Det måtte være sant, for en statsråd hadde sagt det.
«Regjeringspartia avslørte laurdag at dei lovar å bygge Nordhordlandstunnelen på E39 ferdig innan seks år», står det skrevet på NRK.no. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) og stortingsrepresentant Marte Mjøs Persen (Ap) var de heldige som fikk «lekke» gladnyheten fra Nasjonal transportplan under en uke før alle skulle få lese hele dokumentet.
Og da dokumentet kom, kunne alle få lese at regjeringen ikke lovet å bygge Nordhordlandstunnelen ferdig innen seks år.
Dagen før Toppe slurvet litt på pressetreffet, var de litt høyere herrer finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i samme fylke for å «lekke» at de skal bygge ny vei og bane mellom Arna og Stanghelle. Etter at de bare kort og smilende hadde sagt at prosjektet skal bygges, ble publikum – fullt av vanlige, engasjerte folk – utålmodig: Men når? For innbyggerne har vært med på denne leken før. «Så raskt det lar seg gjøre», svarte Vedum.
«Men dato?», spurte den anonyme helten fra folkehavet på Arna stasjon.
Komisk
Vi kan jo først dvele litt med hvor komisk det hele er. Nasjonal transportplan er ferdig forhandlet, skrevet og korrekturlest og sendt til trykkeriet. Men siden det kan ikke offentliggjøres før kongen har fått sett det i statsråd fredag før påske, må heller gladsakene liksom uformelt porsjoneres ut i media.
Pressetreff, kalles det gjerne. Det er ikke Samferdselsdepartementet som inviterer, bare noen politikere som sier «møt opp på Arna stasjon i morgen, blunk blunk».
Der kommer journalister, aktivister og ordførere for å høre på noen politikere som sier akkurat så mye som de må for å få oppslaget, og ellers så lite som de kan. For egentlig skal ikke stortingsrepresentant Marte Mjøs Persen vite dette. Og egentlig skal ikke finansministeren si noe om en stortingsmelding før kongen har fått den i statsråd.
Og så var det hierarkiet, da. Kjøttvekten bestemmer hvem som får lekke hvilke saker.
Et dyrt prosjekt, som for eksempel 23 milliarder til dobbeltspor mellom Råde og Fredrikstad, det annonserer samferdselsministeren, finansministeren og statsministeren til NRK. Nordhordlandstunnelen, den tok de to lokale toppolitikerne Persen og Toppe.
Mens E16 Hylland-Slæen, den ble annonsert i Sogn Avis av stortingsrepresentantene Torbjørn Vereide og Alexander Øren Heen, illustrert av en selfie fra stortingskontoret.
«Fullfinansiert» og «så snart som mulig»
I lekkasjene som kom i forkant av NTP, var det to uttrykk som gikk igjen: Prosjektene var «fullfinansiert» i NTP, og de skal bygges «så snart som mulig».
Det høres fint ut, men det betyr i realiteten veldig lite.
Det har etter hvert blitt kjent for folk at NTP skiller mellom «første seksårsperiode» og «andre seksårsperiode», og at hvis prosjektet ditt er i sistnevnte kategori, så har du egentlig ingen grunn til å juble.
I denne NTPen finnes ikke noe «andre seksårsperiode». Det finnes første seks årene, og så finnes det Statens vegvesens planportefølje. Noen prosjekter er prioritert for den første perioden. Resten skal gjennomføres i løpet av 12 år.
Av totalt 32 prosjekter hos Statens vegvesen, er det bare 8 som er prioritert i første seksårsperiode.
De resterende 24 prosjektene er det regjeringen vil kalle fullfinansiert i planporteføljen til Statens vegvesen. Gitt at prosjektene holder budsjettet og Vegvesenet får tilført den planlagte summen i året, så skal dette gå opp.
Dette nye skillet der «siste seksårsperiode» ikke lenger er dødens dal, vet jeg ikke om er bra for samferdselspolitikken, men det er åpenbart bra for regjeringen, som fikk det lettere å selge inn gladsaker.
Men samferdselsprosjekter blir gjerne dyrere enn planlagt. Ting kommer i veien, kan man si.
De fleste av disse prosjektene har ikke vært gjennom alle rundene med kvalitetssikring eller en ferdig reguleringsplan; det er fremdeles hindre igjen som kan gjøre den prislappen høyere.
Så da sier regjeringens folk «så snart som mulig». De vet bare ikke hva som er mulig.
Det er viktig å huske hva en transportplan faktisk er. Dette er mindretallsregjeringens ønskede prioriteringer for de neste 12 årene. Det er ikke en bindende plan, og den har ikke blitt vedtatt med et flertall på Stortinget. Den er definitivt viktig, for den legger føringer for hva transportetatene skal jobbe med, men den er ingen garanti.
I løpet av perioden NTP skal dekke (2025-2036), skal vi også avholde stortingsvalg fire ganger. Det blir neppe Jon-Ivar Nygård som får klippe snoren ved den nye tunnelen til Stanghelle. Han skal være heldig om han får være med på åpningssalven.
