kunne endre seg, sier hun og legger til:
– Man skal være bevist på at det kan være kritikkverdige forhold til stede, og så lenge vi ikke vet det, er det viktig å holde litt tilbake, sier Strøm-Gundersen.
– Ville begrenset hva vi kunne skrive
NTB har heller ikke identifisert 20-åringen.
Nyhetsredaktør Sarah Sørheim sier til Medier24 at det var et bevist valg.
– Vi registrerte at politiet gikk ut med navn, bilde og en etterlysning. Men vi gjør våre egne vurderinger, og i denne saken var vår vurdering at vi hadde for lite informasjon om saken, sier hun og legger til:
– Å identifisere noen er noe man gjør for evigheten. Når navnet er ute, er det ute. Vi visste veldig lite om omstendighetene i saken, og det var uvisst hva som ville kommet frem senere om forholdene i saken. Da ville vi kommet i en situasjon hvor det ville begrenset hva vi kunne skrive, hvis vi hadde identifisert vedkommende.
Sørheim sier hun er komfortabel med beslutningen om å ikke gå ut med navn.
– NTBs etiske regelverk påpeker at vi ikke er pålagt å følge henstillinger fra politiet. Noen ganger sammenfaller de, men denne gangen gjorde de ikke det.
– Valgte å avvente
VG publiserte heller ikke navn eller bilde av 20-åringen. Nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, sier til Medier24 at det er ingen automatikk fra avisens side å publisere selv om politiet går ut med navn og bilde.
– Vi har et selvstendig ansvar for hva vi publiserer og vi skal som Vær Varsom-plakaten sier ta hensyn til hvordan vår omtale kan virke på ofre og pårørende. Flere redaksjoner valgte å navngi offeret, med gode begrunnelser for det, men vi valgte altså her å avvente.
Hun sier at avisens vurdering var at det var for lite opplysninger i saken.
– Omkostningene ved en offentliggjøring av navn og bilde til hele Norge er stor for en 20 år gammel mann, og vi opplevde ikke å ha god nok tilgang til politiets vurderinger rundt offentliggjøringen. Vi visste også for lite om sakens innhold på det tidspunktet til å publisere navn og bilde på offeret.
Hun legger til at det var mulig å lande på ulike beslutninger.
– Men vi tvilte oss til å avvente mer informasjon. Da 20-åringen kom til rette samme kveld som etterlysningen, var det selvsagt ikke aktuelt å gi mer opplysninger rundt hans identitet.
Så langt har politiet siktet og pågrepet tre personer i saken hvorav en har erkjent straffeskyld. Alle tre sitter nå varetektsfengslet.