Kutt, avgått redaktør og nedleggelse - NRK-toppen sto mellom støy og blanke ark

NRK har nylig varslet omfattende kutt: Men det er ikke den eneste stormen NRKs distriktsdivisjon har stått i det siste året.

Oppvasken etter «Ingen elsker bamsegutt» førte til advarsler og storopprydning i NRK. Lokalt i Trondheim har det vært storm rundt flere beslutninger ledelsen har tatt, og i forrige uke gikk regionredaktøren på dagen.

Samtidig har divisjonen nærmest vært delt i to i synet på hva man skulle gjøre med TV-tilbudet - og hva man skal gjøre istedenfor.

Medier24 har satt seg ned med Marius Lillelien for en prat om hvordan de skal legge målene for veien videre, og samtidig forberede seg på å bli færre ansatte.

Skryter av avgått leder

Under Lillelien er det 4 regionredaktører som igjen leder 13 distriktsredaktører. Det er også 4 programredaktører og 4 undersøkenderedaktører.

Forrige uke ble det kjent at regionredaktør i Midt, Eivind Undrum Jacobsen, får nye oppgaver.

Lillelien gjentar det han har sagt før, om at Undrum Jacobsen var den som kom til ham og ba om et møte for å ta en vurdering på veien videre. Lillelien sier de måtte se på hva som var best for NRK som organisasjon.

– Er det at han fortsetter, som også vil bære med seg at det vil fortsette å være støy, eller er det riktig tidspunkt å få inn en ny leder som kunne starte med blanke ark?

Undrum Jacobsen har blant annet fått kritikk for at han avsluttet NRKs samarbeid med Tore Strømøy, og for å ikke være nok til stede på Tyholt.

– Er jo dramatisk

I sistnevnte sak har Lillelien sagt at redaktøren «nyter stor tillit». Også nå skryter han av jobben Undrum Jacobsen har gjort, spesielt i arbeidet med nytt kontor i Trondheim. 

Da avgangen ble kjent sa flere distriktsredaktører at dette var et tap for divisjonen.

– Var det riktig å la han gå?

– Ja, vi kom fram til det sammen at det var riktig tidspunkt nå.

– Med en gang noen går på dagen, så høres det jo alltid veldig dramatisk ut. Hva slags signal sender det til resten av divisjonen når en regionredaktør forsvinner så brått?

– Jeg skjønner at det virker dramatisk å gå på dagen. En del av denne vurderingen var at hvis vi skal gjøre et skifte, så bør vi gjøre dette skiftet nå. Så en ny leder kan komme inn før flyttingen starter neste år.

Lillelien legger til at det var Undrum Jacobsen som ønsket at det skulle skje på dagen.

Jobbet tett sammen

Undrum Jacobsen skal fortsatt jobbe i NRK, trolig med teknologi. Timingen handler også om hvor man er i flytteprosessen, sier Lillelien. Arbeidet der skal fortsette, selv om man ikke vet hvor stor rolle den tidligere redaktøren skal ha i det.

– Har du støttet han godt nok i den stormen han har stått i?

– Det er vanskelig for meg å svare på om jeg har støttet han godt nok. Vi har jobbet veldig tett sammen, så jeg håper jeg har støttet han godt nok. Jeg vet i hvert fall at jeg har gjort alt jeg kunne for å være den støtten, sier Lillelien.

Foreløpig er nyhetsredaktør Nareas Sae-Khow blitt regionredaktør. 

– Hva er det du kommer til å kreve og forvente av den nye regionredaktøren i Midt?

– Det må vi komme tilbake til. Det blir rundt neste sving. For meg er det viktig nå, og de viktigste for oppgavene for Nareas, å få til det konstruktive samarbeidet fremover, bidra til at potensialet i flytteprosessen tas ut, og at vi leverer enda mer innhold som betyr mye for folk i deres hverdag.

For ordens skyld: Undrum Jacobsen er gjort kjent med at han omtales i denne artikkelen. Han har ingen kommentar.

Skal bruke nye verktøy

Og innholdet fra kontorene vil bli annerledes enn før. 

Fra nyttår slutter kontorene med TV-sending kl. 22:55.

Nå som sluttdato er satt, sier Lillelien man må anerkjenne at noen synes det er synd å legge ned noe de har vært gode på.

