Jeg er alvorlig bekymret for Distriktsdivisjonen i NRK. Når jeg ser på hvordan den drives og prioriteres, må jeg spørre:
Har de en ledelse som kjemper for ressursene? Er det noen som står opp mot Nyhetsdivisjonen i Oslo, som har en egen evne til å suge til seg både budsjett og oppmerksomhet?
Hvis man ikke vet hvor man skal, så er det ikke så viktig hvor man går, sies det.
Akkurat sånn føles det i distriktsdivisjonen, sier flere ledere til meg. Det er 1.000 ansatte der – tusen! – men hva sitter vi igjen med? Noen minutters TV-sendinger for et stadig eldre publikum, noen radiosendinger som drukner i kampen om folks tid, og en liten boks på NRK.no som opptil flere internt kaller «søppelkassa», får jeg opplyst. Det er også satsinger på dybdejournalistikk, men får den plassen den fortjener?
Det digitale avtrykket er nærmest ikke-eksisterende. Det bekymrer ikke bare meg, men en rekke ledere i distriktene jeg har snakket med.
Det hele roper på en digital strategi. En skikkelig én. For mens resten av NRK bygger muskler digitalt og posisjonerer seg for fremtiden, blir distriktskontorene sittende igjen med restene, sier en lederkilde i Distriktsdivisjonen. Journalistene der ute lager solid innhold hver eneste dag, men det drukner, sier flere. Ikke fordi det er dårlig, men fordi ingen ser ut til å ha en plan for hvordan det skal løftes fram.
NRK.no styres fra hele Oslo - til hele Oslo, sies det på desker langt unna hovedstaden. Litt på flås, men er det også litt sant?
Så sitter ledelsen der og snakker om digital omstilling. Men hva betyr det i praksis? Jo, det betyr at distriktskontorene får beskjed om å kutte enda litt mer, samtidig som de får høre at de må jobbe smartere, billigere og raskere. Når de ser hva som skjedde med Eivind Undrum Jacobsen – en leder som gikk på dagen etter å ha stått i flere stormer – så er det ikke rart at lokale ledere nå er redde for å ta grep.
For flere jeg har snakket med sier de føler at det ikke er verdt å stå i stormen. De tør ikke gjøre upopulære valg, for de vet ikke om divisjonsledelsen har ryggen deres når det virkelig trengs.
Og ærlig talt, hva skal man med ledere som ikke tør å lede? Det er distriktssjefenes jobb å ta tøffe valg, men det er divisjonsdirektørens ansvar å støtte dem når det blåser som verst. Er det ikke derfor de sitter der? Nå er flere ledere i distriktene, som jeg har hatt lange samtaler med, usikre på om de vil fortsette i NRK.
De ser mistillit, de ser uro, og de ser ingen retning.
Og retning er virkelig det distriktsdivisjonen trenger. Hva vil NRK med distriktskontorene?
Skal de bare være en symbolsk tilstedeværelse, eller skal de faktisk ha muskler til å drive journalistikk som når ut og engasjerer? Skal de fortsette å leve på et stadig mindre budsjett, eller skal de få ressurser til å lykkes digitalt? Det holder ikke å snakke om å utvikle det digitale tilbudet hvis det ikke følger penger og prioriteringer med.
Distriktsdivisjonen har et enormt potensial. De kjenner landet, de speiler samfunnet, og de forteller historiene som betyr noe for folk. Men akkurat nå settes de opp til å feile, sier to ledere. Ressursene går andre steder, de mener ledelsen vakler, og journalistikken deres havner nederst på prioriteringslista når distriktene måles opp mot Nyhetsdivisjonen, sier to.
Nå er det langt flere ledere i NRK. Også i distriktene. Det finnes garantert de som er uenige med mine kilder - og som er fornøyde med situasjonen. Men det er likevel verdt å merke seg at det er en misnøye der.
Hvis NRK mener alvor med å være til stede i hele Norge, må distriktene få en skikkelig plass i strategien. Ikke som en parentes, men som en kraft.
Og den kraften må ha ressurser, støtte og en klar retning.
Hvis ikke, er spørsmålet ikke hvor distriktsdivisjonen skal – men om den i det hele tatt har en framtid.
Distriktsdirektør Marius Lillelien: Hva vil du?
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