Har sett det før
Flere artikler bærer heldigvis preg av at noen journalister ikke vil la seg bruke til å skrive pressemeldinger for partiet.
«Ny tunnel mellom Hylland og Slæen er inne i Nasjonal transportplan. Igjen», lød for eksempel ingressen i artikkelen Sogn Avis-redaktør Arve Uglum skrev.
Men mange andre steder forsvinner nyansene, og man må langt ned i brødteksten for å skjønne at ingenting er endelig bare fordi det står i NTP.
I det hele tatt er eksemplene mange på overskrifter og ingresser som er så himmelropende positive og unyanserte at regjeringens spinndoktorer må ha jublet minst like mye som de lokale innbyggerne.
Og siden NRK laget en så fin oversikt over alle lekkasjene, er det NRK som er kilden til eksemplene på dette:
Tittel: Bergen får ny innfartsåre frå nord – regjeringa lovar milliardveg i Nasjonal transportplan
Ingress: Regjeringspartia avslørte laurdag at dei lovar å bygge Nordhordlandstunnelen på E39 ferdig innan seks år. Tiår med rushkøar og alvorlege ulukker på Bergens innfartsåre kan vera over.
(Det viste seg altså å være feil, prosjektet er ikke prioritert i første seksårsperiode)
Tittel: Lover 38,9 milliarder kroner – regjeringen vil bygge ny E16 og ny jernbane raskt
Ingress: «Dødsveien» og svingete, rasutsatt jernbane får gigantisk pengeløfte i Nasjonal transportplan. Samferdselsministeren vil ha byggestart innen ett eller to år.
(«Vil ha»? Fint at statsråden ropte det ut på et pressetreff, men selve dokumentet sier ingenting om byggestart innen ett til to år.)
Tittel: Mistet samboeren i ulykke på E134 – nå er han glad for at veien prioriteres i NTP
Ingress: E134 mellom Vindafjord og Etne har blitt preget av dødsulykker og andre farlige situasjoner. Nå setter regjeringen av 2,4 milliarder kroner til en del av strekningen.
(Regjeringen lover bare å bygge strekningen Bakka-Mo, ikke Bakka-Solheim, som har vært ønsket. Ulykken det refereres til, skjedde attpåtil på den strekningen som regjeringen ikke skal fikse.)
Det finnes ikke et eneste innholdsmarkedsføringsbyrå som kunne gjort jobben bedre for regjeringen.
Stille de riktige spørsmålene
Jeg er ikke den første som blåser ut om tradisjonen med lekkasjer i forkant av statsbudsjett og NTP. Enhver opposisjon hater når regjeringen kan smile i media uten kontekst. Det er lett å skryte av en økt budsjettpost når du ikke nevner hvilken du har kuttet.
Jeg vil heller ikke argumentere for at pressen ikke skal lage sakene. Selv om informasjonen som blir delt bare er halvveis, er nyhetskriteriene definitivt innfridd når statsråden bekrefter hva som står i NTP.
Jeg kan derimot håpe på at en viss skam-kultur skal vokse seg fram i politiske kretser, så dette sirkuset etter hvert kan tones ned, i alle fall bort fra det parodiske og over i det lettere problematiske.
Det man derimot kan forvente av pressen, er å stille de riktige spørsmålene og ta med de nødvendige forbeholdene. Som Kjersti Toppe-sitatet fra Nordhordland viste: Det er ikke gitt at selv en utsendt barne- og familieminister vet inn og ut på planporteføljen til Statens vegvesen.
Uttalelser uten konkrete dokumenter kan ikke tas for god fisk.
Det krever også kunnskap fra journalistene. Og samferdsel er ikke alltid lett. Det gjelder for eksempel å skjønne at Bakka-Mo er deler av Bakka-Solheim, vite at en reguleringsplan ennå ikke er landet eller KS2 ikke avsluttet, eller huske at det bør nevnes at det også er en betydelig bompengeandel.
Sånne ting som gjerne ville stått i et formelt dokument fra regjeringen, men som ikke blir informert om når politikerne bare vil ha gladsaken.
Det man bør forvente fra regjeringen i en sånn sak, er at de rydder i terminologien og gjør det forståelig for folk.
Jeg vet ikke om Jon-Ivar Nygård har hatt noen uformelle pressetreff eller lignende i forkant, men mye tyder på at den språklige endringen fra «andre seksårsperiode» til «planportefølje» ikke akkurat var veletablert blant landets lokalavisjournalister før stortingsrepresentantene brått sto i rundkjøringen og snakket inn i diktafonen.
Regjeringen kan bidra med mer åpenhet. I stedet for å svare «vente til freddan» når de får spørsmål om detaljer, kan de faktisk gi mer informasjon. Det er opp til dem. Hvis de ikke er villige til det, bør journalistene få usikkerheten tydeligere fram.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