– Det er viktig å hele tiden presisere at det betyr jo ikke at radio og TV ikke er viktig lenger. Men vi gjør ikke jobben vår og vi klarer ikke å løse oppdraget vårt hvis vi ikke utvikler det oppdraget på digitale plattformer. 

Denne høsten har kontoret i Tromsø sett på hvordan de kan bruke ressursene annerledes på kveldstid. 

De skal blant annet jobbe mer med historiefortelling, og mer digitalt til nett. De skal utvikle nye format som kan brukes på flere plattformer.

– Nå blir sendingene våre mer et produkt av den løpende nyhetsoppdateringen, og vi oppsummerer nyhetsdagen for folk, enn at vi jobber inn mot de sendingene, forklarer Lillelien.

Sette egne mål

I to måneder på nyåret får alle distriktskontorene mulighet til å forme hvordan de best vil bruke ressursene. Lillelien sier alle skal sette sine egne mål.

– Kan man da få 13 distriktskontor som jobber ganske forskjellig?

– Nei, det kommer til å være en ganske tydelig felles innretning, sier han, og forklarer at kontorene har forskjellig kompetanse og er gode på forskjellige ting.

Han ramser opp hva kontorene må kunne levere på:

• Hendelsesnyheter fra sitt område
• Levere konstruktiv journalistikk
  
• Mer visuell journalistikk
• Nyheter, men også undersøkende journalistikk der det er laget grupper for det

– Det er å utvikle en enda større digital slagkraft. Det å fortelle historiene på en måte som når et bredt publikum og som oppleves som viktige for folk både i tematikk, men også i måten historien fortelles på.

Todelt oppdrag

Det er hard kamp om å få saken sin på fronten hos nrk.no. 

Lillelien sier det har vært viktig for dem å ha «DK-etasjen», en stripe på front der regionale saker dukker opp.

– Hvordan skal man balansere at man ikke baaare lager ting som skal nå høyt på fronten?

– Vi kan løfte en sak fra et lokalt perspektiv til et regionalt perspektiv, men også fra et regionalt perspektiv til et nasjonalt perspektiv.

Lillelien kaller det et todelt oppdrag – å både levere saker til de som bor på stedet du dekker, men også løfte noen av dem til å være for et nasjonalt publikum på nrk.no. Det første har vært vanskeligst å finne gode veier med regionalt stoff på egne digitale plattformer. 

– Det har jo vært litt av akilleshælen vår egentlig. Og det er noe vi jobber med nå, derfor er etasjen med «innhold fra ditt område» en viktig start, men det er bare en start sier han.

Må kutte i folk

NRK må spare inn 200 millioner kroner i 2025. 

Distriktsdivisjonen har et budsjett på litt under 900 millioner kroner.

– Akkurat hvor mye det blir, det vet vi ikke på kroner og øre ennå, men det blir rundt 25 millioner som vi skal kutte neste år.

Over 90 prosent av budsjettene deres er personalkostnader, forteller han. Derfor er det der det er størst mulighet for å kutte. 

Han sier de også skal se på om de kan kutte i reisebudsjett, og om det er noen konkrete titler de skal slutte å lage.

– Først og fremst handler det om at vi må bli færre, og se om det er noen oppgaver vi også kan ta bort når vi blir litt færre.

Vil merkes

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen har sagt de skal prøve å skjerme tilbudet ut til publikum i størst mulig grad. 

Lillelien sier publikum kommer til å merke det i hans divisjon.

– Hvis det bare blir litt færre mennesker i redaksjonene, så vil det kanskje umiddelbart ikke være fullt så tydelig og synlig at det går utover publikum. Men i det lange løp så blir det jo det, fordi det blir færre journalister å dekke landet med.

– Men vi skal komme oss gjennom dette.

Han får spørsmål om hva han vil med distriktsdivisjonen. Da ramser han opp å være til stede i hele landet, utvikle demokratiet, være relevante, løfte debattene og binde Norge sammen.

– Hvis jeg kan si det i én setning, så er det å bidra til at folk i Norge forstår hverandre litt bedre.

Har du tips til meg i denne saken? Eller andre saker jeg bør skrive om?

Kristine Sterud

Journalist, Medier24

Hei! Jeg heter Kristine, og har jobbet i Medier24 i tre år. Jeg har blant annet skrevet om hva som rører seg i NRK, ståa i Dagbladet og hemmelighold under valg i Norsk Journalistlag. Tar gjerne imot tips og innspill til saker!

Mobil / Signal: 95862820

Send meg en e-post: kristine@medier24.no